Hjem

Tilleggsskatt og straff

Tilleggsskatt er en straffeskatt og som ofte er en stor økonomisk belastning. Det beste er å unngå å havne i en situasjon som innebærer risiko for ileggelse av tilleggsskatt eller straff.

Har du fått varsel om kontroll og hvor skattekontoret vurderer å ilegge tilleggsskatt, må du sikre at du får en rettferdig behandling. I motsetning til politiet har ikke skattemyndighetene den samme plikten til å undersøke sakene for forhold som er til din gunst.

Forundret mann som står ved en laptop.
icon

Viktige forhold du trenger å vite om tilleggsskatt og straff:

Hva er tilleggsskatt?

Tilleggsskatt er en straffeskatt, og kan ilegges alle skattepliktige – både privatpersoner og selskaper.

Reglene om tilleggsskatt står i skatteforvaltningsloven og gjelder for alle typer skatter og avgifter.

Tilleggsskatten beregnes av den skatten som du har eller kunne ha unndratt, og ordinær tilleggsskatt utgjør 20 %.

Har du utvist grov uaktsomhet eller forsettlig gitt uriktig opplysninger, kan det ilegges skjerpet tilleggsskatt. Den skjerpede tilleggsskatten kommer i tillegg til ordinær tilleggsskatt. I grove tilfeller ilegges skjerpet tilleggsskatt med 20 % og i særlige grove tilfeller er satsen 40 %.

Den høyeste samlede tilleggsskatten kan altså bli 60 %.

Eksempel:

Peder Ås har ikke ført opp i skattemeldingen at han har inntekter ved utleie av leilighetene sin. Etter å ha innhentet bankutskriftene til Peder, ser skattemyndighetene at han mottar leieinntekter og starter kontroll av Peder. I løpet av kontrollen finner skattemyndighetene ut at netto inntekt som Peder ikke har gitt opplysninger om i skattemeldingen er kr 250 000.

Peder har da unndratt skatt med kr 55 000 (22 % i 2020). Fordi Peder samarbeidet under kontrollen ilegger skattemyndighetene 20 % ordinær tilleggsskatt og 20 % skjerpet tilleggsskatt. Tilleggsskatten blir da kr 22 000 (40 % av kr 55 000). Peders skatteregning blir da på kr 77 000 som han også må betale renter av.

Når ilegges tilleggsskatt - vilkår?

Du kan bli ilagt tilleggsskatt hvis du ikke har levert riktige og fullstendige opplysninger til skattemyndighetene.

Vanligvis vil dette være et spørsmål om den innsendte skattemeldingen inneholder feil. Du kan også bli ilagt tilleggsskatt om du gir uriktige opplysninger i kontrollsaker, dvs. når skattemyndighetene etterspør informasjon og/eller dokumentasjon.

Tilleggsskatt ilegges bare hvis de uriktige opplysningene har gitt deg en skattemessig fordel.

En skattemessig fordel vil typisk være at du har betalt for lite skatt, for eksempel fordi du ikke har opplyst om alle dine inntekter eller hele din formue, eventuelt at du har ført opp et fradrag eller en gjeld du ikke har krav på.

Vurderingen av hva som regnes som riktige og fullstendige opplysninger er objektiv og tar utgangspunkt i hva en lojal og aktsom skattepliktig ville gitt av opplysninger. Selv om du har fått hjelp av andre til å levere skattemeldingen, har du likevel ansvar for de opplysningene som er sendt inn til skattemyndighetene.

Lovens utgangspunkt er at tilleggsskatt ilegges på tilnærmet objektivt grunnlag. Men se likevel nærmere nedenfor om unnskyldningsgrunner

Hvilke rettigheter har jeg når det ilegges tilleggsskatt?

Ileggelse av tilleggsskatt er straff, og da gjelder visse særskilte regler som skal sikre at du får en forsvarlig behandling av saken din.

Før skattemyndighetene ilegger tilleggsskatt plikter de å gi deg et varsel, slik at du har mulighet til å forsvare deg (kontradiksjon). Normalt vil du motta et varsel i forbindelse med eller i etterkant av at skattemyndighetene har kontrollert skatten din.

Tilleggsskatt skal alltid avgjøres ved skriftlig vedtak.

