Hjem
icon

Hevd: Alt du trenger å vite

Kvinne som ser utover en grønn hage.

Hevd er kort fortalt rettsregler som gjør at du erverver en eiendomsrett eller en bruksrett gjennom langvarig bruk i god tro. Vi erfarer at det er mange som har spørsmål om hevd og mange er usikre på hva som skal til for at vilkår om hevd er oppnådd. Vilkår for hevd og hvilke rettigheter relatert til eiendom som kan erverves ved hevd vil nærmere redegjøres for i denne artikkelen.

Alt du trenger å vite om hevd:

Eiendomshevd og brukshevd

Hevd er et regelsett som ofte gjør seg gjeldene innenfor fast eiendom og dette knytter seg gjerne til rettigheter i fast eiendom eller bruksrettigheter.

Hevd er et regelsett med gamle historiske røtter og har i lang tid vært lovfestet. Bestemmelsene om hevd finner du i hevdsloven (heretter hevdsl.)

Eiendomshevd er regulert i hevdsloven §§2-6. Hevd av eiendomsrett innebærer i realiteten at den som hevder blir faktisk og reell eier av fast eiendom. Dette kan eksempelvis være en hel eiendom, deler av eiendommen eller grenser. Grensehevd knytter seg typisk for tilfeller hvor du har brukt eiendommen din utover de reelle grensene.

Hevd av en bruksrett er regulert i hevdsl. § 7 og § 8. Brukshevd kan eksempelvis være fiskerett, veirett eller rett til parkeringsplass. Ved hevd av en bruksrett erverves kun rettigheten til å utøve en bruk, uten at rettighet til selve eiendommen erverves. Hvis du eksempelvis har ervervet en veirett ved hevd har du en rett til å benytte veien til sitt bruk, men grunneier eier fortsatt grunnen som veien ligger på.

Hva skal til for å hevde en bruksrett og rett i eiendom?

I hevdsloven fremgår tre absolutte vilkår som må være oppfylt for at man kan legge til grunn at en bruksrett eller eiendomsrett er ervervet ved hevd. Vurderingen av om vilkårene er oppfylt fordrer en konkret tolkning av den faktiske saken og de faktiske forholdene.

De tre hovedvilkårene er rådighetsutøvelse jf. hevdsloven § 2 og § 7, hevdstid jf. hevdsloven § 2 og § 7 og god tro jf. hevdsloven § 4

Rådighetsutøvelse

Ved hevd av en eiendomsrett eller bruksrett må vedkommende som hevder den aktuelle retten ha brukt eiendommen eller rettigheten som sin egen.

Videre må den aktuelle bruken har vært naturlig ut ifra eiendommen eller brukens art.

Ved eiendomshevd kan dette eksempelvis være at du innreder naustet og utfører vedlikehold, planter en hekk eller setter opp et gjerde på eiendommen. Ved brukshevd kan dette eksempelvis være at man benytter et område som parkeringsplass til bilen for å kreve en slik rett.

Det er videre av betydning at utøvelsen av bruken har vært kontinuerlig og sammenhengende. I hevdstiden må altså bruken av veien eller naustet være av en viss kontinuitet. Et opphold av bruken vil dermed kunne innebære at hevdstiden avbrytes. En vurdering av om bruken har vært tilstrekkelig sammenhengende fordrer en konkret vurdering.

Hevdstid

Når det er tale om vilkåret tilknyttet hevdstid må det til en viss grad skilles mellom eiendomshevd og brukshevd.

Innen fast eiendom så er hevdstiden 20 år. Det vil si at bruken av den aktuelle eiendommen har vært utøvet med en viss kontinuitet av hevder i 20 år.

For bruksretter er hevdstiden som en hovedregel tilsvarende 20 år, men dette beror på hvilken type bruksrett det hevdes rett til. Det er adgang til å erverve såkalte "usynlige bruksrettigheter", men da vil hevdstiden være 50 år. En slik usynlig bruk vil eksempelvis være en fiskerett.

Det er videre greit å være klar over at hevdstiden ikke automatisk avbrytes ved et eierskifte, dette gjelder for eiendomshevd og brukshevd. Forutsetningen er at øvrige vilkår for hevd fortsatt kan ansees som oppfylt, til tross for eierskiftet.

God tro

Betydningene av begrepet "god tro" er for mange uklart, og vi erfarer at mange misforstår betydningene av dette vilkåret.

"Den som veit at han ikkje eig tingen, hevdar ikkje"

For å hevde eiendomsrett eller bruksrett må hevderen ha vært i aktsom god tro i hele hevdsperioden. Hevderen må altså ha brukt veien eller naustet i hele hevdsperioden på 20 år uten å være klar over at bruken har vært uberettiget. Hvis man blir gjort oppmerksom på de reelle eierforholdene før det har gått 20 år, så vil ikke vilkåret være oppfylt.

Kun urettmessig bruk danner grunnlag for hevd

En forutsetning for hevd er at bruken av eiendommen eller veien går utover det som er berettiget, og at bruken i realiteten er urettmessig, jf. hevdsloven § 5. Dette i motsetning til en bruk av en eiendom eller en vei, som du faktisk har fått tillatelse eller en rett til å bruke av hjemmelshaver. I sistnevnte tilfelle kan ikke hevd kreves.

Tvist i forbindelse med hevd

Bestemmelsene om hevd har til formål å sikre og verne om etablerte forhold. Når spørsmål om hevd gjør seg aktuelt i en sak oppstår det ofte tvist mellom de involverte partene. Dette fordi begge parter vil føle at de står i fare for å miste rettmessig eiendom eller en rettmessig bruk.

Virkningen av hevd vil resultere i at hevderen kan få tinglyst hjemmel til den aktuelle eiendommen og dermed få et rettsvern.

Dette kan Codex Advokat hjelpe deg med

  • Spørsmål og avklaring av hevdsspørsmål kan være komplisert og forutsetter konkrete vurderinger av de faktiske forholdene, historiske aspekter og rettslig vurderinger. Dette kan vi hjelpe deg med.
  • Rådgivning innen eiendomrett
  • Spørsmål knyttet til hevd

Har du spørsmål knyttet til hevd? Snakk med oss.