Nyhetsbrev
Jussen påvirker liv og relasjoner. Nyhetsbrevet handler om privatrettslige utfordringer, som familie, skatt, hjem, arbeid, og ulykke/personskade.
Vi produserer jevnlig innhold for deg, i form av artikler, video og podkast.
Av: Codex Advokat
En arbeidsulykke kan føre til at livet bli snudd på hode for den ansatte. For mange kan det føre til en redusert arbeidsevne, behov for hjelp til å komme tilbake til arbeidslivet eller tilrettelegging på arbeidsplassen. I denne prosessen spiller arbeidsgiver en viktig rolle, og kan bidra til en enklere overgang til livet med en funksjonsnedsettelse. Men hva er arbeidsgivers plikter etter en arbeidsulykke?
Et bærekraftperspektiv på prosessen etter en arbeidsulykke innebærer at det legges best mulig til rette for ivaretagelse av blant annet helse, økonomi og likestilling etter ulykken. FN har utarbeidet en rekke bærekraftsmål for medlemslandene som her er sentrale, blant annet målet om god helse og livskvalitet, samt mindre ulikheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
I denne prosessen er muligheten for å returnere til arbeidslivet viktig, hvis helsetilstanden tilsier det. Det foreligger et lovverk som skal ivareta denne prosessen, men i stor grad avhenger det også av et godt samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.
Vi arrangerte den 20. september 2021 webinaret "Et bærekraftig arbeidsliv – arbeidsgivers plikter før og etter arbeidsulykke". Her får du tilgang til opptak fra webinaret.
Prosessen etter en arbeidsulykke følger et tosporet-system, ett overfor NAV og ett overfor arbeidsgivers forsikringsselskap. Sammen skal det sørge for full erstatning for det økonomiske tap til arbeidstakeren.
Ved en arbeidsulykke er arbeidsgiver pålagt å melde inn ulykken til NAV, i henhold til folketrygdloven § 13-14. Meldefristen er ett år fra ulykkestidspunktet.
Arbeidsgiver er videre pålagt å ha tegnet en yrkesskadeforsikring for sine arbeidstakere. Dette følger av yrkesskadeforsikringsloven § 3, første ledd. Et krav om erstatning fra forsikringsselskapet foreldes tre år etter arbeidstaker fikk eller burde fått kunnskap om kravet, og det er derfor viktig at ulykke meldes til forsikringsselskapet så tidlig som mulig.
Hvis arbeidsulykken ikke meldes til NAV eller forsikringsselskapet innen de gitte fristene, risikerer arbeidstaker å miste sin rett på erstatning. Dette kan få store økonomiske konsekvenser dersom arbeidsulykken fører til en varig nedsatt arbeidsevne eller en varig skade.
Arbeidstaker oppfordres derfor selv til å følge opp at ulykken meldes til NAV og forsikringsselskapet.
Ved alvorlige personskader eller død er arbeidsgiver i tillegg pålagt å melde ulykken til arbeidstilsynet og politiet, for en utredning av ulykken og dens årsak.
Arbeidsgiver er pålagt å utarbeide en oppfølgingsplan i samråd med arbeidstaker under sykmeldingsperioden jf. arbeidsmiljøloven § 4-6 tredje ledd. Oppfølgingsplanen skal utarbeides så tidlig som mulig, og senest innen fire uker etter arbeidsuførheten inntraff. Formålet med en slik oppfølgingsplan er å komme i dialog, for deretter å kunne kartlegge eventuelle oppfølgingstiltak slik at arbeidstaker kan komme tilbake i arbeid så raskt som mulig.
Hvis arbeidstaker er 100 % sykemeldt skal arbeidsgiver innen sju uker etter arbeidsuførheten inntraff kalle inn til dialogmøte om oppfølgingsplanen, med mindre det er åpenbart unødvendig. Formålet med dialogmøte er å bidra til bedre samhandling mellom arbeidstaker, arbeidsgiver og eventuelt sykmelder, samt bidra aktivt med tilrettelegging.