Vedtaket må være begrunnet og skattemyndighetene må vurdere og beskrive at alle vilkårene for å ilegge tilleggsskatt er oppfylt.

Tilleggsskatt ilegges som oftest samtidig med at skattemyndighetene fatter vedtak om endring av skatten. Tilleggsskatt kan også ilegges i et eget vedtak. Dette kan for eksempel være i saker hvor skattemyndighetene har sendt en anmeldelse til politiet, men hvor politiet ikke har kapasitet til å forfølge saken som straffesak.

Har du mottatt et skriftlig varsel om tilleggsskatt innebærer at du anses som siktet etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Skattemyndighetenes plikter å ivareta din rettssikkerhet også etter disse reglene.

Det innebærer blant annet at du har rett til å nekte å forklare deg om de forhold som har betydning for den aktuelle tilleggsskatten (selvinkrimineringsvern).

Videre vil uskyldspresumsjonen innebære at det stilles strengere krav til bevis i saker som gjelder tilleggsskatt enn i saker der bare skattegrunnlaget endres. Ved ileggelse av ordinær tilleggsskatt må skattemyndighetene bevise med klar sannsynlighetsovervekt at opplysningene som du har gitt er uriktig, og at dette har ført til eller kunne ført til skattemessige fordeler for deg. Kravet om klar sannsynlighetsovervekt gjelder også størrelsen på den skattemessige fordelen.

Ved ileggelse av skjerpet tilleggsskatt gjelder det strafferettslige beviskravet. Det vil si at skattemyndighetene må bevise ut over enhver rimelig tvil at tilleggsskatt kan ilegges.

Ilegges det straffeskatt hvis jeg har vært syk eller ikke forstår skattereglene?

Skattepliktiges plikt til å gi riktige og fullstendige opplysninger til skattemyndighetene er streng, og skattemyndighetene vil normalt ilegge tilleggsskatt hvis de avdekker at du har betalt for lite skatt.

Skattemyndighetene kan imidlertid ikke ilegge tilleggsskatt hvis de uriktige opplysningene skyldes unnskyldelige forhold. Det må altså foretas en vurdering av i hvilken grad du kan lastes for at det er gitt uriktig opplysninger (subjektiv skyld).

Om det foreligger unnskyldelige forhold må vurderes konkret i den enkelte sak. Lovgiver har presisert at unnskyldningsgrunner skal benyttes i større utstrekning enn hva som gjaldt etter tidligere regler, se Prop. 38 L pkt 20.4.2.2, på side 214.

Unnskyldelige forhold kan være:

  • sykdom
  • alderdom
  • uerfarenhet
  • eller annen årsak

Annen årsak kan være at du ikke har hatt mulighet til å ivareta dine interesser, for eksempel som følge av psykisk sykdom, samlivsbrudd, rusmisbruk eller tekniske misforståelser. Det skal heller ikke ilegges tilleggsskatt hvis feilen skyldes åpenbare skrive- eller regnefeil, hvis skattepliktig er død eller hvis du retter tidligere innsendte opplysninger frivillig.

Manglende forståelse for, eller uvitenhet om, skatteregler vil som utgangspunkt ikke være et unnskyldelig forhold. Det stilles altså strenge krav til at du må sette deg inn i regelverket. Er du for eksempel næringsdrivende gjelder det et skjerpet krav til å sette seg inn i aktuelle regler.

Har du gjort så godt du kunne og misforstått reglene på en aktsom måte, kan det likevel anses som unnskyldelig forhold. Dette kan for eksempel forekomme hvis det foreligger liten grad av skyld. Dette kan være tilfelle hvis du tidligere har vært lojal og aktsom og den uriktige opplysningen gjelder en enkeltstående feil.

I motsetning til politiet har ikke skattemyndighetene en like streng plikt til å undersøke bevis som er til din gunst. Det vil altså være opp til den enkelte å gjøre skattemyndighetene oppmerksom på at det foreligger unnskyldningsgrunner. Hvis du mener det foreligger unnskyldningsgrunner, bør du gjøre skattemyndighetene oppmerksom på dette så tidlig som mulig – fortrinnsvis allerede på kontrollstadiet.

Har du vært syk bør du innhente attest fra lege. I attesten er det viktig at legen beskriver hvilke virkninger sykdommen har hatt, og hvordan dette har påvirket deg med den konsekvens at opplysningene til skattemyndighetene ble feil.

