Veirett: Hvem har rett til å bruke veien?

Dette får du vite om veirett:

• Hva er veirett?
• Veirett: Dette bør du vite
  • Veiretten er avtalebasert
  • Veirett gjennom hevd
  • Hvem kan bruke veien og til hva slags bruk?
• Veirett ved fradeling av tomt
• Tinglysning av veiretten
• Hva gjør vi for deg?

Hva er veirett?

Veirett er:

• Rett til vei over en bestemt eiendom
• Rettighet til en fast eiendom, også kalt servitutt

Dersom du ikke eier veien du kjører på, må du ha en såkalt veirett for å lovlig kunne bruke veien.

En veirett kan for eksempel oppstå i forbindelse med at naboeiendommen mangler tilstrekkelig vei til sin eiendom. Naboen kan da hjelpe vedkommende ved å gi kjøreadkomst over sin eiendom.

• Les mer om: Eiendoms­rett

Veirett: Dette bør du vite

En veirett kan oppstå på to måter, enten gjennom avtale eller gjennom hevd.

Avtalebasert veirett

Som oftest oppstår en veirett gjennom en avtale med den som eier veien. En slik avtale vil som regel være tinglyst, og fremgå av grunnboken. Det finnes imidlertid også tilfeller hvor en slik avtale ikke er tinglyst. Også en slik avtale vil være gyldig, men mangler rettsvern.

En avtalebasert veirett kan også ha oppstått for lang tid siden, for eksempel gjennom utskiftning eller skylddelingsforretninger. Da kan det være vanskeligere å finne både avtaledokumentet, og å tolke innholdet i rettigheten.

Veirett oppstått gjennom hevd

En veirett kan også oppstå gjennom hevd, forutsatt at visse vilkår er oppfylte.

Vilkårene for oppfylt hevd er:

• Man må ha vært i god tro om at man har hatt veiretten. Man kan ikke hevde dersom man har fått aksept for bruken.
• Man må ha opptrådt som eier av veien i en sammenhengende periode på 20 år , forutsatt at det er nødvendig vei til eiendommen. Er ikke veien nødvendig for eiendommen er hevdstiden 50 år.

Merk! Flere eiere kan til sammen ha opparbeidet hevdstiden. Da må samtlige utøvere av hevdsretten ha vært i god tro om at de har innehatt retten.

Det finnes to typer hevd:

1. Eiendomshevd, hvor man hevder retten til en gjenstand, for eksempel et areal
2. Brukshevd, hvor man hevder en bruksrett på en annen person sin eiendom, for eksempel en veirett eller en bryggerett

Hvem kan bruke veien, og til hva slags bruk?

Selv om partene har inngått en avtale og er enige om at det foreligger en veirett, kan det oppstå konflikter om hvem som har rett til å bruke veien og hvilken bruk som skal tillates.

For å finne ut av hvem og hvilken bruk som er festet, må man først se på stiftelsesgrunnlaget. For veirett som er hevdet, må man vurdere faktisk bruk av veien i hevdstiden.

Obs! Stiftelsesgrunnlaget kan være uklart, og i noen tilfeller finnes det ikke et klart stiftelsesgrunnlag, for eksempel en avtale. Det må da foretas en helhetsvurdering av hva bruksretten omfatter, hvor partenes felles oppfatning vil tillegges vekt.

• Les mer om: Allemannsretten: Regler for privat eiendom og private veier

Veirett ved fradeling av tomt

Når en eiendom deles, vil det være et spørsmål om de nye tomtene har en veirett på lik linje som eiendommen de deles fra.

Hovedregelen er at de fradelte eiendommene får den samme veiretten som den eiendommen de ble fradelt fra, med mindre noe annet følger av stiftelsesgrunnlaget.

Obs! Dersom utvidelse av veiretten fører til en urimelig og unødvendig skade eller ulempe (økt belastning) for den eiendommen veiretten hefter på, kan veirett til fradelte tomter ikke gis. Dette følger av servituttloven § 2. Veirett må da i tilfelle erverves gjennom ekspropriasjon, se veglova § 53.

Tinglysning av veiretten

Veiretten over en annen eiendom kan (og bør) tinglyses. Den aktuelle veiretten tinglyses på den tjenende eiendommen. Rettigheten følger normalt eiendommen, ikke bruksrettshaver. Dette betyr at hvis tomten/eiendommen blir solgt, følger veiretten eiendommen, ikke personen. En privat avtale som kun forplikter spesifikke personer, kan ikke tinglyses.

Gjennom tinglysing blir veiretten ført inn i grunnboken til eiendommen, og blir sikret rettsvern.

• Les mer om tinglysing av veirett på: Kartverket.no

Bli kjent med våre advokater

Våre advokater

Hva skjer når du tar kontakt med oss?

• Du får muligheten til å booke et møte med en spesialisert advokat innenfor din sakstype.
• I dette møtet vil du få en grundig vurdering av saken og om juridisk bistand er nødvendig.
• Du får en foreløpig avklaring av saken og en bekymring mindre.

Dette lover vi deg

• Vi gir deg raske og tydelige råd hva gjelder muligheter, kostnader, risikoer og potensielle resultater i din situasjon.
• Du skal kjenne at du har en trygg støttespiller i ryggen, slik at du kan ta den best mulige beslutningen om hva som bør være neste steg i din situasjon.
• Du vil få bistand av en dedikert og spesialisert advokat, som jobber sammen med deg for å oppnå best mulig resultat.
• Vi behandler våre klienter som de individene de er. Hver klient og hver situasjon fortjener en skreddersydd tilnærming.

Hvorfor bør du velge Codex Advokat?

• Vi behandler ca. 1500 saker pr. år.
• Vi er 10 advokater spesialisert innenfor de ulike rettsområdene under fast eiendom.
• Vi har en egen eiendomsmegler som kan bistå med alt rundt sikker eiendomsoverdragelse, transaksjoner m.m.
• Vi er alle genuint interessert i å sørge for at våre klienter får en bekymring mindre.
• Vi bistår klienter i hele Norge og også internasjonalt.

Har du spørsmål knyttet til veirett? Snakk med oss.