Varemerkeloven
Lov om beskyttelse av varemerker, bedre kjent som varemerkeloven, regulerer enkelte, men viktige immaterielle rettigheter. Men hva er et varemerke? Hvordan kan man registrere et varemerke? Hvilke vilkår krever loven, og hvilke rettigheter gir et varemerke til innehaveren? Dette er alle spørsmål som varemerkeloven gir svar på.
Dette får du vite om varemerkeloven:
- Kort om varemerkeloven
- Kapittel I: Alminnelige bestemmelser
- Kapittel II: Nasjonal søknad om registrering av varemerke
- Kapittel III: Innsigelse og oppheving
- Kapittel IV: Varemerkeregistreringens gyldighetstid. Merkeendring
- Kapittel V: Overprøving, ugyldighet og sletting
- Kapittel VI: Klage og søksmål
- Kapittel VII: Overdragelse og lisens mv.
- Kapittel VIII: Sanksjoner mot varemerkeinngrep
- Kapittel IX: Rettergangsbestemmelser
- Kapittel X: Internasjonal varemerkeregistrering
Hva står i varemerkeloven?
Varemerkeloven gir svar på følgende spørsmål:
- Hva kan være et varemerke?
- Hvordan oppstår retten til et varemerke?
- Hvordan registrerer man et varemerke?
- Hvilke vilkår krever loven?
- Hvilke rettigheter gir et beskyttet varemerke til innehaveren?
I tillegg regulerer loven hvordan man løser eventuelle kollisjonstilfeller mellom varemerker og andre navn, samt hvilke sanksjoner rettighetsinnehaveren har dersom noen andre urettmessig benytter seg av beskyttede varemerker.
Varemerkeloven er inndelt i 12 kapitler. I denne artikkelen gir vi en kort innføring i de viktigste kapitlene.
- Les mer om: Varemerker
- Les mer om: Lover og begreper: IPR, teknologi og media
- Les mer om: Teknologi, IPR og media
Kapittel I: Alminnelige bestemmelser
Kapittel 1 tar for seg de viktigste bestemmelsene om varemerker, blant annet om enerett (§ 1) og retten til å forhindre at andre benytter seg av kjennetegn som medfører forvekslingsfare (§ 4). Et varemerke kan bestå av alle slags tegn som er beregnet til å skille produktet fra andres produkter (§ 2).
For å registrere enerett til et (nasjonalt) varemerke, må det sendes søknad til Patentstyret. Enerett kan også oppstå på grunnlag av innarbeidelse (§ 3). Enerett innebærer at du har en eksklusiv rettighet til å benytte deg av varemerket.
Hovedprinsippet i varemerkeretten følger av varemerkeloven § 7:
«Først i tid, best i rett.»
Kapittel II: Nasjonal søknad om registrering av varemerke
Varemerkelovens kapittel 2 regulerer registreringsvilkår for varemerker, samt søknadsprosessen for dette.
Hovedvilkåret for registrering av varemerke følger av varemerkeloven § 14:
«Et varemerke som skal registreres (...) må ha særpreg som kjennetegn for slike varer eller tjenester som det gjelder.»
Registreringsmyndighetene vil undersøke om varemerket oppfyller registreringsvilkårene, og at det ikke allerede er omfattet av noen andres rettigheter.
Det finnes visse hindringer som gjør at en søknad kan bli avslått. Absolutte hindringer innebærer at merket strider mot andre lover, at det har avbildninger av offentlige flagg eller statsemblemer, og tilsvarende. Relative hindringer omfatter en tredjemanns rettigheter, for eksempel dersom det finnes et allerede registrert merke for lignende produkter, som dermed er beskyttet.
- Les mer om: Registrering av varemerker
Kapittel III: Innsigelse og oppheving
Kapittel 3 i varemerkeloven omhandler innsigelsesinstituttet. Dersom du fremsetter en innsigelse innen tre måneder etter registreringskunngjøringen, kan varemerkeregistreringen bli opphevet. Dersom innsigelsen ikke fører frem, vil registreringen opprettholdes.
Kapittel IV: Varemerkeregistreringens gyldighetstid. Merkeendring
Varemerkelovens kapittel 4 regulerer varemerkeregistreringens gyldighetstid, samt muligheten til å foreta endringer i registreringen. En registrering varer i 10 år fra søknadsdatoen, og kan fornyes et ubegrenset antall ganger.
Kapittel V: Overprøving, ugyldighet og sletting
Kapittel 5 i varemerkeloven inneholder bestemmelser om overprøving av en varemerkeregistrering etter at innsigelsesperioden har utløpt. Registreringen kan når som helst bli dømt ugyldig dersom det viser seg at registreringsvilkårene ikke var oppfylt. Dersom en registrering blir kjent ugyldig, vil dette gjelde fra søknadsdatoen, og vil da behandles som om den aldri hadde eksistert.
Kapittel VI: Klage og søksmål
Varemerkelovens kapittel 6 regulerer hvilke avgjørelser fra Patentstyret som kan påklages videre til Klagenemnda for Industrielle Rettigheter (KFIR). Det er i utgangspunktet søker, merkehaver, innsiger eller kravstiller som kan påklage en slik avgjørelse.
Dersom klagen ikke fører frem, kan saken bringes for retten. Eventuelt kan det reises søksmål til domstolene.
Både ved innsigelser, klager og søksmål er det vanlig å benytte advokatbistand.
Kapittel VII: Overdragelse og lisens mv.
Kapittel 7 i varemerkeloven omhandler hvilken adgang innehaveren har til å overdra eller lisensiere varemerkerettighetene, samt innføre overdragelse og lisens i varemerkeregisteret.
Kapittel VIII: Sanksjoner mot varemerkeinngrep
Varemerkelovens kapittel 8 inneholder sanksjonsregler. En merkehaver kan kreve vederlag og erstatning for varemerkeinngrep, samt kreve gjennomføring av preventive tiltak mot en inngriper, altså en som krenker et varemerke.
Kapittel IX: Rettergangsbestemmelser
Det er lovfestet at Oslo tingrett skal ha eksklusiv kompetanse i alle ugyldighets- og slettelsessøksmål som reises i Norge, samt alle inngrepssaker og overprøvingsavgjørelser.
Kapittel X: Internasjonal varemerkeregistrering
Kapittel 10 i varemerkeloven likestiller internasjonale varemerkesøknader og varemerkeregistreringer på lik linje med norske søknader og registreringer for merker som ønskes beskyttet i Norge.