Fossilfrie anleggsplasser og Norges forpliktelser

Adgangen til regulering av utslipp

Plan og bygningsloven §12-7 regulerer hva kommunen kan stille som krav til blant annet utslipp i sin reguleringsplan.

Det følger av paragrafen at kommunen «i nødvendig utstrekning kan gi bestemmelser til arealformål og hensynssoner om… grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense forurensning».

Rent intuitivt kan det virke som om kommunen etter dette har frie tøyler til å sette krav om fossilfrie byggeplasser, men det har de ikke.

Dette kom frem etter at regjeringen ba advokatfirmaet Hjort foreta en utredning av bestemmelsen. Hjort skulle undersøke om kommuner gjennom denne bestemmelsen hadde hjemmel til å stille absolutte nullutslippskrav. Etter å ha analysert ordlyden, og lovens forarbeider kom Hjort frem til at kommunen ikke hadde adgang til å stille krav om fossilfrie byggeplasser. Resultatet var blant annet begrunnet i at ordlyden «grenseverdier for tillat forurensing» knytter seg til forurensingsloven §11, om hvilke utslipp som er tillatt.

Etter dette er det tydelig at kommunen etter dagens nasjonale lovgivning ikke kan stille absolutte krav om fossilfrie byggeplasser. På den andre siden må Norge forholde seg til EØS regelverket og Parisavtalen.

Parisavtalen er ratifisert av Norge og sier at vi skal bli klimanøytrale et sted mellom 2050 og 2100.

Norge har også inngått en forpliktende klimaavtale med EU som sier at vi må kutte de ikke-kvotepliktige utslippene med 40 pst.

I denne forbindelse utarbeidet samferdselsdepartementet i 2021 en «handlingsplan for fossilfrie anleggsplasser innen transportsektoren».

I denne handlingsplanen ser departementet stort sett på hvilke aktuelle endringer som kan gjøres for å oppnå våre traktatfestede forpliktelser. For å oppnå disse forpliktelsene foreslås det blant annet at fossile anleggsmaskiner byttes ut med elektriske eller hydrogendrevne maskiner.

Videre skal staten kunne stille ulike krav til innleide aktører som skal gjennomføre offentlige anskaffelser.

Disse kravene kan etter handlingsplanen blant annet være:

• Minimumskrav
• Tildelingskriterier
• Bonus
• Kontraktskrav

Les mer om: Plan og bygg

Hva har dette å si for den enkelte entreprenør?

Denne avklaringen av ovenfornevnte forhold må antas å være av stor betydning for den enkelte entreprenør. På kommunalt plan kan staten som nevnt ikke sette et absolutt nullsumskrav når det kommer til utslipp.

De kan derimot sette visse grenser etter plan og bygningsloven §12-7, jf. forurensingsloven §11.

Dette kan bety at firmaer med gamle utdaterte anleggsmaskiner kan komme til kort ved kommunal utvikling.

Videre på det kommunale nivået vil det være svært attraktivt for kommunene å leie inn firmaer som er så klimanøytrale som mulig.

Når det gjelder store offentlige anskaffelser vil dette ha enda større betydning. Dette fordi staten vil være pliktig gjennom sine traktatfestede forpliktelser, til å velge aktøren som er så klimanøytral som mulig.

Da vi har disse internasjonale forpliktelsene vil det være meget viktig for den enkelte entreprenør å fornye og utvikle seg i miljøvennlig retning. Dette nettopp fordi miljøvennlighet vil ha utslag på den enkelte entreprenørs stilling i fremtidige anbudskonkurranser.

Les mer om: Forurensnings­loven

Mulighetene for entreprenører som ønsker å bli mer klimavennlige

Entreprenører kan med både enkle og mindre enkle grep ruste seg for bransjens klimavennlige utvikling. De mindre enkle, og mest økonomisk inngripende grepene vil være å sakte, men sikkert bytte ut eller oppgradere den fossile maskinparken sin med batteridrevne eller hydrogendrevne maskiner. Etter samferdselsdepartementets handlingsplan finnes det teknologi som gjør dette mulig på en hel del store anleggsmaskiner, men dette vil som nevnt koste.

Det finnes også flere enkle grep som kan klargjøre et firma for bransjens utvikling, og de eventuelle krav som blir stilt fra det offentlige.

Et av disse grepene er i første rekke å kartlegge utslippene. For anleggsmaskiner har Miljødirektoratet utviklet et verktøy for nettopp dette. Miljødirektoratet har også utviklet en rekke andre verktøy for kartlegging av diverse utslipp på en byggeplass. Disse finner man på deres nettsider eller ved å kontakte dem.

Et annet grep er å redusere andel utslipp fra byggvarme. Her kan dieselaggregater byttes ut med for eksempel fjernvarme eller elektrisitet, alternativt med biodiesel eller lignende lavutslippsbrensel.

Et annet enkelt grep kan være å ha en grundig planlegging av gjennomføringen, materialvalget og innkjøpene med et ekstra fokus på bærekraft, og minimalt med utslipp. Bare her kan mye utslipp spares.

Les mer om: Bærekraft i byggebransjen – Ombruk av byggevarer

Oppsummering

For å oppsummere er anleggsbransjen en bransje i enorm utvikling. Denne utviklingen vil etter all sannsynlighet ikke avta i de kommende årene.

For å kunne være konkurransedyktig i årene som kommer, er det mye som tyder på at et firma med klimafokus vil stille mye sterkere i en anbudskonkurranse enn firma som ikke har det.

En ting er at de vil stille sterkere, men viktigere er at et firma med for høyt utslipp på sikt vil kunne være ulovlig å leie inn for gjennomføring av byggeprosjekter. Dette på grunn av de krav staten og private vil måtte stille i fremtidige anbud på grunnlag av Norges internasjonale forpliktelser.

Snakk med oss