Skatt på dødsbo: Din [Guide]

Alt du trenger å vite om skatt av dødsbo:

• Må avdøde betale skatt og levere skattemelding
• Hvordan oppstår et dødsbo og når opphører det
• Har dødsboet plikt til å levere skattemelding
• Hvilke inntekter og formue skal dødsboet skattlegges for
• Hvordan beregnes skatt ved salg av bolig og eiendom for dødsbo
• Hva er viktig å huske på – skattemelding om forhåndsfastsetting?

Må avdøde betale skatt og levere skattemelding?

Når noen dør er de ikke lenger noe eget skattesubjekt, men avdøde vil være skattepliktig for alle inntekter frem til dødsfallstidspunktet. Avdøde må altså levere skattemelding for sine inntekter og formue.

Husk at fristen for å sende skattemeldingen er året etter inntektsåret.

Var dødsfallstidspunktet før avdøde rakk å levere skattemeldingen, for eksempel 2. mars 2022, må det sendes inn skattemelding for avdøde for inntekt og formue for hele inntektsåret 2021. Fristen for skattemeldingen for inntektsåret 2021 er 30. april 2022 (eventuelt 31. mai dersom avdøde var næringsdrivende).

For avdødes inntekter fra årsskiftet og frem til 2. mars 2022 vil fristen for skattemeldingen som utgangspunkt først være 30. april 2023 (eventuelt 31. mai).

Etter dødsfallstidspunktet vil skatt på avdødes inntekter og formue fastsettes enten på gjenlevende ektefelle, arvinger eller dødsbo. Den praktiske gjennomføringen av selve skattleggingen er avhengig av hvordan avdødes eiendeler er fordelt («skiftet»).

OBS! I dødsåret skattlegges avdødes inntekt sammen med gjenlevende ektefelle, arvinger eller dødsbo (sambeskatning). Det er avdødes forhåndsutfylte skattemelding som vil være utgangspunkt, men denne må altså korrigeres/endres.

• Les mer om: Skatt ved salg av bolig
• Les mer om: Personskatt

Hvordan oppstår et dødsbo og når opphører det?

Et dødsbo er et eget skattesubjekt og skal skattlegges for sin formue og inntekter. Et dødsbo kan oppstå uavhengig om boet til avdøde fordeles etter reglene for privat eller offentlig skifte.

Var avdøde gift vil den praktiske hovedregelen ofte være at det ikke oppstår et dødsbo.

Overtar gjenlevende ektefelle boet i uskifte vil det ikke oppstå et dødsbo. I slike tilfeller går avdødes formue, gjeld, rettigheter og forpliktelser inn som en del av den gjenlevende ektefelles formue.

Det vil da være gjenlevende ektefelle som også har ansvar for avdødes skatteforpliktelser og å levere skattemeldingen. Det vil heller ikke oppstå et dødsbo dersom en enearving fullt ut overtar ansvaret for avdødes gjeld.

Et dødsbo oppstår i følgende tilfeller:

• Når enearvingen ikke overtar ansvar for avdødes gjeld
• Når det er flere arvinger og det er begjært og gjennomføres offentlig skifte
• Når det er flere arvinger og boet skiftes privat og eiendelene/verdiene ikke er utloddet/fordelt

Et dødsbo opphører:

• Ved offentlig skifte vil dødsboet opphøre som eget subjekt når det er sluttet og utloddet etter regelen i skifteloven § 35.
• Ved privat skifte opphører dødsboet å være et eget subjekt når de arve- og skifterettslige spørsmål er avklart. I dette ligger at forholdet til kreditorene må være avklart. Som utgangspunkt kan det legges til grunn at boet er opphørt ved arvingenes oppgjørsdato.

Er boet bare delvis gjort opp, for eksempel ved at innestående på en bankkonto er overført til en eller flere arvinger samtidig som andre eiendeler eller fordelingsspørsmål vedrørende skiftet ikke er avklart, anses ikke boet som opphørt.

