Hjem

Permittering

Er du utsatt for permittering, eller må bedriften ta midlertidige grep etter for eksempel omsetningssvikt? I denne artikkelen går vi gjennom hvilke regler som gjelder før og under permittering.

Forretningsmann på et tomt kontor snakker med noen på mobil
icon

Dette får du vite om permittering:

Har du blitt permittert på grunn av koronaviruset?

Vi har skrevet flere artikler som handler om koronaviruset, og hvilke endringer viruset har medført. En oversikt finner du her:

Koronavirus – FAQ
Regjeringens krisepakke 1

Hva er permittering?

Permitteringen innebærer at arbeidstaker blir midlertidig fritatt for arbeidsplikt grunnet virksomhetens forhold. Arbeidstakers arbeidsforhold består, men arbeidsplikten opphører i en midlertidig periode. De ansatte har således både rett- og plikt til å komme tilbake til arbeid når permitteringen avsluttes.

En permittering kan være enten hel eller delvis. Ved hel permittering vil arbeidstakers arbeidsplikt bortfalle i sin helhet. Delvis permittering vil innebære en reduksjon av arbeidstiden, med for eksempel 50 %.

Det rettslige grunnlaget for permittering

Arbeidsgiver har kun mulighet til å benytte permittering når det er saklig grunn for dette. Det kreves at årsaken for permitteringen er av midlertidig karakter. Eksempler på dette kan være omsetningssvikt eller produksjonshindringer av midlertidig art.

Det rettslige grunnlaget for permittering er ulovfestet. For fagorganiserte er som regel grunnlaget for permittering forankret i tariffavtale eller hovedavtale. Et eksempel på dette er hovedavtalen som er inngått mellom LO og NHO. For uorganiserte gjelder ulovfestede regler som er gitt på bakgrunn av rettspraksis og tariffavtaler.

Permittering eller oppsigelse?

Arbeidsgiver må foreta en vurdering av hvorvidt det skal skje en permittering eller oppsigelse. Det er ikke likegyldig hvilken av ordningene som skal brukes.

Permittering skal skje dersom hensikten med ordningen er at den ansatte skal gjenoppta arbeidet innen rimelig tid. Dersom bedriften har god grunn til å tro at forholdene som begrunner en permittering er av forbigående karakter, vil det som hovedregel foreligge grunnlag for å permittere arbeidstaker.

Arbeidsgiver har således ikke saklig grunn til å permittere, dersom det ikke er noen realistisk mulighet for at den permitterte vil gjenoppta sitt arbeid i bedriften. I slike tilfeller må arbeidsgiver gå veien om oppsigelse i henhold til arbeidsmiljølovens regler.

Utvelgelse ved permittering

Dersom bedriften ikke skal permittere alle ansatte, må det tas stilling til hvilke ansatte som skal permitteres. Denne utvelgelsen må være basert på saklige kriterier. Dette kan for eksempel være:

  1. Ansiennitetsprinsippet

  2. Kvalifikasjoner

  3. Sosiale forhold

Krav på varsel ved permittering

Den ansatte har krav på skriftlig varsel ved permittering. Varselet skal gis minst 14 dager før permitteringen trer i kraft. Videre er det viktig at varselet angir permitteringens sannsynlige lengde.

Obs!
Alle ansatte har krav på varsel før permittering. Dette gjelder både for bedrifter som er omfattet av tariffavtale, men også bedrifter som ikke er det.

Lønnsplikt under permittering

Arbeidsgiver har plikt til å betale arbeidstaker lønn de første 15 dager etter at permitteringen er iverksatt (arbeidsgiverperioden). Arbeidsgiver er deretter fritatt for lønnsplikt, og arbeidstaker vil etter dette kunne søke om dagpenger.

Obs: Fra 1. september 2020 ble arbeidsgiverperioden endret på nytt, og utvidet til 10 dager.

Permitteringstiden

Maksimal tid for permittering er 26 uker. Permittering kan gis på ubestemt tid, men den totale lengden på permitteringen skal ikke overstige 26 uker. Permitteringsperioden ble imidlertid utvidet til 52 uker fra og med 1. november 2020.

Obs!
Det er nå fastsatt at den utvidede fritaksperioden skal reduseres tilbake til opprinnelig ordning. Fra og med 1. juli 2021 er arbeidsgiver dermed fritatt fra lønnsplikt i inntil 26 uker innenfor en periode på 18 måneder ved nye permitteringstilfeller.

Det er imidlertid viktig å merke seg at arbeidsgivere som har 7 eller færre uker igjen av perioden med fritak fra lønnsplikt per 17. september 2021, jf. permitteringslønnsloven § 3 tredje ledd, får forlenget fritaksperioden frem til og med 31. oktober 2021.

Frem til og med 31. oktober 2021 gjelder ikke begrensningen om antall fritaksuker innenfor en periode på 18 måneder.

Antatt varighet av permittering skal angis i permitteringsvarsel.

Oppsigelse under permitteringstiden

Dersom arbeidstaker sier opp stillingen sin, har den man mulighet til å si opp arbeidsforhodet med en oppsigelsesfrist på 14 dager. Denne adgangen er betinget av at arbeidsgivers periodemed lønnsplikt er utløpt. Dette fremgår avarbeidsmiljøloven § 15-3 (9). Selv om man gis rett til å si opp med en 14 dagers frist, kan arbeidstaker likevel velge å forholde seg til den avtalte oppsigelsestiden dersom han/hun ønsker det.

Dersom arbeidsgiver sier opp den ansatte, skal dette skje på alminnelige vilkår under permitteringstiden. Det betyr at den den ansatte vil ha rett og plikt til å arbeide ut oppsigelsestiden, og arbeidsgiver vil være forpliktet til å betale lønn

Obs!
Lønnsplikten gjelder uavhengig av om bedriften har muligheten til å ha den ansatte i arbeid i oppsigelsestiden.

Lønn i permitteringsperioden - Krav på betaling fra NAV

Etter utløpet av arbeidsgiverperioden fritas arbeidsgiveren for lønnsplikt. Arbeidstaker har da vanligvis krav på dagpenger fra NAV.

Har du spørsmål knyttet til permittering? Snakk med oss.

Codex Advokat hjelper blant annet med:

  • Alle spørsmål om permittering
  • Rådgivning innen permittering

Har du spørsmål om permittering?

Kontakt oss