Nyhetsbrev
Jussen påvirker liv og relasjoner. Nyhetsbrevet handler om privatrettslige utfordringer, som familie, skatt, hjem, arbeid, og ulykke/personskade.
Vi produserer jevnlig innhold for deg, i form av artikler, video og podkast.
På grunn av unntakstilstanden som koronaviruset har ført med seg, oppstår det mange juridiske spørsmål og bekymringer.
Codex Advokat ønsker å gi deg én bekymring mindre. Derfor har vi opprettet en FAQ-side som oppdateres jevnlig med nye artikler om koronaviruset.
Familie:
Arbeid:
Erstatning:
Eiendom:
Personskatt:
Juridisk bistand:
Mange foreldre er usikre på hvordan koronaviruset påvirker samværsretten. Befolkningen er anbefalt å holde seg hjemme så mye som mulig for å begrense spredningen av smitte. Hvordan skal man da klare å gjennomføre samvær med barna? Hva skjer dersom foreldrene eller barna har vært i kontakt med andre som er smittet? Og hvordan skal samvær kunne gjennomføres når barnet har reisevei mellom foreldrene?
Etter barneloven finnes et overordnet prinsipp om «barnets beste». Dette prinsippet går ut på at alle avgjørelser som treffes på vegne av barnet, skal være rettet mot barnets behov og interesser. Dette prinsippet skal gjøre seg gjeldende også i dagens situasjon med koronaviruset.
Barn og foreldre har en gjensidig rett til samvær. Denne samværsretten gjelder også i dagens situasjon. Problemet oppstår dersom barnets beste og samværsretten ikke er i tråd med hverandre på grunn av koronaviruset, for eksempel dersom det er reell risiko for at barn eller foreldre kan bli smittet. Men hvilket hensyn er viktigst – barnets beste eller samværsretten?
Familierettsavdelingen hos Codex Advokat har skrevet en artikkel om hvordan foreldre kan forholde seg til samværssituasjonen på best mulig måte den kommende tiden.
Offentlige tiltak som hjemmekontor og stengte barnehager og skoler har fått store konsekvenser for både bedrifter, familier og enkeltpersoner. Mange bedrifter har fått nedgang i omsetninger og arbeidsoppgaver. Slik nedgang kan gi grunnlag for permittering av arbeidstakere ettersom de ikke kan sysselsettes. I tillegg har koronaviruset ført til et økt behov for sykepenger, dagpenger og omsorgspenger.
På bakgrunn av dette har regjeringen vedtatt en krisepakke for koronaviruset. Krisepakken ble vedtatt 20.03.20, med tilbakevirkende kraft fra 16.03.20, og er ment å vare ut året. Krisepakken inneholder endringer i regelverket i forbindelse med blant annet:
I tillegg inneholder krisepakken endringer for selvstendig næringsdrivende/frilansere og arbeidsgiveravgift. Vi har skrevet en artikkel som oppsummerer de viktigste lovendringene som har blitt vedtatt.
De offentlige tiltakene som er gjort, slik som for eksempel hjemmekontor og stenging av skoler og barnehager, har medført store konsekvenser for både næringsdrivende og privatpersoner. Mange bedrifter har fått nedgang i omsetninger og arbeidsoppgaver på grunn av koronaviruset, og har derfor sett seg nødt til å måtte permittere ansatte. Dette medfører mange usikkerheter for de som blir permittert.
I forbindelse med koronaviruset har Stortinget og regjeringen besluttet å gjøre midlertidige endringer i permitteringsreglene.
Kjenner du til reglene rundt sykemelding og sykepenger i forbindelse med koronaviruset?
Du kan ha rett på sykemelding som følge av koronaviruset dersom du:
Dersom du likevel har mulighet til å jobbe, for eksempel ved å ta i bruk hjemmekontor, og det er helsemessig forsvarlig, har du imidlertid ikke rett på sykemelding.
Hvis du må være hjemme med barn som følge av stengte barnehager og skoler, vil du ikke ha rett på sykemelding og sykepenger. Du vil imidlertid kunne ha rett på omsorgspenger.
Du har ikke krav på sykepenger dersom du er permittert og frisk. Du kan imidlertid ha krav på dagpenger. Dersom du er permittert og syk, kan du ha rett på sykepenger.
Dersom du er sykemeldt som følge av koronaviruset, er arbeidsgiverperioden redusert til 3 dager. Deretter er det NAV som overtar ansvaret for sykepenger.
Norske myndigheter har kommet med en rekke smittevernråd i forbindelse med utbruddet av koronaviruset. For arbeidsgivere og arbeidstakere har regjeringen blant annet oppfordret til hjemmekontorløsninger. Dette er for å begrense faren for smitte. Det gjelder for de arbeidsplassene det er praktisk mulig med hjemmekontor.
Når en bedrift går konkurs, skal dens eiendeler fordeles på kreditorene. Men hvilke rettigheter har du som arbeidstaker?
Det er ikke usannsynlig at arbeidsgiver ikke har mulighet til å betale lønn og feriepenger ved konkurs, men lønnskravet er likevel fortrinnsberettiget blant kreditorene. I tillegg sikrer statens lønnsgarantiordning vederlag bedriften skylder – innenfor visse begrensninger. Du har også krav på opptjente feriepenger fra året før, samt inntil, kursåpning.
Som arbeidstaker er det viktig at du fremsetter krav om lønn så raskt som mulig etter konkursåpning. Her må også nødvendig dokumentasjon legges ved.
