Skatte­kontroll: Din guide ved bokettersyn

Alt du trenger å vite om skattekontroll og bokettersyn:

• Hva er bokettersyn og kontroll?
• Hvordan gjennomføres en kontroll?
• Kan skatteetaten kontrollere i private hjem?
• Hvilke opplysninger kan skattemyndighetene kreve?
• Kan skattemyndighetene gi pålegg om muntlig forklaring?
• Hvor mange år tilbake kan skattemyndighetene kontrollere?
• Hva skjer hvis jeg ikke gir opplysninger – tvangsmulkt og straff?
• Hva skjer når skattekontrollen avsluttes?
• Hva er de 9 viktigste punktene å huske på?
• Dette kan Codex Advokat bistå deg med

Hva er bokettersyn og kontroll?

Bokettersyn er den tidligere betegnelse på skattemyndighetenes kontroller av virksomheter.

Bokettersynet var i hovedsak avgrenset til en gjennomgang av virksomhetenes regnskaper (ettersyn av regnskapsboken).

Skattemyndighetenes kontroller er imidlertid ikke begrenset til bare å gjennomgå regnskapsopplysninger.

Skatteetaten har en vid adgang til å undersøke om skatt og avgift er riktig beregnet og betalt hos alle skatte- og rapporteringspliktige.

Skattemyndighetene kan også innhente opplysninger hos tredjeparter (f.eks. bank, arbeidsgiver), og offentlige organer. I særlige tilfeller kan de også innhente opplysninger fra tilbyder av tilgang til elektronisk kommunikasjonsnett eller – tjeneste, f.eks. opplysninger om hvem som står bak et hemmelig telefonnummer.

At det er vid adgang til å innhente opplysninger, innebærer at skattemyndighetene kan få god oversikt og innsikt over inntekts- og formuesforhold før de evt. gjennomfører en kontroll.

• Les mer om: Lover og begreper: Personskatt
• Les mer om: Personskatt

Hvordan gjennomføres en kontroll?

For at skattemyndighetene kan gjennomføre en kontroll er det ikke noe vilkår at det foreligger mistanke om skatteunndragelse.

Bakgrunnen for kontrollen kan altså være tilfeldig. For eksempel er det vanlig at skatteetaten kontrollerer nyetablerte virksomheter.

Kontrollen kan enten være forhåndsvarslet eller uanmeldt, i tillegg kan skattekontoret gjennomføre bevissikring (ransaking) om de har fått tillatelse fra domstolen. Ved ransaking av private boliger må skattemyndighetene få bistand fra domstolen og politiet.

Skattemyndighetene har plikt til å opplyse om formålet med kontrollen når de tar kontakt med skattepliktige. Normalt utarbeides det et skriftlig varsel. Gjennomføres kontrollen uten forhåndsvarsel, må varselet overleveres ved oppmøte. Ved bevissikring (ransaking) skal tingrettens beslutning leses opp eller vises for den bevissikringen er rettet mot.

Generelt prioriterer skatteetaten å kontrollere områder der det er størst risiko for feil. En kontroll kan bli iverksatt på bakgrunn av et omfattende arbeid før selve gjennomføring av kontrollen. Skattemyndighetene vil gjerne innhente og sammenstille en rekke opplysninger for å kartlegge om det foreligger skatte- og avgiftsunndragelser.

Slike opplysninger kan for eksempel være revisors brev eller tips, skattemeldinger, regnskapsopplysninger, bankkontoutskrifter, tolletatens valutaregister, åpne kilder tilgjengelig på Internett osv.

Ved slike omfattende kontroller er det ofte etablert en teori om hva som har skjedd. Skattemyndighetene vil da være særlig oppmerksom på dokumentasjon og forklaringer som kan underbygge denne teorien. Vår erfaring er at det i slike tilfeller er spørsmål eller dokumentasjon skattemyndighetene ikke spør om, som det er viktig å gi opplysninger om.

Kan skatteetaten kontrollere i private hjem?

Grunnloven og den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) sikrer enhver rett til respekt for sitt privatliv, hjem og sin kommunikasjon. Selv om det ikke er helt klart hvor langt dette vernet rekker i skattesaker, er det klart at skattemyndighetene ikke uten videre kan kreve tilgang i private hjem for kontrollformål.

