Hjem

Bærekraftsmål 10 - utjevning

Av: Codex Advokat

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Bærekraftsmål 10 oppfordrer til å redusere ulikhet i og mellom land. Dette kan oppnås gjennom å vedta skattepolitikk med sikte på å oppnå en gradvis utjevning av forskjeller.

Eldre forretningskvinne på kontoret ser inn i kameraet.

Viktige forhold du trenger å vite om bærekraftsmål 10 - utjevning:

Hva har økonomisk vekst bidratt til?

Økonomisk vekst har bidratt til at flere land har blitt rikere, uten at det automatisk har ført til mindre fattigdom. Dette begrunnes i økende ulikhet. Inntektsforskjellene øker globalt til tross for at 40 % av verdens fattigste tjener bedre i dag enn tidligere.

Dette kan bekjempes gjennom en rettferdig fordeling av ressurser. De fattigste må gis muligheter slik at de kan skape seg bedre levekår, gjennom eksempelvis gratis utdanning og helsehjelp. Et godt skattesystem er et viktig tiltak for utjevning, da det bidrar til utjevning i inntektsforskjellene, og det finansierer like tjenester og tilbud for alle.

Hva er dagens situasjon i Norge?

Norge har relativt små inntektsforskjeller sammenlignet med andre land. Dette skyldes blant annet høy sysselsetting, lav arbeidsledighet og ordninger som kompenserer for tap av inntekt ved arbeidsledighet, sykdom og uførhet. Dette bidrar til å redusere ulikheter i inntekt.

Skattesystemet bidrar også til dette, men skattenes viktigste bidrag til utjevning i Norge er å finansiere helse, utdanning og inntektsordninger.

Det er derfor viktig å ha et skattesystem som er utformet slik at det oppmuntrer til høy yrkesdeltagelse og verdiskapning, samtidig som det motvirker kapitalflukt og skatteunndragelser.

Hva er et velfungerende skattesystem?

Det kan stilles flere krav til et skattesystem for at det kan sies å være velfungerende. Et viktig krav er kravet om rettferdighet. Kravet om rettferdighet treffer på flere måter: for det første ønsker man at personer med like stor inntekt skal ha samme skattebyrde uavhengig av hvordan inntektene er satt sammen (arbeidsinntekt eller kapitalinntekt, pengeinntekt eller naturalinntekt).

For det andre ønsker man at personer som har høyere inntekt skal betale mer skatt enn personer med lavere inntekt. Det bør være et mål at inntektsfordelingen i samfunnet etter skatt skal være likere enn inntektsfordelingen før skatt.

Videre er det viktig å ha et helhetlig system uten "smutthull". Dette er en pågående utvikling, hvor det har kommet flere regler som skal hindre at kapital som skulle ha vært beskattet i Norge flyttes over til andre land med lavere skattebyrde, såkalt kapitalflukt.

I denne sammenheng er reglene om lavskatteland i NOKUS-reglene og fritaksmetoden sentrale.

Begrepet "lavskatteland" innebærer et minstekrav til utenlandsk selskapsbeskatning og har som formål å forhindre uønskede skattemotiverte tilpasninger i land hvor det er stor forskjell mellom norsk og utenlandsk beskatningsnivå.

Eksempelvis innebærer NOKUS-reglene at dersom man som norsk investor investerer i et selskap som befinner seg i et lavskatteland, blir man skattlagt for selskapets overskudd i Norge.

Reglene medfører at investorer i Norge og lavskatteland blir behandlet likt gjennom at norskeid kapital undergis den samme effektive beskatninger uavhengig av om den er plassert i utlandet eller i Norge. Dette skal motvirke uthuling av skattefundamentet.

Også internasjonalt har det blitt fokus på dette området, gjennom blant annet OECDs arbeid med skatteavtaler, herunder for eksempel BEPS-prosjektet. BEPS står for base erosion and profit shifting, og er regler som skal hindre at overskudd fra selskaper flyttes til andre land med lavere skattebyrde, blant annet gjennom regler om internprising.

Nye internasjonale rapporteringsregler, slik som CRS (Common Reporting Standard) og FATCA (Foreign Account Tax Compliance Act), gjør det dessuten stadig vanskeligere å gjemme unna inntekt og formue i andre land.

CRS og FATCA er eksempler på avtaler Norge har inngått med andre land om automatisk utveksling av opplysninger om bankkontoer i utlandet. Dette innebærer at dersom en norsk skattepliktig har bankkonto i eksempelvis Sveits, vil opplysninger om denne automatisk bli rapportert til norske skattemyndigheter.

Internasjonalt samarbeid om regelverk som BEPS, CRS og FATCA har som formål å sikre en best mulig fordeling av skatteinntektene mellom landene.

Bidrar formueskatten til økt utjevning eller hemmer den økonomisk vekst?

Selv om dagens situasjon i Norge er at det er stor likhet i inntekt, gjelder ikke det samme for formue. Norge har en formuesulikhet som er høyere enn for eksempel Storbritannia og Tyskland. Det pågår en debatt om hvorvidt man skal bruke formuesskatten til en ytterligere omfordeling mellom fattige og rike.

Flere offentlige utvalg har slått fast at formuesskatten er et egnet middel til å bekjempe ulikhet.

Fordelingsutvalget fra 2009 uttalte for eksempel at formuesskatten har stor fordelingsvirkning, mens det i senere utvalgt har blitt konkludert med at formuesskatten «fungerer som et progressivt element i skattesystemet fordi den utgjør en større del av inntekten for høyinntektsgruppene, der det er et stort innslag av kapitalinntekter».

Beregninger viser at skattebyrden av formuesskatten øker i takt med skattepliktiges inntekt. I St. meld. nr. 12 (1991-92) konkluderes det med at formuesskatten er et sterkt progressivt element i skattesystemet, som bidrar til å jevne ut inntekter etter skatt.

Dette underbygges av at omtrent halvparten av formuesskatten i 2006 ble betalt av skattytere med bruttoinntekt over 1 million kroner, og i 2009 tilhørte ca. 70 % av all nettoformue i Norge den tidelen av befolkningen med høyest bruttoinntekt.

Videre virker formuesskatten utjevnende over generasjonene ved at formuesskatten spiller liten eller ingen rolle for skattepliktige under 35 år.

Hovedtyngden av formuesskatten betales at middelaldrende og eldre skattepliktige, som har mindre gjeld og høyere bruttoformue enn yngre personer.

Formuesskatten er likevel kontroversiell og internasjonalt har flere land avviklet skatten. Argumenter mot formuesskatten er blant annet at den hindrer næringslivet i å skape nye arbeidsplasser, at den er gründerfiendtlig og ødeleggende for innovasjon.

Dette argumentet underbygges ved at selskaper må betale formuesskatt istedenfor å reinvestere pengene i selskapet.

Det er videre problematisk at formuesskatten må betales også i år med negativt resultat og i år hvor det ikke har blitt utbetalt utbytte. Det hevdes at dette medfører at det er lite attraktivt å investere i Norge.

Selv om formuesskatten bidrar til utjevning og mindre ulikhet, kan den også hindre økonomisk vekst.

Ved bruk av skattesystemet som fordelingsverktøy er det med andre ord flere hensyn som må vektes mot hverandre.

Dette kan Codex Advokat bistå deg med

  • Spørsmål knyttet til bærekraftsmål 10 - utjevning
  • Juridisk rådgivning
  • Bistand i sak

Har du spørsmål knyttet til bærekraftsmål 10? Snakk med oss.

Per Bernhard Wright

Advokat og partner

Personskatt

Gry Helgerud

Advokat og assosiert partner

Personskatt

Del