Den enkelte selv og samfunnet er tjent med at mennesker med nedsatt funksjonsevne returnerer til arbeidslivet. Mange lyktes nettopp med dette, men for noen vil det være et behov for redusert arbeidsstilling, omplassering eller tilrettelegging på arbeidsplassen.
Hvis arbeidstaker ikke lengre lyktes å arbeide i en 100 % stilling, kan dette i samråd med arbeidsgiver forsøkes å løse ved en redusert stilling. Dette avhenger likevel at arbeidsgiver har en slik stilling og tilby, noe som vil være en konkret vurdering i hvert tilfelle.
Hvis arbeidstaker returnerer med en redusert arbeidsevne plikter arbeidsgiver å iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne fortsette i stillingen sin. Denne plikten gjelder uavhengig av om arbeidstaker arbeider i full eller redusert stilling.
I arbeidsmiljøloven § 4-6, første ledd fremkommer det:
Hvis en arbeidstaker har fått redusert arbeidsevne som følge av ulykke, sykdom, slitasje e.l., skal arbeidsgiver, så langt det er mulig, iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidstaker skal fortrinnsvis gis anledning til å fortsette i sitt vanlige arbeid, eventuelt etter særskilt tilrettelegging av arbeidet eller arbeidstiden, endringer i arbeidsutstyr, gjennomgått arbeidsrettede tiltak e.l."
Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt strekker seg langt, men er likevel ikke ubegrenset. Det må foretas en konkret vurdering i hvert tilfelle hvilke tiltak som med rimelighet kan settes i verk. Ved vurdering av tiltak må virksomhetens art, størrelse og økonomi veies opp mot arbeidstakers behov.
Et aktuelt tiltak for mange er endring i arbeidsutstyr tilpasset funksjonsnedsettelsen. Et annet tiltak er endring i arbeidstiden. Hvis slike tiltak ikke er tilstrekkelig, kan det være aktuelt med endring i arbeidsoppgavene.
Hovedregelen er at arbeidstaker skal komme tilbake til arbeidsoppgavene vedkommende hadde før ulykken inntraff. Dersom arbeidstaker likevel ikke kan fortsette med disse arbeidsoppgavene av helsemessige årsaker, har arbeidsgiver plikt til å undersøke om arbeidstaker kan omplasseres til annet passende arbeid.
En omplassering forutsetter at arbeidstaker er kvalifisert for de nye arbeidsoppgavene. Arbeidsgiver har imidlertid plikt til å strekke seg lagt i forsøket på å omplassere innad i bedriften, men er ikke forpliktet til å for eksempel opprette en ny stilling eller pålegge en annen ansatt å bytte stilling med arbeidstakeren.
Arbeidsgiver skal så langt det går etterstrebe å tilby arbeidstaker en stilling hvor lønn og arbeidsoppgaver samsvarer med den forrige stillingen. Arbeidstaker må likevel kunne innfinne seg med å få en stilling som vedkommende er overkvalifisert for dersom det ikke finnes andre alternativer.
Har du spørsmål vedrørende arbeidsgivers plikter etter en arbeidsulykke? Snakk med oss!
Dette kan Codex bistå deg med:
![]() Advokat Erstatning- og forsikringsrett
|
08.08.22
8. oktober 2018 ble Bjørn-Erik Bergan utsatt for en alvorlig arbeidsulykke som snudde opp ned på livet hans. I arbeidsulykken ble Bergan påført to brudd i ryggen og han ble lam fra livet og ned. Hvordan kommer man seg videre etter en alvorlig arbeidsulykke, og var det en fordel med profesjonell bistand i erstatningssaken?
22.03.21
Har du vært utsatt for en fallulykke, men er usikker på om ulykken omfattes av en forsikringsordning? Hva er egentlig fallskader? Når kan en fallskade godkjennes som en yrkesskade? Hva har du rett på i erstatning etter en fallskade på jobb? Les under for å få svar på dette.
07.09.20
Venter du en erstatningsutbetaling fra et forsikringsselskap eller noen andre? Da må du i utgangspunktet betale skatt på erstatningen. Dette kan deles inn i formueskatt, inntektsskatt og avkastning av formue som kapitalinntekt på 28 %. Denne artikkelen viser en oversikt over hvilke erstatningsposter som er skattepliktige.