Nabotvister og nabo­konflikter

Dette får du vite om nabotvister:

• Nabotvist: Hvem ansees som nabo?
• Naboloven: Tålegrensen mellom naboer
  • Skade eller ulempe på eiendommen
  • Unødvendig skade eller ulempe
  • Forventbar arbeid
• Naboklage
  • 3 tips ved naboklage

Nabotvist: Hvem ansees som nabo?

Hvem som ansees som nabo beror på en vurdering av hvorvidt eiendommen blir påvirket av det arbeidet som skaper skade eller ulempe.

Dersom aktiviteten som skaper skade eller ulempe strekker seg lengre enn til den andre siden av tomtegrensen, vil forholdet falle innenfor granneloven. Derfor kan forhold som strekker seg lengre enn tomtegrensen ansees som naboforhold.

• Les mer om: Eiendoms­rett

Naboloven: Hva er tålegrensen mellom naboer?

Naboer må tåle en del, men det finnes en tålegrense i naboforholdet. Denne kommer frem i naboloven § 2. Den lyder slik:

«Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom»

Derfor kan man kan si at tålegrensen er passert når det oppstår en urimelig eller unødvendig tilfeller som er til skade eller ulempe. I de neste avsnittene skal vi gå gjennom hva som er skade og ulempe på eiendommen, og hva som kan ansees som urimelige eller unødvendige tilfeller.

En eiendom også kan ha både positive og negative servitutter. Dette innebærer enten rettigheter eller begrensninger knyttet til en eiendom. Servitutter kan legge føringer for samarbeidet mellom naboer.

Obs!
Det er viktig å poengtere at det må finnes en årsakssammenheng mellom arbeidet på naboeiendommen, og den skaden eller ulempen dette har medført.

• Les mer om: Naboloven
• Les mer om: Servitutter på eiendom
• Les mer om: Tomtegrenser - Din Guide

Hva er skade og ulempe på eiendommen?

Skade innebærer materielle skader på eiendommen som skyldes forhold på naboeiendommen.

Eksempel:

• Sprekker i grunnmuren som følge av sprengning på naboeiendommen
• Skader på person som følge av røyk og lukt

Ulempe innebærer negative, ubehagelige og uønskede forhold som støy, røyk, lukt eller fravær av estetikk.

• Les mer om: Hekk mot nabo: Hva sier loven?
• Les mer om: Naboens trær – kan du kutte dem?

Hva er unødvendig skade eller ulempe på eiendommen?

Unødvendig skade eller ulempe på eiendommen kan være:

• Tiltak som har til hensikt å plage naboen

• Tiltak som i utgangspunktet er nyttige, kan også være unødvendige dersom det kunne vært unngått ut fra en vurdering av hva som er teknisk og økonomisk mulig

Eksempel:

Dersom det ved bygging av vei hadde vært teknisk og økonomisk mulig å bygge en støyreduserende skjerm mens arbeidet pågikk, vil støyulempene arbeidet medfører ansees som unødvendige dersom det ikke ble bygget en støyskjerm.

• Les mer om: Måke snø over til naboen - er det lov?

Urimelig skade eller ulempe: Er arbeidet naboen foretar seg å forvente?

Dersom arbeidet naboen gjennomfører er til skade eller ulempe, oppstår det en vurdering om ulempene var forventbare for naboen da vedkommende flyttet til stedet.

Saker som ofte skaper problemer er ulemper som inntreffer flere år etter at man har flyttet til området. Spørsmålet er om det var å forvente at man ville bli utsatt for slike ulemper ved å etablere seg på det aktuelle området. Eksempler på dette kan være dersom det allerede var planlagt store byggeprosjekter i området før man flyttet dit.

Naboklage: Hvordan går du frem?

Svært mange av oss må i det daglige forholde oss til naboer, og det kan ofte være vanskelig å vite når du kan klage på naboene, og hva du må finne deg i. Det kan i tillegg være utfordrende å vite hvordan du skal gå frem dersom det er noe du vil klage på. Dette avsnittet handler om generell klage til en nabo, fra første gang det er noe du ønsker å klage på og hva du bør gjøre videre.

Man må tåle støy fra nabo, men hvis du likevel ønsker å klage, kan det være fint å følge en viss fremgangsmåte.

3 praktiske tips ved naboklage

1. Først og fremst er det et godt råd innledningsvis å ta opp det du ønsker å klage på med naboen på en høflig måte. Ofte vil dette gjøre at problemet løser seg.
   
   
2. Etter at du har forsøkt å henvende deg direkte til naboen uten at situasjonen har blitt noe bedre, kan du, dersom du bor i et eierseksjonssameie/borettslag, kontakte styret. Hvis du ikke bor i et sameie, kan den andre henvendelse til naboen uansett være skriftlig, og noe mer formell enn den første henvendelsen. I den skriftlige klagen er det viktig å være konkret, samt tydelig få frem hva du klager på:
   
   
   1. Få frem eventuelt tidspunkt for det du klager på. Om det eksempelvis gjelder støy er det viktig å få frem når på døgnet dette er, om det er på dag- eller nattestid
      
      
   2. Beskriv problemet så godt du kan
      
      
   3. Få frem hvem du mener står bak det du klager på
      
      
   4. Husk å få med hvem du er og hvor du bor
      
      
   5. Få med du har forsøkt å ta opp forholdet med naboene en gang tidligere
      
      
   6. Er det noen spesielle omstendigheter som tilsier at det du klager på er ekstra belastende for deg, så få med det. Dette kan for eksempel være at dere nettopp har fått barn, men har naboer som liker å feste. Noe annet kan være om du har en spesiell sykdom og derfor har behov for ro hjemme på dagtid eller liknende.
      
      
3. Dersom det ikke løser seg etter dette, lønner det seg ofte å få bistand av en dyktig advokat med erfaring innenfor feltet.

Obs!
Ofte vil du ha krav på å få dekket inntil 80% av kostnadene til advokat under din innboforsikring.

Har du spørsmål knyttet til nabotvist? Snakk med oss.