Frist for klare og søksmål

Er du ikke enig i skattekontorets vedtak om tilleggsskatt, kan du klage.

Fristen for å klage er i utgangspunktet 6 uker fra du mottok vedtaket. Klagen må være skriftlig og være godt begrunnet, og det er enklere å få medhold i klager som er godt underbygd med dokumentasjon.

Klagen behandles først av skattekontoret og dersom skattekontoret fastholder sin avgjørelse, sendes saken videre til Skatteklagenemnda.

Er du uenig i skattekontorets eller Skatteklagenemndas vedtak, kan du få prøvd saken av domstolen. Du må ta ut søksmål innen 6 måneder etter at vedtaket ble fattet. Er det reist søksmål om skattekontorets vedtak, kan skattemyndighetene sette som vilkår at klageretten er benyttet før det er adgang til å reise sak.

Selv om fristen for å klage eller å ta ut søksmål er gått ut, kan du be skattekontoret om å ta opp saken. Det kan for eksempel være aktuelt der det foreligger nye bevis. Er fristen ute, vil det være opp til skattemyndighetene å avgjøre om de vil ta opp saken. Ved vurderingen vil det blant annet ha betydning i hvilken grad du kan legges til last (subjektiv skyld), hvor lang tid som har gått, beløpets størrelse, og sakens opplysning.

Rett til å få dekket kostnader til advokat?

Det kan i særlige tilfeller søkes om dekning av kostnader til advokat i saker om tilleggsskatt.

Søknaden skal avgjøres av Fylkesmannen etter reglene for fri rettshjelp, jf. dom fra Høyesterett datert 24. september 2015. Vår erfaring er at det er streng praksis for å få dekket kostnader til advokat.

Gis det strafferabatt hvis saksbehandlingen tar lang tid?

Har du fått varsel om tilleggsskatt har du krav på at det foreligger en endelig avgjørelse innen rimelig tid.

Har det vært inaktivitet i saksbehandlingen hos skattemyndighetene, kan tilleggsskatten på visse vilkår settes ned, og i ekstreme tilfeller bortfalle helt.

Ved etableringen av den nye Skatteklagenemnda har mange saker blitt liggende ubehandlet. Etter praksis fra Skatteklagenemnda settes både ordinær og skjerpet tilleggsskatt ned der det har vært lengre perioder med inaktivitet. Det er flere saker hvor Skatteklagenemnda har satt ned tilleggsskatten med 10 % der de inaktive periodene har vært 15 måneder eller mer.

Når må tilleggsskatten betales?

Så lenge en sak om tilleggsskatt ikke er rettskraftig avgjort, har du rett til å få utsatt betaling av krav på tilleggsskatt.

Retten til slik utsatt betaling vil typisk være så lenge saken er under behandling som klage eller i sak for domstolen.

Det er bare betaling av kravet på tilleggsskatt du har rett til å få utsatt. Det innebærer at selve skattekravet som utgangspunkt må betales.

Hvis du ikke betaler tilleggsskatten og klagen eller sak for domstolen ikke fører frem, vil det påløpe renter.

Hvordan unngå å få tilleggsskatt?

Den enkleste måten å unngå å få straff eller tilleggsskatt, er å gi korrekte og fullstendige opplysninger til skattemyndighetene.

Er du i tvil om en inntekt er skattepliktig eller om du har rett på et fradrag, anbefaler vi at du gir skattemyndighetene en utfyllende forklaring i et vedlegg til skattemeldingen eller i et eget brev.

Er du usikker på den skatterettslige løsningen i forbindelse med en forestående transaksjon, kan du også be om en bindende forhåndsuttalelse.

Har du eldre forhold som innebærer at du har betalt for lite skatt, kan du i noen tilfeller rydde opp i dette ved å be om frivillig retting.

Dette kan Codex Advokat bistå deg med

  • Vi besvarer dine spørsmål knyttet til tilleggsskatt og hvilke plikter og rettigheter du har overfor skattemyndighetene.
  • Hos skatteavdelingen i Codex Advokat Oslo får du informasjon og bistand fra spesialiserte advokater knyttet til spørsmål om skatt og tilleggsskatt.

Har du spørsmål knyttet til tilleggsskatt? Snakk med oss.

Les også