Foreligger det mistanke om skatteunndragelse så kan skattemyndighetene gjennomføre kontrollen i private hjem, men det forutsetter at politiet er med.

Har du registrert et firma på boligadressen din, kan det som utgangspunkt gjennomføres kontroll der. Det er imidlertid ikke gitt at skattemyndighetene har fri tilgang til å gjennomføre kontroll i hele det private hjem, for eksempel hvis firmaet bare disponerer et kontor eller en avgrenset del av boligen.

Den som blir kontrollert kan frivillig gi skattemyndighetene adgang til det private hjem når han ser seg tjent med det.

Les mer på transaksjonsadvokater.no: Rettssikkerhet i skattesaker – Grunnloven og EMK

Hvilke opplysninger kan skattemyndighetene kreve?

Under kontrollen må skattepliktige gi innsyn i dokumentasjon som for eksempel regnskapsmateriale med bilag, kontrakter, korrespondanse, styreprotokoller, elektroniske programmer og programsystemer.

Det kan også være aktuelt å gi adgang til befaring, besiktigelse, gjennomsyn av arkiver, opptelling av eiendeler, taksering mv. av fast eiendom, anlegg, innretninger, transportmidler mv. Skattemyndighetene kan også ta med seg virksomhetens PCer og mobiltelefoner for å speilkopiere dem for opplysninger.

Ved kontroll hos den skattepliktige kan skattemyndighetene ikke kreve adgang til arkiv eller deler av et arkiv som i sin helhet tilhører andre virksomheter.

Skattemyndighetene må foreta en forholdsmessighetsvurdering av hvilken verdi de innhentede opplysningene vil ha for myndighetene, sammenholdt med den byrde som pålegges den opplysningspliktige. Opplysninger som ikke har betydning for den varslede kontrollen er det ikke plikt til å fremlegge.

Det er bare faktiske opplysninger som kan kreves fremlagt eller innsyn i. Den skattepliktige plikter ikke å fremlegge juridiske vurderinger foretatt av vedkommende selv eller av andre.

Skattemyndighetene kan ikke kreve innsyn i advokatkorrespondanse. Advokater har imidlertid plikt til å gi opplysninger om for eksempel pengeoverføringer, innskudd på klientkonto.

Når det gjelder andre taushetsbelagte opplysninger må plikten til å legge frem opplysningene vurderes konkret. For eksempel kom Høyesterett til at en psykologs timebestillingsbøker kunne kreves utlevert. På den annen side har Finansdepartementet uttalt at opplysninger i pasientjournaler bare unntaksvis vil være egnet som kontrollmiddel for skatte- eller avgiftsplikten.

Det er svært begrenset mulighet til å klage på et pålegg om å gi opplysninger eller å medvirke til kontroll. Klagen må være begrunnet med at pålegget er ugyldig, for eksempel fordi det ikke foreligger plikt eller er lovlig adgang til å etterkomme pålegget. Klagen må fremsettes innen én uke fra pålegget ble gitt.

Kan skattemyndighetene gi pålegg om muntlig forklaring?

Kommer skattemyndighetene på uanmeldt kontroll kan regelen om retten til å forholde seg taus (selvinkrimineringsvernet) begrense plikten til å gi muntlig forklaring.

Regelen innebærer at en siktet eller tiltalt ikke kan tvinges til å vitne mot seg selv, eller å erkjenne seg skyldig.

Denne retten er et overordnet prinsipp og følger av den Europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Har skattemyndighetene sendt varsel om tilleggsskatt har du status som siktet slik at du uansett ikke har plikt til å forklare deg. Du har også status som siktet hvis det gjennomføres ransaking (bevissikring), eller hvis det for eksempel har tatt beslag eller arrest i bankkonto eller eiendeler.

Selvinkrimineringsvernet er en viktig begrensning i plikten til å gi opplysninger under kontrollen. Skattemyndighetene kan normalt ikke gi pålegg om aktiv medvirkning til undersøkelser for å avklare grunnlaget for tilleggsskatt eller straff. Bestemmelsen gir imidlertid ikke rett til å forhindre fremskaffelsen av inkriminerende bevis. Hvis skattemyndighetene finner frem til eller påviser aktuelle dokumenter, vil dette normalt ikke anses som en krenkelse av selvinkrimineringsvernet.

