Hjem
icon

Jordskifteloven

Eldre dame nyter en kaffe i parken med hunden sin.

Jordskifteloven er loven om fastsetting og endring av eiendoms- og rettighetsforhold på fast eiendom m.m. Formålet med loven er å tilrettelegge for hensiktsmessig og rasjonell utnyttelse av fast eiendom og ressurser til det beste for eiere, rettighetshavere og samfunnet. Jordskifteloven skal legge til rette for rettferdig, forsvarlig, rask og tillitsskapende behandling av saker for jordskifteretten.

Viktige forhold du trenger å vite om jordskifteloven:

Hva er virkeområdet for jordskifteloven?

Jordskifteloven gjelder for fast eiendom og rettigheter knyttet til fast eiendom, vassdrag og sjø i Norge, så lenge dette ikke er regulert gjennom andre lover.

Kongen har myndighet til å fastsette at loven helt eller delvis skal gjelde for Jan Mayen eller Svalbard, og dermed fastsette særskilte tilpasninger.

Hvilke saker går under jordskifteretten?

Jordskifteretten kan behandle saker om følgende:

  • Jordskifte: Endre eiendommer og rettigheter for å skape mer tjenlige eiendomsforhold
  • Etablere lag og driftsselskap
  • Fordele planskapt netto verdiøkning
  • Fastsette innholdet i eiendomsforhold og rettigheter
  • Grensefastsetting
  • Skjønn og andre avgjørelser etter andre lover

De som eier fast eiendom eller har bruksretter til fast eiendom kan kreve sak for jordskifteretten.

Offentlige myndigheter og andre tiltakshavere med hjemmel til å ekspropriere til tiltak og anlegg kan kreve jordskifte etter kapittel 3.

Det er ikke mulig å fraskrive seg retten til å kreve sak.

Saksbehandlingsregler i jordskifteloven

Jordskifteloven har egne saksbehandlingsregler for saker som går for jordskifteretten. Jordskiftelovens saksbehandlingsregler følger jordskiftelovens kapittel 6. Til sammenligning behandles sivile saker i de ordinære domstolene etter tvistelovens prosessregler.

For å kreve sak for jordskifteretten sendes kravet med en beskrivelse av hva man ønsker behandlet til jordskifteretten. Jordskifteretten sender det til forkynnelse for de andre partene i saken. Den som krever sak kalles rekvirent, øvrige er parter.

Kravet sendes den jordskifteretten som har virkeområde der eiendommen ligger.

Normalt vil jordskifteretten planlegge behandling av saken. I tillegg foretas det en saklig og geografisk avgrensning av saken. I bestemte tilfeller kan jordskifteretten gå utenfor den geografiske avgrensningen, men de kan i ingen tilfeller gå lenger enn det som er nødvendig for å rette de utjenlige forholdene.

Vanligvis innkalles det til et saksforberedende rettsmøte via telefon eller fysisk oppmøte. Hvis det foreligger en tvist i saken, må den avgjøres i hovedforhandling og dom før resten av saken fortsetter. I slike tilfeller vurderes det om rettsmekling er hensiktsmessig.

Jordskifteloven blir oppfattet av mange som mer forbrukervennlig, til tross for at loven kan oppleves som lite tilgjengelig uten spesifikk kompetanse på området.

Jordskiftelovens regler for sakskostnader

Hver enkelt sakstype har egne regler for betaling av sakskostnader og gebyr, jf. jordskifteloven kapittel 7.

I saker som omhandler rettsutgreiing, grensefastsetting og jordskifte fordeles sakskostnadene etter hvilken nytte partene har av saken. Bakgrunnen er at saken ikke defineres som en «tvistesak». Formålet til jordskifteloven er å tilrettelegge for bedre eiendomsforhold. Det vil dermed ikke være en «vinner» eller «taper» i tradisjonell forstand.

Dersom det blir avsagt dom i en tvist, vil de ordinære sakskostnadsreglene gjelde.

I saker som går som skjønn gjelder saksbehandlingsregler og sakskostnadsregler i skjønnsprosessloven, så lenge skjønnet ikke er en del av jordskiftesaken.

Får du dekket kostnader til advokat?

Vanligvis har du mulighet til å få dekket utgifter til advokat gjennom hytte-, villa-, landbruks- eller innboforsikring. Forutsetningen er at det foreligger en tvist. Da vil forsikringsselskapet i utgangspunktet dekke 80 % av advokatkostnadene.

Dette kan Codex Advokat bistå deg med

  • Vurdere hvilke virkemidler i jordskifteloven som kan løse ditt problem.
  • Vurdere om vilkårene for jordskifte er oppfylt.
  • Vurdere om det evt. er bestemmelser i andre lover som er bedre egnet til å løse ditt problem.
  • Vurdere hvilke løsninger som kan være utgangspunkt for en minnelig løsning.
  • Forhandle om minnelige løsninger.
  • Kreve sak for jordskifteretten.
  • Møte i jordskifteretten.
  • Vurdere evt. anke dersom resultatet i jordskifteretten ikke var som ønsket.
  • Gjennomføre ankeforhandlinger.

Har du spørsmål knyttet til jordskifteloven? Snakk med oss.