Plan- og bygningsloven som et verktøy i kampen mot klimaendringer

Overvannshåndtering og blågrønn struktur

Dagens byer og tettsteder er særlig sårbare for klimaendringer, der økt nedbør er en av de største utfordringene. I den moderne, norske byen har vi over lang tid fjernet grønne overflater; store områder er bebygd og naturlige vannflater er borte. Som en følge at dette vil ikke kraftigere regnskyll tas unna, og vi vil få oversvømmelser og forverring av et allerede overbelastet vann- og avløpssystem.

I tillegg til dette er det biologiske mangfoldet kraftig redusert i byer og tettsteder. Ved å ha gode tiltak for overvannshåndtering og blågrønn struktur, kan byggeprosjektet bidra til klimavennlige løsninger. Stadig flere kommuner legger nå opp til strengere krav til blågrønn faktor i alle byggetrinn, som igjen vil kreve grundig planlegging i alle deler av byggeprosjekter.

Faktaboks blågrønn faktor
Blågrønn faktor (BGF) er et verktøy som sikrer forutsigbarhet for utbygger mht. krav til uterom når det gjelder vannhåndtering, vegetasjon og biologisk mangfold i byggesaksprosjekter.

Ved å tenke klima tidlig i et prosjekt, og aktivt bruke dette sammen med plan- og bygningsloven som et verktøy i byutvikling, kan man planlegge smartere og mer klima- og naturvennlig.

• Les mer om: Plan og bygg
• Les mer om: Bærekraft og miljørett

Noen krav som vil komme eller bli strengere enn dagens krav kan være:

• Rive færre bygg og ombruke flere materialer
• Velge løsninger og byggevarer som gir lave utslipp i et livsløpsperspektiv
• Fossilfrie og snart helt utslippsfrie bygge- og anleggsplasser
• Energieffektive løsninger

Rive færre bygg og ombruke flere materialer

Det vil i mange tilfeller være rimeligere å rive et bygg enn å rehabilitere det, men ikke i et klimaperspektiv. Ved å beregne klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv, viser det seg at rehabilitering av bygninger er bedre for klimaet enn nybygging. Det kan imidlertid kreve dispensasjoner fra tekniske krav, og dette spørsmålet er særlig aktuelt i forbindelse med spørsmål om forenkling av dispensasjonsregler ved rehabilitering. For å beregne hva som er mest hensiktsmessig, må både eiendomsutviklere og myndigheter ha kunnskap nok til å foreta en slik vurdering. Dette er antakelig den største utfordringen i dag.

Det er fortsatt lite direkte ombruk av byggevarer, men det er en økende interesse og tilrettelegging for ombruk– spesielt i de store norske byene. Flere prosjekter legger opp til i størst mulig grad å bevare framfor å rive.

• Les mer om: Bærekraft i byggebransjen – Ombruk av byggevarer

Velge løsninger og byggevarer som gir lave utslipp i et livsløpsperspektiv

Mange kommunen krever allerede bruk av bærekraftige materialer, for eksempel bruk av tre, biomassebaserte eller trebaserte produkter, lavkarbonbetong, resirkulerte metaller og lignende. Et annet tiltak utbyggere bør vurdere i sine prosjekter er å bruke materialer som har lang levetid med tanke på fremtidige klimaendringer.

• Les mer om: Hvordan håndtere avfall på byggeplassen?

Fossilfrie og snart helt utslippsfrie bygge- og anleggsplasser

Flere kommuner krever fossilfrie byggeplasser. Her er det verdt å merke seg at det i dag ikke er hjemmel til å kreve dette, annet enn i kommunenes egne prosjekter. Men kommunene kan oppfordre til bruk av løsninger som de juridisk sett ikke har hjemmel til å kreve, men som bygger opp under klimamålsetningene. Vi må også forvente at lovgiver i nær fremtid kommer til å gi kommunene mulighet til å utvide kravene til fossilfrie byggeplasser i reguleringsplaner.

• Les mer om: Fossilfrie anleggsplasser og Norges forpliktelser

Energieffektive løsninger

Det er svært mange gode løsninger for å etablere klimavennlige og ressursbesparende energi, som for eksempel mikroenergianlegg, felles brønnanlegg, felles kjøleledning ut til sjøen, utnytting av overskuddsvarme fra omkringliggende bygg, bruk av returvann, utnytting av varme fra vannrør, solceller og så videre. Det er viktig å være oppmerksom på at utviklingen går raskere enn regelverket, så her har lovgiver en jobb med å følge med i utviklingen ved tilpasninger og etablering av gode støtteordninger.

Flere og flere kommuner setter ambisiøse klimamål for å nå målet om å være lavutslippssamfunn innen 2050. Gjennom planarbeidet kan kommunen gi klare signaler på hvordan klimaomstilling skal skje (samfunnsdelen) og stille konkrete klimakrav i arealplaner (arealdelen).

Byggherrer og entreprenører som investerer i bærekraft, smarte arbeidsmetoder og moderne digitale løsninger har best sjanse til å møte krav og forventninger knyttet til grønn omstilling. De som velger å fortsette som de «alltid har gjort» vil kunne få problemer med å få prosjekter godkjent, og vil trolig sakke akterut.

Krav om klimaomstilling har som hensikt å bidra til å kvalitetssikre at utbygging skjer på en mest mulig klimavennlig og klimatilpasset måte, samtidig som det skaper forutsigbarhet for utbyggere som må tilpasse sine planer etter disse.

På grunn av ombruk av materialer, mer effektiv avfallshåndtering og logistikk, grønne produksjonsmetoder, og økt etterspørsel etter byggematerialer og -produkter med lavere utslipp, vil byggeprosjekter bli mer og mer bærekraftige i årene som kommer. Det krever samarbeid og tilrettelegging både fra myndighetene og byggebransjen. Vi antar det kan komme endringer i statlige planretningslinjer og plan- og bygningsloven, som vil gi viktige avklaringer for byggebransjen og utvikling sett i et klimaperspektiv.

Snakk med oss

Tine Granlund Advokat og partner Eiendom og entreprise