Reseksjonering
Dersom du ønsker å seksjonere en eiendom som allerede er seksjonert, blir dette betegnet som reseksjonering. Reseksjonering kan være alt fra videre oppdeling av eiendommen, til sammenslåing av ulike seksjoner.
Dette får du vite om reseksjonering:
- Definisjon
- Når må du reseksjonere?
- Vilkår for reseksjonering
- Krav om samtykke ved reseksjonering
- Gebyr ved reseksjonering
- Søknad om reseksjonering
- Klage på reseksjoneringsvedtak
- Guide om reseksjonering - Nedlastbar PDF-fil
- Juridisk bistand
Hva er reseksjonering?
Definisjonen på en reseksjonering, er når det skjer en formell og juridisk omgjøring av en eiendom som allerede er seksjonert.
Dette innebærer at du må reseksjonere dersom du ønsker å gjøre en endring i seksjonens areal eller bruksområde, eller ønsker å slå sammen seksjonerte boliger.
- Les mer om: Seksjonering
- Les mer om: Eiendomsrett
Når må du reseksjonere?
Endringer som krever at du reseksjonerer, er blant annet:
- Sammenslåing av seksjoner
- Videre oppdeling av seksjoner
- Omgjøring av for eksempel kontorlokale til leilighet
- Omfordeling av parkeringsplasser eller boder
- Innlemme noe av fellesarealet til én seksjon
Denne listen er ikke uttømmende.
Hva er vilkårene for reseksjonering?
For å kunne reseksjonere, er det 9 vilkår som må være oppfylt:
- Hver seksjon må ha enerett til å bruke en bruksenhet
- Hver seksjon må ha en fast sameiebrøk
- Bruksenhetenes hoveddeler må være en sammenhengende del av bygning, men samtidig være klart avgrenset og ha egen inngang
- Alle boligseksjonene må ha en lovlig etablert boenhet, og ha eget bad, toalett og kjøkken
- Det må være avsatt tilstrekkelig med parkeringsareal, for å sikre riktig antall parkeringsplasser som følge av byggetillatelsen
- Alle bruksenhetene må omfattes av reseksjoneringen
- Reseksjoneringen kan kun omfatte én eiendom
- Bruksformålet til den enkelte seksjon må være fastsatt, og må samsvare med reguleringsplanen for området
- Arealer som alle seksjonseierne trenger tilgang til, slik som for eksempel felles uteoppholdsarealer, må seksjoneres til fellesareal
Hvilke krav gjelder for samtykke ved reseksjonering?
Dersom en reseksjonering medfører at nye fellesarealer opprettes, eller dersom det blir opprettet nye seksjoner som gir en økning av det samlede stemmetallet i sameiet, krever dette samtykke fra styret i eierseksjonssameiet.
Dersom du ønsker å endre formålet til bruksenheten, for eksempel fra næringsformål til boligformål eller omvendt, krever dette samtykke fra årsmøtet.
Dersom noen har tinglyst pant i en seksjon som blir påvirket av reseksjoneringen, kreves det også samtykke fra denne.
Hva koster reseksjonering?
Kommunen kan kreve et gebyr for å behandle en søknad om reseksjonering. Dette gebyret kan ikke være høyere enn kommunens kostnad ved en slik sak. Kommunen kan også kreve et gebyr for oppmålingsforretning når et utendørsareal skal måles opp.
Gebyrene vil altså variere fra kommune til kommune, men normalt sett vil gebyret for saksbehandlingen ligge på inntil 5.000,- kroner. Gebyret for oppmålingsforretningen vil ligge på 30.000,- kroner eller oppover. I tillegg kommer et tinglysingsgebyr på omtrent 500,- kroner.
Dersom eiendommen skal overføres fra én person til en annen, skal det i tillegg betales en dokumentavgift. Det skal altså betales dokumentavgift dersom reseksjoneringen medfører at en seksjon får høyere sameiebrøk enn før reseksjoneringen. Dersom sameiebrøken ikke endrer seg, skal det imidlertid ikke betales noen dokumentavgift. Avgiften betales av verdien på den eiendomsmassen som overføres.
Hvordan søker man om reseksjonering?
Dersom du ønsker å reseksjonere en eiendom, må du sende inn en søknad til den aktuelle kommunen. Denne søknaden er et standardskjema som du må fylle ut. I tillegg må søknaden minst ha følgende vedlegg:
- Situasjonskart over eiendommen
- Plantegninger for den eller de seksjonene som skal endres
- Den eksisterende tinglyste seksjoneringssøknaden
- Bekreftelse på at eventuelle panthavere med tinglyst pant har samtykket til reseksjoneringen
Etter at du har sendt inn søknaden, vil den vurderes av plan- og bygningsetaten. De vil da sjekke om den er i overensstemmelse med gjeldende lover og regler for området. Dersom søknaden blir godkjent, blir den sendt videre til Statens kartverk som tinglysing. Deretter sendes dokumentene tilbake til deg, sammen med matrikkelbrev og faktura.
Dersom du skal reseksjonere utearealer, må du også gjennomføre en oppmålingsforretning før dokumentene kan sendes til tinglysing.
Hvordan klager man på et reseksjoneringsvedtak?
Dersom du får et avslag på søknaden din om reseksjonering, kan du sende en klage til Fylkesmannen. Det er kun du som søker som kan klage på et avslag. Fristen for å klage er 3 uker etter at du ble kjent med vedtaket.
Dersom reseksjoneringen blir innvilget, kan alle som leier bolig eller lokale i eiendommen klage på vedtaket. Fristen for å klage er 3 uker etter at de ble kjent med vedtaket.
Guide om reseksjonering - Nedlastbar PDF-fil
Følg lenken under for å laste ned vår guide:
Gratis guide om reseksjonering [PDF]
PDF-en åpnes i et nytt vindu.
Behøver du juridisk bistand i forbindelse med reseksjonering?
Det er ikke alltid like enkelt å vite hvilke lover og regler som gjelder for reseksjonering. Det kan derfor lønne seg å være i kontakt med en advokat som har erfaring innen eiendomsrett og reseksjonering.
Våre eiendomsadvokater kan bistå deg med blant annet:
- Vurdering av hvorvidt vilkårene for reseksjonering er oppfylt
- Bistand med utarbeidelse og innsendelse av søknad
- Innhenting av relevante vedlegg
- Korrespondanse med kommunen etter at en søknad er sendt inn, dersom kommunen skulle trenge flere opplysninger
- Klage på et vedtak til Fylkesmannen