Er dokumenter eller forklaringer innhentet på ulovlig måte, er utgangspunktet at disse ikke kan brukes som bevis i sak om tilleggsskatt og straff.

• Les mer om: Tilleggsskatt og straff

Hvor mange år tilbake kan skattemyndighetene kontrollere?

Hvor mange inntektsår skattemyndighetene kan kontrollere, må sees i sammenheng med fristene for å endre skatte- eller avgiftsgrunnlaget.

Normalt betyr det at kontrollen begrenses til opplysninger for de fem siste inntektsårene.

Foreligger det forsettlig eller grov uaktsom skatteunndragelse, kan kontrollen omfatte de 10 siste årene. I disse tilfeller er det viktig å være klar over at skattemyndighetene ikke kan kreve muntlig forklaring.

Hva skjer hvis jeg ikke gir opplysninger – tvangsmulkt og straff?

Skattemyndighetene kan ilegge et overtredelsesgebyr eller en løpende tvangsmulkt om pålegget om å gi opplysninger ikke etterkommes. Hvis det er åpenbare feil ved de opplysninger som gis, kan det også ilegges tvangsmulkt.

Samlet tvangsmulkt for å unnlate å gi opplysninger, kan maksimalt utgjøre 50 ganger rettsgebyret, dvs. i underkant av kr 60 000 pr. 2020.

For opplysningspliktig tredjepart kan det i ytterste konsekvens ilegges straff dersom det gis uriktig eller ufullstendig opplysninger.

• Les mer om: Tvangsmulkt

Hva skjer når skattekontrollen avsluttes?

Rapport – oversikt over bevisene

Ved uanmeldte kontroller, plikter skattemyndighetene som utgangspunkt å skrive en rapport.

Også i andre saker kan skattemyndighetene utarbeide en rapport.

Rapporten vil være et viktig dokument i den videre behandlingen av saken. Rapporten gir et sammendrag av de faktiske forhold og de bevis som er i saken.

Du har rett til å gjennomgå rapporten før skattemyndighetene ferdigstiller den. I enkelte tilfeller kan skattemyndighetene innkalle til et møte (sluttmøte), hvor utkast til rapport gjennomgås og hvor det kan foretas avklaring på enkelte spørsmål. I disse tilfellene er det viktig å være oppmerksom på at du kan ha rett til å ikke forklare deg.

Så sant du ikke er enig i skattekontorets beskrivelser i rapporten eller sluttmøtet, er det viktig å gi skriftlig tilbakemelding på de forhold som er feil. Det kan for eksempel være at skattemyndighetene har unnlatt å ta inn eller henvise til bevis som har betydning. Det er også mulig å sende inn ytterligere dokumentasjon.

Generelt så legger skattemyndighetene liten vekt på rene forklaringer som bevis, og større vekt på dokumentbevis. Det er derfor viktig i størst mulig grad å underbygge alle forklaringer med dokumentbevis og/eller vitneforklaringer.

Varsel om endring av grunnlag for skatten og anmeldelse eller varsel om tilleggsskatt

Har skattemyndighetene avdekket feil, vil skattekontoret sende varsel om endring av grunnlaget for skatt.

I varselet vil det også fremgå opplysninger om mulig straff og/eller sanksjoner.

Er det avdekket unndratt skatt over et visst beløp kan skattemyndighetene sende anmeldelse til politiet. Alternativt vil skattemyndighetene sende varsel om tilleggsskatt.

Så sant du ikke er enig i skattekontorets vurderinger, er det viktig å svare på skattekontorets varsel.

Vedtak om endring, klage og søksmål

Etter at det er gitt svar på varselet, vil skattekontoret gjennomgå dette. Hvis skattekontoret fortsatt mener at det er grunnlag for å endre grunnlaget for skatten, vil de fatte et vedtak.

Skattekontorets vedtak kan påklages til skatteklagenemnda, alternativ kan det også tas ut søksmål, enten med en gang eller etter skatteklagenemdas vedtak.

