Statsbudsjettet 2021 for næringsdrivende

Les mer om:
Statsbudsjettet 2024

Vi gjennomgår følgende:

• Formuesskatt
• Skattefrie fordeler fra arbeidsgiver
• Utenlandske foretak og ansattes arbeid fra hjemmekontor i Norge – særskilt unntak fra skatteplikt som følge av Covid-19
• Kildeskatt på renter og royalty
• Merverdiavgift på alternativ behandling og kosmetisk kirurgi/behandling
• Bedre likviditet for bygge- og anleggsbransjen
• Bedre likviditet for selvstendig næringsdrivende

Formuesskatt

Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler økes til 45 %.

• Les mer om: Skatt for selskap
• Les mer om: Skatt for konsern

Skattefrie fordeler fra arbeidsgiver

Regjeringen foreslår endringer i reglene for hvilke skattefrie fordeler ansatte kan få fra arbeidsgiver.

• Årlig beløpsgrense for skattefrie gaver til ansatte økes fra kr 2 000 i 2020 til kr 5000 i 2021. Videre settes grensen for maksimal verdi av skattefrie personalrabatter til kr 8 000.
• Innføring av skattefritak for influensavaksine finansiert av arbeidsgiver. Skattefritaket vil også omfatte eventuelle fremtidige pandemivaksiner.
• For å stimulere ansatte til å bli medeiere i arbeidsgiverselskapet foreslås endringer i regler om ansattes kjøp av aksjer til underkurs.
• Når ansatte erverver aksjer i arbeidsgiverselskapet til en underkurs, vil den ansatte oppnå en fordel vunnet ved arbeid. Som hovedregel vil denne fordelen være skattepliktig.
• Skatteplikten på fordelen beregnes i dag ved at fordelen settes til differansen mellom aksjens reelle verdi, redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen er således 20 pst. av aksjens markedsverdi. Denne fordelen kan likevel ikke overstige kr 5 000 kr pr. ansatt pr. inntektsår.
• For 2021 foreslås satsen økt til 25 pst. og beløpsgrensen til kr 7 500.

Utenlandske foretak og ansattes arbeid fra hjemmekontor i Norge – særskilt unntak fra skatteplikt som følge av Covid-19

Et utenlandsk foretak kan bli skattepliktig til Norge om ansatte utfører arbeid fra hjemmekontor i Norge. At et utenlandsk foretak blir begrenset skattepliktig til Norge innebærer at det har plikt til å registrere seg i Foretaksregisteret, plikt til å levere skattemelding og at norske regler om bokføringsplikt, regnskapsplikt mv. får anvendelse.

Som følge av Covid-19 pandemien er det flere norske arbeidstakere som til vanlig jobber i utlandet for sin utenlandske arbeidsgiver, men som under pandemien har utført arbeid fra hjemmekontor i Norge. Etter de vanlige reglene kan derfor de utenlandske foretakene risikere å bli skattepliktig til Norge.

Regjeringen foreslår at det gis et tidsbegrenset unntak, slik at utenlandske foretak ikke blir skattepliktig til Norge.

Unntaket er foreslått å gjelde for inntektsåret 2020, men med mulig forlengelse til 2021.

Vilkåret for at unntaket skal få anvendelse er at den ansattes aktivitet i Norge skyldes Covid-19 pandemien, og som under ordinære omstendigheter ikke ville bli utøvd i Norge. Unntaket er tenkt å omfatte den ansattes selvvalgte opphold i Norge (for eksempel av helsemessige årsaker) og opphold som skyldes norske eller utenlandske myndigheters reiserestriksjoner, krav om karantene/isolering mv.

Regelen vil ikke omfatte de tilfeller hvor den aktuelle aktiviteten ville blitt utøvd i Norge uavhengig av pandemien.

Kildeskatt på renter og royalty

For å beskytte det norske skattegrunnlaget foreslås det å innføre kildeskatt på noen typer betalinger til lavskatteland.

Kildeskatten vil bidra til å motvirke overskuddsflytting og sikrer en effektiv beskatning av inntekter som ellers ville blitt undergitt lav skatt i mottakerstaten, eller ikke ville blitt skattlagt der i det hele tatt.

Forslaget innebærer at det skal ilegges kildeskatt på rente- royalty- og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler fra foretak som er skattemessig hjemmehørende i Norge og filialer i Norge, til nærstående foretak hjemmehørende i lavskatteland. Reglene vil ikke omfatte betalinger til foretak som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet innenfor EØS.

Med nærstående selskap menes selskap mv. som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer et annet selskap med minst 50 prosent.

Satsen for kildeskatt er foreslått til 15 prosent.