I slike tilfeller vil arvingene skattlegges for formue og inntekt fra tidspunktet for utlodningen, mens dødsboet skattlegges for den gjenværende formue og ev. inntekt frem til boet er opphørt/avsluttet.

Før dødsboet kan opphøre/avsluttes må det leveres en egen skattemelding hvor det kreves forhåndsfastsetting av boet (RF-1040).

• Les mer om: Dødsboskifte – en kort oversikt
• Les mer om: Privat eller offentlig skifte: Hva bør du velge?
• Les mer om: Slik blir dødsboskiftet mer bærekraftig

Har dødsboet plikt til å levere skattemelding?

Ja, et dødsbo plikter å levere skattemelding for sine inntekter og formue.

Var avdøde næringsdrivende og leverte skattemelding for næringsdrivende skal også dødsboet levere skattemelding for næringsdrivende så lenge boet ikke er opphørt.

Følgende personer har ansvaret for levering av skattemeldingen for avdødes og dødsboets inntekt og formue;

• Ved privat skifte: de selvskiftende arvingene (herunder enearving). De selvskiftende arvingene kan eventuelt gi fullmakt til en av arvingene, eventuelt til advokat eller andre som bistår dem på skiftet. Det vil normalt være vedkommende fullmektig som da har ansvar for levering av skattemeldingen.
• Ved offentlig skifte/andre tilfeller; bostyrer/skifteforvalter

Når dødsfallsmeldingen er registrert, blir adressen til avdøde fjernet fra folkeregisteret, og avdødes tilganger i Altinn blir sperret.

Skatteetaten får derfor ikke sendt ut skattemeldingen eller skatteoppgjøret tilhørende den avdøde.

Den som har ansvar for å levere skattemeldingen må derfor kontakte skattemyndighetene å sørge for å registrere en c/o adresse for avdøde, eventuelt be om å få tilsendt skattemeldingen og skatteoppgjøret.

For å få tilgang til avdødes skattemelding og skatteoppgjør, må det fremlegges kopi av skifteattest og/eller fullmakt.

Regelen om å gi riktige og fullstendige opplysninger gjelder også for dødsboet. Det betyr at den som leverer skattemeldingen skal opptre «aktsomt og lojalt» slik at det kan fastsettes riktig skatt. Avdøde kan ikke ilegges tilleggsskatt, men det gjelder ikke tilsvarende unntak for dødsboet.

• Les mer om: Tips til skattemeldingen
• Les mer om: Tilleggsskatt og straff

Hvilke inntekter og formue skal dødsboet skattlegges for?

I dødsåret skattlegges dødsboet og avdøde sammen. At dødsboet og avdødes inntekter skattlegges sammen, innebærer for eksempel at avdødes underskudd kan avregnes mot overskudd i dødsboet.

Dødsboets formue vil bestå av de eiendeler som ikke er fordelt (utloddet) til arvingene eller gjenlevende ektefelle. Inntekter vil være avkastning av formue som inngår i boet, dette kan typisk være renteinntekter fra bankinnskudd eller leieinntekt fra fast eiendom.

Selv om dødsboets inntekt beskattes sammen med avdødes inntekt i dødsåret, er det likevel viktig å klargjøre hvilke inntekter og fradrag som tilhører avdøde og hvilke inntekter og fradrag som tilhører dødsboet.

Årsaken til at det er viktig å fordele inntekter og fradrag er blant annet at det skal fastsettes personinntekt hos avdøde av inntekter som er opptjent på hans hånd.

For dødsbo skal det ikke beregnes personinntekt.

Avdøde er skattepliktig for inntekter som er utbetalt eller hadde et ubetinget krav på før dødsfallstidspunktet.

Det betyr at avdøde for eksempel er skattepliktig for aksjeutbytte som er besluttet utdelt før dødsfallet, selv om selve utbetalingen av utbytte skjer etter dødsfallet (tidfesting etter det såkalte «realisasjonsprinsippet»).

Utbetales lønn og pensjon etter dødsfallet er det dødsboet som er skattepliktig for inntekten (tidfesting etter det såkalte «kontantprinsippet»).