• Les mer om: Frist for klage og søksmål

I skattesaker gjelder det særlige regler for å fremlegge nye bevis. Nye bevis kan alltid fremlegges så lenge saken er til behandling i forvaltningen. Tas det ut søksmål og saken skal behandles for domstolen, kan skattepliktige normalt ikke legge frem nye bevis. Er det ilagt tilleggsskatt kan det imidlertid fremlegges nye bevis i tilknytning til dette.

Betaling og innkreving av skattekravet

Når skattekontoret har fattet vedtak, vil skattekravet forfalle til betaling etter ca. 3 uker. Skattekravet må betales, selv om du ikke er enig med skattekontoret og har klaget på vedtaket. Skattemyndighetene ved kemnerkontoret kan inndrive skatten for eksempel med utleggstrekk i lønn eller ved å ta pant i eiendom.

Hva er de 9 viktigste punktene å huske på?

Uavhengig av om skattemyndighetene kommer på uanmeldt kontroll eller du får pålegg om å gi opplysninger - vil skattemyndighetenes representanter ofte ønske at du besvarer en rekke spørsmål. Her er våre 9 viktigste tips for å sikre at kontrollen gjennomføres så raskt og effektivt som mulig.

• Det er viktig å lese nøye gjennom varselet for å få innsikt i hva formålet med kontrollen er. Bruk tid på å forstå hvilken informasjon skattemyndighetene ber om, dette for å unngå å bruke tid på informasjon som ikke er relevant for kontrollen.
• Er du usikker på hva formålet med kontrollen eller ikke forstår hva skattemyndighetene ber om eller spør om, har du rett til å få det nærmere forklart.
• Be om utsettelse hvis det er vanskelig å besvare spørsmålene innen frister. Det er bedre å be om å få komme tilbake til et spørsmål enn å gi ufullstendige eller upresise svar i et møte. Det er lov å tenke seg om å komme tilbake med svaret på spørsmålet senere.
• Kontrollerer skattemyndighetene en virksomhet som involverer flere personer, er det viktig å avklare hvem som skal ha dialogen på vegne av virksomheten
• Skriv referat fra møter for å unngå misforståelser
• Vi anbefaler at du samarbeider med skattemyndighetenes representanter under kontrollen. Sørg for å ha en åpen og god dialog med kontrollørene og gi tilgang til dokumentasjon som er relevant for kontrollen.
• Be om å få et utkast til rapport på skriftlig gjennomsyn
• Sørg for at alle relevante dokumenter og bevis som har betydning for kontrollen er med, enten som vedlegg til rapporten eller som grunnlag for vedtaket. Skattemyndighetene kan gjøre feil og har ikke samme plikt til å undersøke sakene for bevis som taler til din gunst.
• Vurder om du skal kontakte skatteadvokat som kan ivareta rettighetene dine.

Dette kan Codex Advokat bistå deg med

• En kontroll eller et bokettersyn er ofte en lang prosess. Kontroller er ofte tidkrevende og vil være en psykisk belastning for den eller de som er involvert. Vi kan hjelpe deg.
• Av erfaring vet vi at det er viktig å gi korrekte og utfyllende svar til skattekontorets representanter for å unngå at skattekontoret fatter feilaktige/uriktige beslutninger som kan være både tid- og kostnadskrevende.
• I enkelte saker har skattemyndighetene en bestemt oppfatning av hva som har skjedd. I slike saker er det risiko for at saksbehandlerne kun etterspør dokumentasjon og svar som underbygger skattemyndighetenes oppfatning.
• I slike saker er det særlig viktig at saksbehandlerne får tilstrekkelig forståelse for den konkrete situasjonen eller virksomheten. Det kan derfor være lønnsomt å la seg bistå av advokater som har kunnskap og erfaring med regelverket for skatt, kontroll og tilleggsskatt/straff.
• Det er klokt å ta kontakt med en advokat i en tidlig fase i kontrollen slik at prosessen blir så god som mulig utfra virksomheten eller skattepliktiges forutsetninger. I Codex Advokat har vi lang erfaring i å bistå klienter som er underlagt kontroll.

Har du spørsmål knyttet til skattekontroll og bokettersyn? Snakk med oss.