Nyhetsbrev
Jussen påvirker liv og relasjoner. Nyhetsbrevet handler om privatrettslige utfordringer, som familie, skatt, hjem, arbeid, og ulykke/personskade.
Vi produserer jevnlig innhold for deg, i form av artikler, video og podkast.
Av: Codex Advokat
I forbindelse med utbruddet av koronaviruset, har norske myndigheter kommet med en rekke smittevernråd. For arbeidsgivere og arbeidstakere har myndighetene blant annet oppfordret til hjemmekontorløsninger. Dette er for å begrense smittefaren og gjelder for de arbeidsplassene det er praktisk gjennomførbart med hjemmekontor.
Det følger ikke direkte av noen lovregler eller arbeidsavtale at arbeidsgivere kan pålegge ansatte å jobbe hjemmefra.
Det kan imidlertid være innenfor arbeidsgivers styringsrett å pålegge ansatte å jobbe hjemmefra. I forskrift om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem, står det nærmere beskrevet hvilke rettigheter og plikter arbeidstaker og arbeidsgiver har når arbeid utføres i arbeidstakers eget hjem.
Disse reglene gjelder imidlertid ikke ved kortvarig eller tilfeldig arbeid.
Hjemmekontor som skyldes koronaviruset må antas å være midlertidig.
Dermed gjelder ikke forskriften for disse tilfellene.
Det følger av arbeidsavtalen hvilken ordning man har og om hjemmekontor kan benyttes istedenfor oppmøte på avtalt arbeidssted.
Mange arbeidstakere er bekymret for smitte av koronavirus. Dersom arbeidsgiver pålegger at ansatte fortsatt skal møte opp på arbeidsplassen, plikter arbeidsgiver å ivareta de ansattes arbeidsmiljø. Det betyr blant annet at arbeidsgiver må foreta en risikovurdering, hva gjelder muligheten og faren for smitte.
Ved å gjøre en konkret risikovurdering for den enkelte arbeidsplassen, kan arbeidsgiver iverksette tiltak. I norske matbutikker er det for eksempel satt opp plexiglass mellom kundene og arbeidstakeren som sitter i kassen. Dette er et eksempel på tiltak arbeidsgiver kan gjøre for å hindre smitte.
Andre momenter som kan være av betydning er, for eksempel:
Utgangspunktet er at det er opp til arbeidsgiver å vurdere om ansatte kan jobbe på hjemmekontor eller ikke. Hvis arbeidsgiver ikke kan eller ikke vil tilrettelegge for hjemmekontor, plikter altså arbeidstaker som utgangspunkt å møte på arbeidsstedet.
Dersom ansatte likevel nekter å møte på arbeidsstedet, kan det medføre at arbeidstaker får ugyldig fravær. Nektelse av å møte på jobb kan også anses som ordrenekt. Konsekvensen ved ugyldig fravær eller ordrenekt kan i ytterste konsekvens få betydning for opphør av arbeidsforhold.
Vi anbefaler at partene så langt det lar seg gjøre, forsøker å ha en god dialog om mulige tiltak for å tilrettelegge for enkelte arbeidstakeres behov. Det vises også til arbeidsgivers plikt til å ivareta arbeidsmiljøet.
Det følger ikke direkte av arbeidsmiljøloven at ansatte kan utføre arbeid for arbeidsgiver i eget hjem. Det kan imidlertid følge av arbeidsgivers styringsrett å pålegge ansatte å jobbe hjemmefra.
Med arbeidsgivers styringsrett menes arbeidsgivers rett til å lede, fordele og å organisere arbeidet til ansatte. Styringsretten følger ikke direkte av arbeidsavtalen eller arbeidsmiljøloven, men er restkompetansen som ikke kan utledes av nevnte rettskilder.
Med grunnlag i styringsretten kan arbeidsgiver foreta visse endringer i et arbeidsforhold. I forbindelse med utbruddet av koronaviruset og norske myndigheters klare oppfordring om å begrense mest mulig kontakt mellom personer, er det mange arbeidsgivere som har benyttet seg av sin styringsrett og pålagt ansatte å jobbe hjemmefra.
Arbeidsgivers adgang til kontroll og overvåking reguleres i utgangspunktet av arbeidsmiljøloven og personopplysningsloven.
