Arbeidstakerbegrepet i utvikling

Dette får du vite om arbeidstakerbegrepet:

• Arbeidstaker vs oppdragstaker
• Oppdragstakere mer utsatt
• Stendi-dommen
• Lovendring 1.januar 2024
• Flere blir arbeidstakere

Forskjell på arbeidstaker og oppdragstaker?

Arbeidstakere har blant annet et lovregulert stillingsvern som beskytter dem mot uberettiget oppsigelse og avskjed. For oppdragstakere er oppsigelsesadgangen som regel avtalefestet med en viss oppsigelsestid, men uten krav til nærmere begrunnelse. Videre har arbeidstakere i motsetning til oppdragstakere, krav på tjenestepensjon (OTP) og feriepenger av opptjent lønn. Arbeidstakere har også et viktig sikkerhetsnett i form av dagpenger dersom man en dag skulle ende opp med å stå uten arbeid i en periode.

Oppdragstakere mer utsatt

I forlengelsen av dette, kan det hevdes at den norske arbeidsretten er streng og går langt i favør av arbeidstakere. Oppdragstakere må på generelt grunnlag anses for å stå i en mye mer utsatt posisjon rent arbeidsrettslig.

Mange er ikke klar over hvilken betydning deres tilknytningsform har før de plutselig står i en vanskelig situasjon.

Ettersom det er de reelle forholdene og ikke hva som rent faktisk står i kontrakten som er avgjørende, er det mange som har valgt å gå rettens vei for å sikre seg de rettighetene som følger med arbeidstakerbegrepet.

Stendi-dommen

I den mye omtalte Stendi-dommen fikk 22 omsorgsarbeidere medhold i at de egentlig hadde vært arbeidstakere og ikke oppdragstakere. Det endte med et erstatnings- og oppreisningskrav på om lag 24,1 millioner kroner pluss forsinkelsesrenter. Dommen kan anses som et av flere skrekkeksempler på hvor dyrt det kan blir for arbeidsgiver å tråkke feil her. Så hvor går egentlig grensene for hvem som skal anses som arbeidstakere?

I arbeidsmiljøloven § 1-8 (1) er arbeidstakere definert som «enhver som utfører arbeid i annens tjeneste». Ordlyden gir ikke klare føringer og legger opp til at det må foretas en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering. I rettspraksis har det blitt utviklet en retningsgivende momentliste som taler for at det foreligger et arbeidstakerforhold.

Lovendring fra 1. januar 2024

For å sikre et mer brukervennlig regelverk, har det blitt vedtatt en rekke endringer i arbeidsmiljøloven, som blant annet går ut på en presisering av arbeidstakerbegrepet. Lovendringene trer i kraft 1. januar 2024 og innebærer at flere av de kriteriene som har blitt utpenslet av domstolene, skal inntas i selve definisjonen av arbeidstakerbegrepet.

Etter den nye bestemmelsen skal det blant annet legges vekt på om vedkommende løpende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon, og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll. Siden den mulige lovendringen bygger på rettspraksis må det anses som en kodifisering av allerede gjeldende rett.

Flere vil anses som arbeidstakere

Lovforslaget er likevel noe nyskapende, da det også er foreslått å innføre en presumsjon for arbeidstakerstatus. Bevisbyrden tillegges oppdragsgiver og beviskravet må anses som strengt. Det vil trolig føre til at flere vil måtte anses som arbeidstakere.

Videre gir rettspraksis anvisning på at arbeidstakerbegrepet har utviklet seg og muligens favner videre i dag enn det gjorde tidligere. En lovfesting som reflekterer domstolenes syn og skjerper arbeidsgivers plikter, tydeliggjør at det har skjedd en klar styrking av arbeidstakeres rettigheter. Mye tyder altså på at vi går en arbeidstakervennlig vår i vente.

• Les mer om: Arbeidstaker eller oppdragstaker?
• Les mer om: Arbeidstakers opptreden på jobb
• Les mer om: Arbeidsrett

Har du spørsmål knyttet til dine rettigheter som arbeidstaker? Snakk med oss.