Nyhetsbrev
Jussen påvirker liv og relasjoner. Nyhetsbrevet handler om privatrettslige utfordringer, som familie, skatt, hjem, arbeid, og ulykke/personskade.
Vi produserer jevnlig innhold for deg, i form av artikler, video og podkast.
Har du spørsmål angående fast eiendom eller rettigheter til fast eiendom? Behandler jordskifteretten saker om veirett? Denne artikkelen forklarer hva jordskifteretten gjør, hvilke saker som behandles og andre nyttige spørsmål angående jordskifteretten og saker for jordskifteretten.
Viktige forhold du trenger å vite om jordskifte:
Jordskifteretten er en særdomstol. Særdomstolen behandler saker knyttet til fast eiendom og rettigheter til fast eiendom. Særdomstol betyr at det kreves positiv hjemmel for at særdomstolen kan behandle en sak.
Jordskiftelovens formål er å tilrettelegge for effektiv og rasjonell utnytting av fast eiendom og ressurser til beste for eiere, rettighetshavere og samfunn.
I Norge finnes det flere jordskifteretter. Jordskifterettene har jordskiftedommere som behandler sakene og ingeniører som bistår med landmåling, teknisk arbeid og kart.
Jordskifteretten blir regulert av jordskifteloven, men har også til å behandle enkelte sakstyper etter andre lover.
Saker som behandles av jordskifteretten deles i rettendrende saker (det tradisjonelle jordskifte), rettsfastsettende saker (f.eks. grensegang), urbant jordskifte (fordeling av planskapte verdier) og skjønn.
Grunnlaget for en sak for jordskifteretten er det uklare eiendoms- og rettighetsforhold som kreves løst.
En ren tvist skal ikke være utgangspunktet for en sak for jordskifteretten. I de ordinære domstolene foreligger det alltid en tvist.
Eksempel: En sak som omhandler privat vei i jordskifteretten, kan enten handle om å fastslå innholdet i veiretten, utarbeidelse av regler knyttet til bruken av veien eller innkjøp i eksisterende vei. Dersom det er uenighet mellom brukerne av veien om hvorvidt det foreligger veirett, er dette en underliggende tvist som vil bli behandlet i saken.
Hvis eiendomsgrensen er uklar eller omtvistet kan det tas ut sak om grensefastsetting for jordskifteretten. Jordskifteretten tar stilling til hvor grensene går, og måler opp eiendommen.
Tingretten har ikke kompetanse til å fastsette eiendomsgrenser.
Tingretten kan behandle saker som gjelder eiendomsretten til arealer eller tolkninger av tidligere inngåtte avtaler om grenser. Jordskifteretten kan bare behandle tvister om eiendomsrett som et underliggende rettsforhold, hvis det er nødvendig for å avgjøre saken.
Jordskifteretten har særlig fagkompetanse innenfor eiendom, som ofte gir et godt grunnlag for partene til å finne praktiske løsninger.
Jordskifteretten behandler saker innenfor fire saksområder:
Saker for jordskifteretten deles inn i rettsendrede og rettsfastsettende saker i tillegg til skjønn.
Rettsendrende saker innebærer at jordskifteretten kan endre utjenlige eiendomsforhold eller rettighetsforhold ved eiendommer.
Rettsfastsettende saker er typisk rettsutgreiing og grensefastsetting. Her fastsetter og klargjør jordskifteretten hva som er gjeldende eiendoms- og rettighetsforhold.
Dette er noen eksempler på hvilke saker jordskifteretten behandler.
Jordskiftelovens vilkår for rettsutgreiing er at det må foreligge sameie eller sambruk mellom eiendommer.
Et sameie er eiendom som eies av flere personer eller at eiendommen er i et realsameie.
Sambruk foreligger når to eller flere eiendommer bruker samme areal, f.eks. en vei. Det er krav om sambruk mellom eiendommer.
Jordskifteloven kan også fastsette grensene for fast eiendom eller grensene for en rettighet.
Det er tilstrekkelig at grensen er uklar.
Jordskifteretten kan ikke gjennomføre en sak om grensefastsetting hvis grensene ikke er uklare eller omtvistet. Da er vilkårene ikke oppfylt.
Det kan være vanskelig å finne ut hvor grensene går, eiendommen kan ha blitt opprettet for lenge siden hvor grensebeskrivelsene var annerledes enn i dag. Det ble ofte brukt kjennetegn i naturen, slik at endringer i naturen og dermed av grensemerkene kan ha forandret seg over tid.
Jordskiftelovens kapittel 5 regulerer hvilke saker som kan avgjøres etter skjønn. Ofte er dette saker knyttet til rådighetsinnskrenkninger eller ekspropriasjon. Her kan blant annet jordskifteretten ta en vurdering om hvilket pengebeløp som skal fastsettes som erstatning.
I tillegg kan jordskifteretten holde skjønn i saker etter andre lover. Dette gjelder blant annet servituttloven, nabogjerde, veirett, beiteskade mm.
01.12.22
Strømprisen har skutt i været den siste tiden. Mange boligsameier og borettslag har økt felleskostnadene som følge av økte kostnader. Mange av utleierne har også lån på utleieleilighetene, noe som medfører høyere rentekostnader. Som en følge av dette blir det mer aktuelt å regulere husleien. Det er likevel ikke fritt frem. Adgangen til å justere husleien er strengt regulert i husleieloven og utleier må forholde seg til dette. Husleien kan reguleres etter to grunnlag.
26.08.21
Vi tok en prat med Elise på eiendomsavdelingen om hva som er viktig for henne på jobb og utenfor jobb.