Skatteoppgjør: Klage på oppgjør
Alle som mottar lønn, pensjon eller uføretrygd vil få skattemeldingen årlig i mars/april. Skattemeldingen må leveres senest 30. april hvert år, med mindre de har søkt om utsatt leveringsfrist. Den utsatte fristen vil da settes til 31. mai. Når skatteetaten har behandlet din skattemelding vil du motta skatteoppgjøret ditt.
Alt du trenger å vite om skatteoppgjøret:
- Hva er et skatteoppgjør?
- Hva er grunnlaget for skatteoppgjøret?
- Når kan du få utbetalt skatten til gode?
- Når forfaller restskatten til betaling?
- Ufullstendige eller gale opplysninger i skattemeldingen
- Endringsvedtak fra skattekontoret
- Hva skal klagen inneholde?
- Når er klagefristen?
- Hva skjer når klagefristen ikke overholdes?
- Endring uten klage
- Vedtak fra Skatteklagenemnda
- Dette kan Codex Advokat hjelpe deg med
Hva er et skatteoppgjør?
Et skatteoppgjør viser ditt resultat av skattemeldingen etter at den er ferdig behandlet av skatteetaten.
Av skatteoppgjøret vil du se hvor mye skatt som er trukket og innbetalt i fastsettingsåret, og om du har skatt til gode eller har fått restskatt som må betales.
Du får tilsendt skatteoppgjøret ditt i Altinn. Elektroniske brukere vil få varsel pr. sms eller e-post når skatteoppgjøret er klart.
- Les mer om: Skatt ved salg av bolig
- Les mer om: Personskatt
Hva er grunnlaget for skatteoppgjøret?
Skatteoppgjøret er basert på det som fremkommer i den skattemeldingen du leverer. For å være sikker på at skatteoppgjøret ditt blir riktig må du gi korrekte og fullstendige opplysninger i skattemeldingen.
Når kan du få utbetalt skatten til gode?
I år (2020) fikk noen lønnstakere og pensjonister skatteoppgjøret sitt i april og mai. De aller fleste lønnstakere og pensjonister fikk skatteoppgjøret sitt 22. juni.
Etter det fortsetter skatteetaten med løpende oppgjør fra 12. august til 30. november.
Når forfaller restskatt til betaling?
Får du over 1 000 kroner i restskatt, deles summen opp i 2 fakturaer. Fristen for når du må betale avhenger av når du får skatteoppgjøret ditt:
- Får du skatteoppgjøret ditt 22. juni, er fristen for den 1. fakturaen 20. august og den 2. fakturaen 24. september.
- Får du skatteoppgjøret ditt 12. august eller senere, er fristen for den 1. fakturaen 3 uker etter datoen skatteoppgjøret ditt var klart, og den 2. fakturaen 8 uker etter at skatteoppgjøret ditt var klart.
Fristen for å betale hvis du har fått restskatt på under 1 000 kroner avhenger av når du fikk skatteoppgjøret ditt:
- Får du skatteoppgjøret ditt 22. juni, er fristen for å betale 20. august.
- Får du skatteoppgjøret ditt 12. august eller senere, er fristen for å betale 3 uker etter datoen skatteoppgjøret ditt var klart.
Selv om du har klaget på skattefastsettignen må du betale restskatten.
Ufullstendige eller gale opplysninger i skattemeldingen
Du kan endre skatteoppgjøret ditt selv, dersom du oppdager at du har gitt ufullstendige eller gale opplysninger.
Endringen kan gjøres tre å tilbake i tid ved at det sendes inn en endringsmelding (RF 1366) som du finner i Altinn.
Når endringsmeldingen er behandlet av skatteetaten vil du får tilsendt en nytt skatteoppgjør. Normal kommer det nye skatteoppgjøret etter tre måneder.
Du kan ikke foreta engenretting av skatteoppgjøret/sende endringsmelding dersom skatteetaten har sendt varsel om ending av skatteoppgjøret.
Endringsvedtak fra skattekontoret
Skattemyndighetene kan kontrollere innleverte skattemeldinger, og varsle om endringer av skatteoppgjøret.
Av varselet følger det en tilsvarfrist som du må passe på å overholde.
Du kan, men har ikke krav på, å få utsatt tilsvarsfristen. Det er lurt å anmode om utsatt tilsvarsfrist i god tid og du bør ha en god begrunnelse. Når du har inngitt tilsvar vil skattekontoret vurdere tilsvaret og enten fatte et vedtak eller henlegge saken.
Klagen kan sendes inn i Altinn eller pr. post.
Skattekontorets vedtak kan påklages til Skatteklagenemnda.
Hva skal klagen inneholde?