Det har til nå vært usikkert hvorvidt helsepersonell eller andre arbeidstakere får erstatning dersom de blir smittet av koronaviruset under arbeid. Regjeringen har nå gjort endringer i yrkesskadereglene i folketrygden og yrkesskadeforsikringsloven, hvilket betyr at koronaviruset (covid-19) er inkludert i listen som omfatter hvilke sykdommer som er godkjent som yrkessykdom.
Endringene betyr at smitte av viruset er omfattet av yrkesskadedekningen fra og med 1. mars 2020 – både med yrkesskadefordeler fra NAV og dekning under yrkesskadeforsikringen. Dette gjelder primært for helsepersonell, men regjeringen åpner også for at endringene skal gjelde andre arbeidstakere.
Endringene nevnt ovenfor, som omfatter at koronaviruset nå blir betraktet som en yrkessykdom, har direkte innvirkning på hvorvidt du får dekket utgifter til advokat.
Dersom du har blitt påført yrkesskade som følge av koronasmitte, har du krav på å få dekket utgifter til advokat under erstatningsutmålingen.
Det er viktig å ta kontakt med advokat på et tidlig tidspunkt, slik at du får Dette vil gi deg trygghet når det gjelder om oppgjøret går riktig for seg.
Da enkelte kommuner har innført innreiseforbud i forbindelse med koronautbruddet, kan overtakelse av hytte bli problematisk.
I tillegg til dette, er restriksjonen om kontakt mellom mennesker også med på å utfordre mulighet for overtakelse. I den anledning har eiendomsbransjen utformet retningslinjer som skal bidra til at disse restriksjonen blir ivaretatt og at overtakelsen dermed kan skje på en mest sikker måte.
Enkelte kommuner har også vedtatt at det, på ubestemt tid, i tillegg til innreiseforbud ikke er tillatt å gjennomføre en overtakelse. Det gis enkelte unntak, men i utgangspunktet ser ikke disse ut til å gjelde en overtakelse. Derfor rådes det å ta kontakt med den aktuelle kommunen dersom du selv skal overta hytte i nær fremtid.
Dersom en overtakelse ikke vil være mulig å gjennomføre, vil mange kunne se på dette som kontraktsbrudd. Her kommer regelen «force majeure» til anvendelse, som blant annet går ut på at en kontraktspart blir fri for erstatningsansvar for sitt kontraktsbrudd, dersom kontraktsbruddet skyldes en hendelse som er utenfor kontraktspartens kontroll.
Dersom du har leid hytte i påsken og allerede betalt lurer du nok på om du kan kreve leien tilbakebetalt som følge av koronapandemien.
Hvilke rettigheter har man ved hytteutleie i koronatiden? Kan du kreve tilbakebetaling og hva dekker forsikringen?
Koronakrisen har medført store begrensninger når det gjelder muligheten til fritidsreiser. Det innebærer også muligheten til å ta seg til hytta – enten det er din egen eller en du har leid for en periode.
Om du kan be om tilbakebetaling eller ikke, avgjøres av avtalen mellom leietaker og deg som utleier. Avtalen er i utgangspunktet bindene for begge parter, og så lenge utleier oppfyller sin del ved å stille hytta til disposisjon, har vedkommende overholdt sin del. Er det derimot myndighetene som setter restriksjoner for utleie av hytter, kan situasjonen se annerledes ut.
Codex advokat kan hjelpe deg med å forstå kontrakten, og har i tillegg skrevet en utfyllende artikkel som handler om hytteleie og koronaviruset.
I mars 2020 oppfordret utenriksdepartementet norske borgere i utlandet om å vende hjem som følge av koronakrisen. For de som fulgte denne oppfordringen, var det usikkert når oppholdet i utlandet kunne gjenopptas.
Må du oppholde deg i Norge på grunn av koronakrisen, kan du oppholde deg i Norge inntil tre dager ekstra for hver hele måned du har arbeidet utenfor riket. Dette innebærer at du kan oppholde deg i Norge inntil ni dager per hele måned du har arbeidet i utlandet. Det tillatte oppholdet i Norge kan tas ut samlet, og det er ikke et krav at du har opptjent dagene før du oppholder deg i Norge.
Vår vurdering er at de tre ekstra dagene mest sannsynlig ikke vil rekke særlig langt, slik situasjonen nå er. Skatteetaten har imidlertid presisert at det ikke vil bli gitt ytterligere unntak fra denne regelen.
For å kunne benytte seg at ettårsregelen, er det et vilkår at man har et sammenhengende utenlandsopphold. Skatteetaten har uttalt at arbeid på hjemmekontor i Norge ikke avbryter utenlandsoppholdets sammenhengende karakter.
Hvis man arbeider i et annet land enn Norge, er det ikke uvanlig at man er skattepliktig til både Norge og arbeidslandet etter begge lands internrett. I disse tilfellene er det skatteavtalen mellom landene som avgjør hvor man skal anses som skattemessig bosatt. Koronakrisen gjorde at mange arbeidstakere ble strandet i land hvor de ikke bodde til vanlig. Når koronakrisen etter hvert viser seg å være langvarig, kan dette påvirke ens skattemessige bosted. Skatteetaten og OCED har kommet med retningslinjer om hvordan slike tilfeller skal løses.
Spredningen av koronaviruset har store konsekvenser for hele befolkningen. Dette fører med seg mange juridiske bekymringer. På bakgrunn av dette har vi opprettet et juridisk innsatsteam for deg som er privatperson. Vi er her for deg, og kan svare på spørsmål du måtte ha om koronaviruset. Ta kontakt med vårt kundesenter for en uforpliktende samtale.
Snakk med oss.
Vi har opprettet en FAQ-side i forbindelse med koronaviruset også for deg som er arbeidsgiver eller næringsdrivende.