Pensjon i dødsmåneden er av praktiske formål skattefri.

Eksempler:

EKSEMPEL 1:
Marte Kirkerud døde 20. september 2021, og fikk utbetalt lønn den 15. september. Lønnen er opptjent før dødsfallet og Marte er skattepliktig for lønnen fordi den er utbetalt før hun døde. Lønnen er personinntekt, og er med i grunnlaget for beregning av trygdeavgift og trinnskatt for Marte Kirkerud.

EKSEMPEL 2:
Peder Ås døde 15. mars, og lønnen for mars ble utbetalt den 20. mars. Selv om lønnen for mars er opptjent av Peder Ås før han døde, er lønnen skattepliktig for dødsboet fordi den ble utbetalt etter Peder Ås var død. Det beregnes ikke trygdeavgift eller trinnskatt av lønnen for dødsboet. Lønnen skattlegges som alminnelig inntekt.

EKSEMPEL 3:
Lars Holm eier aksjer i Holm AS. I mars besluttes det utdelt utbytte fra Holm AS. Lars Holm dør i april og utbyttet blir utbetalt i mai. Utbyttet er skattepliktig for Lars Holm og ikke dødsboet fordi det ble besluttet utdelt før han døde.

Hvordan beregnes skatt ved salg av bolig og eiendom for dødsbo?

Gevinst ved salg av bolig og eiendom er som utgangspunkt skattepliktig også for dødsboet.

Hovedregelen er at dødsboet trer inn i avdødes skatteposisjoner (også omtalt som kontinuitet). Hadde for eksempel avdøde en utleiebolig eller en tomt, betyr det at dødsboet overtar avdødes inngangsverdi på utleieboligen eller tomten. Avdødes inngangsverdi vil typisk være det avdøde betalte for eiendommen da den ble kjøpt (kostpris). Har utleieboligen eller tomten steget i verdi fra avdøde kjøpte eiendommen til dødsboet selger den, vil dødsboet være skattepliktig for gevinsten. Gevinsten som er grunnlaget for beregning av skatt, vil i disse tilfellene være salgssummen fratrukket avdødes inngangsverdi.

Husk

Har avdøde hatt kostnader i tilknytning til kjøpet av eiendommen, eller foretatt påkostninger vil dette kunne legges til kostprisen.

Det gjelder imidlertid et viktig unntak fra denne regelen for bolig og fritidseiendom som avdøde kunne selge skattefritt (også omtalt som diskontinuitet).

I slike tilfeller skal det settes ny inngangsverdi for dødsboet. Verdien skal settes til antatt markedsverdi på dødsfallstidspunktet.

Husk dokumentasjon!
Skattemyndighetene kan kreve dokumentasjon for markedsverdien. Slik dokumentasjon kan være

-takst fra takstmann

-prisvurdering fra takstmann/eiendomsmegler

-prospekt/prisvurdering av tilnærmet like eiendommer

Selger dødsboet boligen eller fritidseiendommen senere, er det altså denne markedsverdien som vil være utgangspunkt for gevinst- eller tapsberegningen.

Godt å vite!
Hvis boligen eller fritidseiendommen overtas av/utloddes til en arving vil ikke dette anses som et salg, og det skal ikke beregnes gevinst eller tap for boet.

Vær imidlertid oppmerksom på at det kan gjelde unntak fra dette dersom arvingen betaler for eiendommen til de øvrige arvingene

Eksempler:

Eksempel 1

Peder Ås eide en utleiebolig som han kjøpte i 2010 for kr 2 000 000. Da han døde i 2021 solgte dødsboet boligen for kr 4 500 000. Ved beregning av skatten vil inngangsverdien for dødsboet være kr 2 000 000 slik at gevinsten vil være kr 2 500 000. Med skattesats på 22 prosent gir dette skatt for dødsboet på kr 550 000

Eksempel 2

Lars Holm hadde en bolig som han kjøpte i 2010 for kr 2 000 000. Da han døde i 2021 var markedsverdien iht. takst kr 4 500 000. Lars Holm bodde i boligen fram til han døde, slik at han oppfylte vilkårene om skattefrihet. Dødsboet selger boligen og mottar kr 4 500 000 i salgssum slik at det ikke er noen gevinst og skal heller ikke betale skatt.

