Privat Bedrift Bærekraft
Hjem
icon

Naboloven forklart - Hva er lov?

naboloven

Det er flere faktorer som kan være en kilde til konflikt i naboforhold. Formålet med naboloven er å opprette en tålegrense. Ved å lovfeste en slik tålegrense åpner naboloven for at det kan gjøres konkrete vurderinger der ulike hensyn trekkes inn i vurderingen av hva en nabo kan eller ikke kan foreta seg.

Dette får du vite om naboloven:

Hovedbestemmelsen i naboloven

Hovedregelen fremgår av naboloven § 2. Lovbestemmelsen fastslår at det er forbudt å ha, gjøre eller sette i gang noe som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe på naboeiendom. Inn under ulempe anses også de tilfeller når noe må anses som farlig.

Hva anses som unødvendige tiltak?

Tiltak og virksomhet regnes som unødvendige når tiltaket utelukkende har til hensikt å sjikanere naboen. Tiltak uten fornuftige formål kan også regnes som unødvendige selv om de ikke nødvendigvis medfører en ulempe.

Hva anses som fornuftige tiltak?

Fornuftige tiltak kan også regnes som unødvendige i de tilfeller de gjennomføres på en måte som medfører unødvendig skade eller ulempe for nabo.

Vurdering av tålegrensen

Vurderingen av hvilke tiltak og virksomheter som må regnes for å være urimelige må avgjøres etter en konkret skjønnsmessig vurdering. Vurderingstemaet er om nabolovens tålegrense må anses som overtrådt. Det er ulike momenter som legges til grunn i den sammensatte vurderingen, herunder hva som er påregnelig etter forholdene og om tiltaket/virksomheten er verre enn vanlige bruks- eller driftsmåter på stedet.

Til tross for at tiltaket/virksomheten er påregnelig eller vanlig etter forholdene på stedet, kan det likevel regnes som urimelig i de tilfeller der det påvirker forholdene på en særlig inngripende måte. Hva som er særlig inngripende må vurderes ut ifra hva som er påregnelig på eiendommen.

Særbestemmelser i naboloven

I tillegg til nabolovens hovedregel i § 2, er det en rekke særbestemmelser som behandler temaer som har vært typiske kilder til konflikt mellom naboer. Nedenfor følger en opplisting av de mest relevante konflikttypene:

– Trær

Utgangspunktet i naboloven er at det ikke er lov til å ha trær som er til skade eller særlig ulempe for naboen. Unntaksvis kan dette tillates, dersom treet er av særlig betydning for eieren eller naturmangfoldet på stedet. I disse tilfellene må tålegrensen vurderes konkret.


Det oppstår ofte spørsmål om hvorvidt et tre kan kreves fjernet eller ikke. Naboloven inneholder en bestemmelse som innebærer at trær, grener og røtter som stikker inn på eiendom A – og som er til vesentlig skade eller ulempe for eiendom A – kan eieren av eiendom A kutte av etter grenselinjen og tilegne seg (altså trevirket/veden). For tre og grener (men ikke røtter), gjelder imidlertid denne retten kun når eieren av eiendom A på forhånd har varslet eieren av eiendom B om kuttingen og eieren av eiendom B ikke selv har kuttet og fjernet trevirket/veden innen rimelig tid etter å ha mottatt varselet.

Naboloven har videre en særregel knyttet til reguleringen av treets høyde, som fastslår at dersom et tre står nærmere enn 1/3 av treets høyde, og eieren av treet ikke har en spesiell grunn til å beholde treet, kan man kreve det fjernet. Ved ulovlig felling av naboens tre, vil konsekvensen kunne være bot og erstatning til naboen.

– Hekker

Nabolovens bestemmelse om hekker fastslår at hekk som er lavere enn 2 meter er lovlig. I likhet med bestemmelsen om trær, har naboen krav på å få lovstridige hekker rettet. Dersom hekken er å regnes som et nabogjerde dekkes ikke dette tilfelle av naboloven.

I noen tilfeller vil retting av høyde på hekk ikke kunne kreves dersom rettingen medfører utlegg eller tap av et omfang som står i misforhold til hva det koster naboen å ha hekken stående. Likevel må eier av hekk ikke kunne legges nevneverdig til last for hekkens karakter, samt være villig til å yte et vederlag som ikke kan være mindre enn naboens skade eller ulempe ved å ha hekken stående.