Klagen skal være skriftlig.
Du må oppgi referansenummeret i følgebrevet til vedtaket du har mottatt. Du må også oppgi vedtaksdato. Klagen sendes til det organ som har fattet vedtaket, normalt skattekontoret.
Klagen skal inneholde en påstand og redegjøre for hvilke forhold påstandene bygger på. Det skal også vises til rettslige og faktiske forhold.
Alle disse opplysningene er viktig å få med, hvis det ved senere tidspunkt skulle bli rettssak. Ved senere domstolsbehandling, vil det normalt sett være for sent å komme med nye bevis.
Hvis det viser seg at klagen inneholder mangler, skal Skattemyndighetene gi skattepliktig en frist til å rette opp manglene.
Når er klagefristen?
Klagefristen på vedtak er satt til 6 uker fra vedtaket er kommet frem til den skattepliktige.
Dersom den skattepliktige er avhengig av opplysninger fra skatteetaten, løper klagefristen fra vedkommende har mottatt opplysningene.
Klager du innenfor klagefristen, har du rett til å få behandlet klagen så lenge den inneholder alle kravene som beskrevet ovenfor.
Det er mulig å søke om utsatt klagefrist, men det kan ikke påregnes at utsatt frist vil bli gitt.
Hva skjer når klagefristen ikke overholdes?
Hvis du oversitter klagefristen på seks uker kan du likevel få klagen behandlet dersom du har klaget innen ett år etter at vedtaket ble fattet.
Skatteetaten skal da vurdere om det er grunnlag for å ta klagen opp til behandling ved å foreta en vurdering av følgende momenter:
- Klagerens forhold
- Tiden som har gått
- Spørsmålets betydning
- Sakens opplysning
Med skattepliktiges forhold siktes det særlig til om skattepliktige har oppfylt sin opplysningsplikt eller ikke.
I saker hvor den skattepliktige har innrettet seg lojalt og oppfylt opplysningsplikten om egne forhold, vil det som regel være mindre grunn til å endre fastsettingen til ugunst, og større grunn til å endre til gunst, enn i saker hvor den skattepliktige ikke har gjort dette.
Tiden som har gått skal også vurderes. Har det gått veldig lang tid, er det mindre grunn til å endre fastsettingen.
Med «spørsmålets betydning» siktes det normalt til differansen mellom tidligere avgjørelse og anført faktisk skatt og hvor store endringer i skatt som kan være aktuelle.
Med «sakens opplysning» siktes det særlig til en vurdering av hvor mye arbeid som antas å gjenstå for å forberede et forsvarlig grunnlag for en realitetsavgjørelse, påliteligheten av de opplysningene som foreligger, og hvilke opplysninger skattemyndighetene kan regne med å framskaffe under en eventuell endringssak.
Dersom det vil være vanskelig å fastlegge de faktiske forhold med tilstrekkelig sannsynlighet, taler det mot realitetsbehandling
Endring uten klage
Viser det seg at opplysningene i skattefastsettignen er feil, kan skattemyndighetene ta opp skattefastsettignen opp til endring av eget tiltak.
Dette gjelder også der 3-årsfristen for egenendring har utgått.
Før skattefastsettignen tas opp til endring skal skattekontoret vurdere om det er grunn til under hensyn til skattepliktiges forhold, tiden som har gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning. Skattepliktige vil få et varsel om endring med en tilsvarsfrist. Når du har inngitt tilsvar vil skattekontoret vurdere tilsvaret og enten fatte et vedtak eller henlegge saken.
Skattekontorets vedtak kan påklages til skatteklagenemnda.
Vedtak fra Skatteklagenemnda
Skattekontoret vil gjennomgå klagen og kan endre vedtaket hvis den finner klagen begrunnet.
Hvis skattekontoret ikke endrer eget vedtak, vil skattekontorets bemerkninger og klagen bli videresendt til Sekretariatet for Skatteklagenemnda. De vil da lage en innstilling som sendes til deg for gjennomgang og kommentar.
Når du har sendt inn dine eventuelle bemerkninger, vil innstillingen fra Sekretariatet for skatteklagenemnda med dine eventuelle bemerkninger sendes skatteklagenemnda som vil fatte et vedtak.
Dersom du ikke får medhold i din klage, kan du innen seks måneder fra vedtaket ble sendt til deg.
Dette kan Codex Advokat hjelpe deg med:
- Gjennomgang av skattemelding
- Rådgivning innen klage på skatteoppgjør
- Støtte i sak
Har du spørsmål knyttet til klage på skatteoppgjør? Snakk med oss.
Advokat og partner Personskatt |
Advokat og assosiert partner Personskatt |