Eksempel 3

Marte Kirkerud hadde en utleiebolig som hun hadde kjøpt i 2010 for kr 2 000 000. Før hun døde hadde hun foretatt påkostninger på utleieboligen med påbygg av en ny mindre del, og som hun hadde tenkt å bo i selv. Hun hadde spart på kvitteringer for materialer og arbeid for denne delen med kr 1 500 000. Da hun døde gjensto det en del arbeid og en takstmann anslo verdien på hele eiendommen på dødsfallstidspunktet til kr 4 000 000. Fordi Marte Kirkerud ikke rakk å bo i den nye delen før hun døde oppfyller hun ikke vilkåret om skattefrihet. Inngangsverdien for dødsboet blir da fastsatt etter reglene om kontinuitet som i dette tilfellet er kr 3 500 000 som er den opprinnelige kjøpesummen med tillegg av påkostningene.

Eksempel 4

Arvingene til Marte Kirkerud i Eksempel 3 sørger for at påbygget blir ferdigstilt og bruker deler av bankinnskuddet i dødsboet til dette. Kostnadene er kr 500 000. Dødsboet solgte deretter eiendommen for kr 5 000 000 og etter fradrag for kostnader til megler med kr 100 000 får boet utbetalt kr 4 900 000 som oppgjør ved salget.

Skattepliktig gevinst for dødsboet blir i dette tilfellet kr 900 000. Påkostninger utført av dødsboet skal også regnes med i inngangsverdien slik at verdien blir kr 4 000 000 (kr 3 500 000 + kr 500 000). Dødsboet har også krav på fradrag for kostnader som har tilknytning til salget med kr 100 000 slik at gevinsten blir kr 4 900 000 – kr 4 000 000 = kr 900 000.

Hva er viktig å huske på – skattemelding om forhåndsfastsetting?

Vi anbefaler at det så snart som mulig etter dødsfallet

• Lages en oversikt over avdødes eiendeler, inntekter, rettigheter og forpliktelser
• Innhentes dokumentasjon for kjøpesummer og påkostninger for eiendeler/eiendommer som skal overtas etter reglene om kontinuitet
• Innhentes takst for bolig og fritidseiendom avdøde kunne solgt skattefritt

Reglene om skatt ved dødsfall er i mange tilfeller komplisert for avdøde, gjenlevende som overtar boet i uskifte og for dødsboet. Hadde avdøde virksomhet eller mer kompliserte forhold anbefaler vi å kontakte en advokat for å få bistand.

Før et dødsbo avsluttes, må det leveres en egen skattemelding hvor det kreves forhåndsfastsetting av dødsboet (RF-1040).

Det kan kreves forhåndsfastsetting for;

• Det året dødsboet avsluttes
• Året før, dersom skatteoppgjøret ikke er ferdig når forhåndsfastsettingen kreves

Forhåndsfastsettingen skal omfatte inntekt frem til slutningsdagen. Går avviklingen over to år må det sendes inn eget skjema for hvert av årene.

Skattemelding for forhåndsfastsetting (RF-1040) skal ikke leveres i de tilfellene boet overtas av gjenlevende ektefelle i uskifte eller når en enearving overtar fullt ansvar for avdødes gjeld.

I visse tilfeller er det mulig å sende inn den forhåndsutfylte skattemeldingen til avdøde, uten også å fylle ut skattemelding for forhåndsfastsetting (RF-1040). Du må i så fall merke tydelig på skattemeldingen at det gjelder krav om forhåndsfastsetting. Du må også gjøre korrigeringer og skattemeldingen må sendes inne på papir.

Vi har lang erfaring med skatt ved dødsfall og dødsbo. Snakk med oss.