– Graving, bygging og sprengning

Naboloven har et forbud mot å sette i gang med graving, bygging, sprengning eller liknende uten å sørge for tilstrekkelig tiltak mot ras, risting, signing, steinsprut, lufttrykk og liknende på naboeiendommen. I disse tilfellene vil det også kunne kreves retting fra naboeiendommen med mindre det oppstår misforhold mellom tapet ved retting og naboens fortjeneste med retting – forutsatt at naboen ikke kan lastes for bebyggelsen, og samtidig tilbyr vederlag som ikke er mindre enn skaden eller ulempen.

Det finnes en tilleggsbestemmelse i naboloven som sier at tiltakshaver til tross for skade eller hemming på naboeiendom ved lovlig graving, bygging, sprengning, osv., kan fortsette med tiltaket mot vederlag. Tiltaket kan likevel ikke være urimelig, og det kan ikke medføre større skade for naboen enn vinning for tiltakshaver.

– Støy, lukt osv.

Problematikk rundt støy og lukt er ikke særskilt regulert i naboloven. Likevel betyr ikke dette at det er en mindre kilde til konflikt enn ovennevnte punkter. I likhet med alle andre faktorer som utfordrer tålegrensen i naboforhold, og som ikke er særskilt behandlet i naboloven, så reguleres disse etter den generelle hovedregelen i naboloven § 2.

Når det gjelder støy og luktproblemer, kreves det at plagene er av en mer vedvarende karakter for å rammes av naboloven. Bjeffing fra hund er antakelig ikke i strid med naboloven, mens å drive hundeoppdrett kan kanskje være det, forutsatt at støyen er unødvendig eller urimelig. Tilsvarende vil sterkt luktforurensende virksomheter, som for eksempel en svinefarm, kunne være i strid med naboloven § 2.

  • Les mer om: Nabostøy: Hvor mye støy må du tåle?

– Nabogjerder

Naboloven suppleres også av nabogjerdeloven når det gjelder hva som er tillatt å gjøre mellom naboer.

I de fleste tilfeller har en som nabo rett til å sette opp et gjerde, for egen regning, så lenge gjerdet ikke er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for naboeiendommen. I visse tilfeller har en også plikt til å sette opp gjerde.

Velger en å sette opp gjerdet skal det settes opp i nabogrensen, eller maks 0,5 meter inn på en av eiendommene. Tvist om grensegjerde fremmes for jordskifteretten.

Tiltak for å unngå brudd på naboloven - nabovarsel

Det er ikke alltid lett å avgjøre hva som medfører en overtredelse av nabolovens bestemmelser. Da kan det være lurt å sende et nabovarsel for å se om det foreligger eventuelle innvendinger.

Etter at det er sendt et nabovarsel, kan det begjæres naboskjønn av begge partene (naboene). Dersom ikke noe annet er bestemt, behandles saken av tingretten. Det vil da avgjøres om tiltaket er i strid med naboloven og hvordan tiltaket kan gjennomføres uten at det er i strid med loven. Krav om naboskjønn må fremsettes før tiltaket settes i gang, med mindre det foreligger rimelig grunn til å fremsette det etter oppstart. Tiltaket kan på sin side ikke settes i gang før skjønnet er avsluttet.

Les mer om: Nabovarsel: Hva gjør du når naboen varsler om påbygg?

Krav ved brudd på naboloven § 2

Dersom tiltak er i strid med naboloven og disse ikke blir rettet som nevnt ovenfor, kan naboen fremsette et erstatningskrav.

For at et erstatningskrav skal kunne fremsettes må det foreligge et økonomisk tap som følge av tiltaket, og tapet må ha oppstått som følge av brudd på reglene i naboloven. Det foreligger et objektivt ansvar, altså uavhengig av skyld. Omfanget av erstatningen skal tilsvare det beløpet som kreves for å stille naboen i en posisjon som om brudd på naboloven ikke var inntruffet.

Dette kan Codex Advokat bistå deg med

Vi i Codex Advokat skjønner hvor utfordrende det kan være å komme til enighet med naboen. Nabolovens regler, med hensikt å balansere tålegrensen, er heller ikke alltid like tydelige. Et godt tips er derfor å søke veiledning hos advokat.

  • Planlegger naboen tiltak som er til stor ulempe for eiendommen din?
  • Uenigheter om hekker og gjerder?
  • Trær som kaster skygge og kanskje slipper mye løv på din eiendom?
  • Opplever du sjenerende lukter?
  • Bygging på naboens tomt utover den lovlige utnyttelsesgraden?
  • Eller har du for problemer med mye støy fra naboen?

Spørsmål til naboloven? Snakk med oss.

Les også

Godt å vite

Flere nyheter