Merverdiavgift på alternativ behandling og kosmetisk kirurgi/behandling

Det er foreslått at omsetning og formidling av alle typer alternativ behandling skal bli avgiftspliktig. Videre er det foreslått at kosmetisk kirurgi og behandling heller ikke skal være unntatt merverdiavgift.

Unntaket fra merverdiavgift for alternative behandlere har blitt utvidet ved flere anledninger, mens unntaket for kosmetisk kirurgi og behandling har vært så å si uendret siden det ble innført merverdiavgift på tjenester i 2001. Årsaken til unntaket fra merverdiavgift for disse gruppene av tjenester har en side til at det er unntak for merverdiavgift for helsetjenester.

Etter regjeringens forslag vil som utgangspunkt alle alternative behandlere bli merverdiavgiftspliktig. Forslaget innebærer imidlertid at enkelte tilfeller av alternativ behandling fortsatt skal være unntatt fra merverdiavgift. Det gjelder

• når den alternative behandling inngår som en integrert og sammenhengende del av helsehjelp som ytes av autorisert helsepersonell uten særskilt vederlag, og hvor helsehjelpen finansieres helt eller delvis av det offentlige.
• osteopater og naprapater og eventuelt andre som omfattes av forslaget om en utvidelse av hvem som skal anses som helsepersonell, og som dermed vil omfattes av unntaket fra merverdiavgift for omsetning og formidling av helsetjenester.

Etter regjeringens forslag vil også tilbydere av kosmetisk kirurgi/behandling som ikke er medisinsk begrunnet nå blir merverdiavgiftspliktig.

Hva som skal kreves for at en tjeneste skal anses som medisinsk begrunnet kan innebære utfordringer, og departementet foreslår ikke nærmere dokumentasjonsregler for dette. Det legges opp til at avgiftspliktig må sørges for tilstrekkelig dokumentasjon for at det er gjort en vurdering. Unntaket for avgiftsplikt vil bare omfatte inngrep eller kosmetisk behandling så langt den medisinske begrunnelsen rekker.

Innføring av merverdiavgift innebærer at det blir en økning av prisen for slike tjenester. Avgiftssatsen er foreslått til 25 %. For utøverne av slike tjenester innebærer regelendringen at de også får rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester til bruk i virksomheten.

Det er viktig å være klar over at det kan oppstå utfordringer mht. fradragsrett for inngående merverdiavgift. Det må foretas en konkret vurdering av om kostnadene er tilknyttet avgiftspliktig eller avgiftsfri omsetning. Det er viktig å allokere kostnadene riktig og utarbeide korrekte fordelingsnøkler for eventuelle fellesanskaffelser.

• Les mer om merverdiavgift her.

Bedre likviditet for bygge- og anleggsbransjen – forslag om endring av tidspunkt for fakturering

Det er foreslått regler som gir mulighet for å fakturere visse typer arbeid først når arbeidet er fullført.

Regelen er begrenset til å gjelde bygge- og anleggsarbeid, og innebærer at utgående merverdiavgift vil forfalle/tidfestes på et senere tidspunkt enn i dag.

Ved bygge- og anleggsarbeid er det i dag plikt til å utstede faktura (salgsdokument) knyttet til arbeidets fremdrift. Dagens regler innebærer at entreprenørene pålegges å fakturere en del av kravene – og dermed også å innberette og betale merverdiavgift – før levering har skjedd og før det er mulig å ta leveransen i bruk. Reglene om utsatt fakturering vil først og fremst være særlig aktuell der det oppstår omtvistede krav tidlig i et prosjekt.

For det tilfellet entreprenøren mottar en delbetaling som samsvarer med arbeidets fremdrift, må entreprenøren utstede salgsdokument for det mottatte beløpet.

Bedre likviditet for selvstendig næringsdrivende – endret forfall for forskuddsskatt

Det er foreslått en endring i terminene for betaling av forskuddsskatt for personlige skattytere. Dette innebærer bedre likviditet ved at forskuddsskatten i større grad må betales samtidig med at inntekten er opptjent. Forslaget innebærer at forskuddsskatten for andre og fjerde termin forfaller en måned senere enn i dag, dvs.;

• 15. mars,
• 15. juni (i dag 15.mai),
• 15. september og
• 15. desember (i dag 15. november)
  

• Les mer om: Les statsbudsjettet i sin helhet her

Dette kan Codex Advokat bistå deg med

• Juridisk rådgivning knyttet til endringene i statsbudsjettet
• Spørsmål knyttet til statsbudsjettet

Har du spørsmål knyttet til statsbudsjettet 2021? Snakk med oss.

John Aage Hvardal Advokat og partner Forretningsjus og skatt

Gry Helgerud Advokat og assosiert partner Forretningsjus og skatt

Thomas Hem Advokat og partner Forretningsjus