Hjem

Veirett: Hvem har rett til å bruke veien?

Alle er avhengige av en vei for å komme seg til hytta eller huset. Det er imidlertid ofte slik at man ikke eier den veien man kjører på. Veien er da en del av noen andres eiendom. Da kan det lett oppstå konflikt. Hva har man egentlig rett til?

En bil kjører på en vei i fjellet.

Dette får du vite om veirett:

Hva er veirett?

Veirett er:

  • Rett til vei over en bestemt eiendom
  • Rettighet til en fast eiendom, også kalt servitutt

Dersom du ikke eier veien du kjører på, må du ha en såkalt veirett for å lovlig kunne bruke veien.

En veirett kan for eksempel oppstå i forbindelse med at naboeiendommen mangler tilstrekkelig vei til sin eiendom. Naboen kan da hjelpe vedkommende ved å gi kjøreadkomst over sin eiendom.

Veirett: Dette bør du vite

En veirett kan oppstå på to måter, enten gjennom avtale eller gjennom hevd.

Avtalebasert veirett

Som oftest oppstår en veirett gjennom en avtale med den som eier veien. En slik avtale vil som regel være tinglyst, og fremgå av grunnboken. Det finnes imidlertid også tilfeller hvor en slik avtale ikke er tinglyst. Også en slik avtale vil være gyldig.

Veirett oppstått gjennom hevd

En veirett kan også oppstå gjennom hevd, forutsatt at visse vilkår er oppfylte.

Vilkårene for oppfylt hevd er:

  • Man må ha vært i god tro om at man har hatt veiretten
  • Man må ha opptrådt som eier av veien i en sammenhengende periode på 20 år

Merk! En hevd på veirett kan gå i arv. Da må samtlige utøvere av hevdsretten ha vært i god tro om at de har innehatt retten.

Det finnes to typer hevd:

  1. Eiendomshevd, hvor man hevder retten til en gjenstand, for eksempel en brygge eller en båtplass
  2. Brukshevd, hvor man hevder retten til å bruke en annen person sin eiendom, for eksempel en veirett eller en båtrett

Hvem kan bruke veien, og til hva slags bruk?

Selv om partene har inngått en avtale og er enige om at det foreligger en veirett, kan det oppstå konflikter om hvem som har rett til å bruke veien og hvilken bruk som skal tillates.

For å finne ut av hvem og hvilken bruk som er festet, må man først se på stiftelsesgrunnlaget.

Obs! Stiftelsesgrunnlaget kan være uklart, og i noen tilfeller finnes det ikke noen avtale i det hele tatt. Hovedregelen er da at man må bruke skjønn, og vurdere det ut fra hva som har vært felles oppfatning mellom partene den siste tiden.

veirett2
Det kan oppstå konflikter om hvem som har rett til å bruke veien selv om man har inngått avtale.

Veirett ved fradeling av tomt

Når nye inndelinger av en eiendom skal utbygges, oppstår det ofte konflikt om hvorvidt de nye inndelingene også har en veirett på lik linje som den fradelte eiendommen.

Hovedregelen er at de fradelte eiendommene får den samme veiretten som den eiendommen de ble fradelt fra.

Obs! Det er kun dersom utvidelsen av veiretten medfører en urimelig og unødvendig skade eller ulempe for den eiendommen som har avgitt veiretten, at veiretten faller bort.

Tinglysning av veiretten

Veiretten over en annen eiendom kan tinglyses. Den aktuelle veiretten tinglyses da på den tjenende eiendommen. Rettigheten følger eiendommen, ikke eier. Dette betyr at hvis tomten blir solgt til en annen eier, vil veiretten stå likt. En privat avtale som kun forplikter spesifikke parter, kan derfor ikke tinglyses.

Gjennom tinglysing blir veiretten ført opp i grunnboken til eiendommen.

Har du spørsmål knyttet til veirett? Snakk med oss.

Les også

Har du spørsmål om veirett?

Kontakt oss