Ved hjemmekontor, på grunn av koronaviruset, kan det være at arbeidsgiver opplever å ha et større kontrollbehov. Dette for å sikre at de ansatte faktisk jobber, selv om de sitter på hjemmekontor.
Utgangspunktet er likevel at arbeidsgiver ikke kan overvåke de ansatte noe mer når man jobber hjemmefra, enn om de ansatte hadde vært på arbeidsstedet.
Selv om ansatte jobber hjemmefra, har arbeidsgiver fortsatt en styringsrett. Arbeidsgiver kan således organisere, lede og fordele arbeidet som tidligere. Innenfor styringsrettens grenser.
Hvis arbeidsgiver mener det er behov for kontrolltiltak, som ligger utenfor styringsrettens grenser, må det i henhold til arbeidsmiljøloven og personvernforordningen være saklig grunn for å kontrollere arbeidstakerne. I tillegg må kontrolltiltaket ikke vare lengre enn det som er nødvendig. Dette må altså vurderes konkret for det enkelte kontrolltiltaket.
Eksempler på kontrolltiltak, som normalt er uproblematiske, kan være:
Eksempler på kontrolltiltak, som normalt vil være ulovlig, kan være:
Utgangspunktet er at arbeidsgiver må forholde seg til arbeidstidsordningen, som er avtalt i arbeidskontrakten. Samt at arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid
fortsatt vil gjelde.
I utgangspunktet kan ikke arbeidsgiver pålegge ansatte å endre avtalt arbeidstid, da slik endring kan anses for å gå utover arbeidsgivers styringsrett. I så tilfelle kan det være at det foreligger en endringsoppsigelse. Dette må vurderes konkret for den enkelte sak.
Det er viktig å være klar over at utbruddet av koronaviruset og følgene av dette, kan medføre at arbeidsgiver lovlig kan endre arbeidstiden. Blant annet kan arbeidsgiver gjøre unntak fra bestemmelsene i arbeidsmiljølovens kapittel om arbeidstid, dersom det på grunn av naturhendelser, ulykke eller andre uforutsette hendelser må foretas for å avverge fare for eller skade på liv eller eiendom. Utbruddet av koronaviruset, eller situasjoner som koronaviruset medfører, kan være en slik uforutsett hendelse. Dette må vurderes konkret for hvert enkelt tilfelle.
Arbeidsgiver kan også søke Arbeidstilsynet om utvidet bruk av overtid.
Mange har i tillegg til formelle møter, innført daglige- eller ukentlige møter som er uformelle. Dette for å ivareta et godt miljø mellom de ansatte, selv om man jobber fra ulike plasser.
Les mer her for tips og råd i forbindelse med koronaviruset.
Vi i Codex Advokat bistår både arbeidsgivere og arbeidstakere med spørsmål knyttet til arbeidsgivers styringsrett.
Advokat og partner Arbeidsrett |
29.09.21
Et bærekraftig samfunn handler i stor grad om hvordan mennesker har det, hvor helse- og livskvalitet, økonomi og deltagelse i arbeidslivet er viktige nøkkelpunkter. Hvis en er utsatt for en arbeidsulykke kan disse forholdene bli satt på prøve, og livet kan bli snudd opp ned for mange. Det å forhindre arbeidsulykker er dermed et viktig bidrag til et bærekraftig samfunn. Like viktig er den etterfølgende prosessen, dersom ulykken først har funnet sted.
30.07.21
De aller fleste arbeidsgivere har opplevd at covid-19-pandemien har satt sine spor i virksomheten, noe som har krevd tilpasninger underveis. For mange har disse tilpasningene resultert i behovet for å omdisponere arbeidsstokken. En vanlig problemstilling ved slike behov er hvor langt du som arbeidsgiver kan gå i å endre de ansattes arbeidsoppgaver. Denne artikkelen har til formål å gi et nærmere innblikk i denne problemstillingen, illustrert med en nylig dom fra lagmannsretten.
23.06.21
Dersom du som arbeidsgiver opplever at en arbeidstaker fantegår, kan det få uheldige konsekvenser, både innad i bedriften og ut til eventuelle kunder. For et nærmere innblikk i hva du kan gjøre når arbeidstaker fantegår, er det lurt å lese videre.