Statsbudsjettet 2022 for næringsdrivende

Les mer om:
Statsbudsjettet 2024

Vi gjennomgår følgende:

• Endringer i skattesatser mv.
• Fordelsbeskatning av ansatte (aksjer til underkurs og opsjoner)
• Boligselskap – leie til eie
• Konsernbidrag til utenlandsk datterselskap
• Merverdiavgift
• Rettssikkerheten til skattepliktige svekkes – endring i regler om søksmål

Endringer i skattesatser mv.

Det er enkelte endringer i satser og innslagspunkt for satser.

Skattesats for alminnelig inntekt foreslås videreført med 22 pst.

Det foreslås enkelte justeringer i trinnskatten, både i innslagspunktene og skattesatsene. Justeringene innebærer lettelser i inntektsbeskatningen for de med lavest inntekter.

• Les mer om: Statsbudsjettet 2022
• Les mer om: Skatt for selskap
• Les mer om: Forretnings­jus, skatt & MVA

Fordelsbeskatning av ansatte (aksjer til underkurs og opsjoner)

Aksjer til underkurs

Om ansatte kjøper aksjer i arbeidsgivers selskap til en lavere pris enn markedsprisen er dette som utgangspunkt skattepliktig inntekt. På nærmere vilkår kan den ansatte motta en skattefri fordel som tilsvarer 25 % av aksjenes markedsverdi, men maksimalt til sammen kr 7 500.

Regjeringen foreslår å øke rabattsatsen fra 25 % til 30 % men beholde maksimalverdien med kr 7 500.

Opsjoner i arbeidsforhold

For mindre oppstartsselskaper ble det i 2018 innført en særskilt opsjonsskatteordning. Bruken av ordningen har imidlertid vært beskjeden, og dette kan skyldes at regelverket oppfattes som komplisert og den skaper likviditetsutfordringer for den ansatte når opsjonen innløses i aksjer.

Regjeringen foreslår derfor å innføre nye regler. I den nye ordningen vil hverken tildeling eller innløsning av opsjonen utløse skatteplikt. Beskatningen skjer først senere dersom den ansatte selger aksjene, og da ikke som lønnsinntekt, men etter de vanlige reglene for salg av aksjer (aksjonærmodellen).

Den nye ordningen, skal bare gjelde for aksjeselskap og under gitte begrensninger, blant annet;

• Selskapet må være hjemmehørende i Norge og ikke-børsnotert, alternativt tilsvarende utenlandsk selskap som er begrenset skattepliktig hit
• Det må være stiftet senest 10 år før tildelingsåret
• gjennomsnittlig antall årsverk kan være maksimalt 50
• verken samlede driftsinntekter eller balansesum kan overstige kr 80 millioner i inntektsåret før tildelingsåret
• offentlige organer kan alene eller til sammen kan maksimalt kontrollere 25 % av aksjene
• den ansatte må i gjennomsnitt arbeide minimum 25 timer pr uke
• den ansatte kan ikke kontrollere mer enn 5 % av aksjene
• Innløsningskursen kan ikke være lavere enn markedsverdien av de underliggende aksjene på tildelingstidspunktet
• Opsjonen må tildeles den ansatte personlig, og kan ikke overdras til andre
• Opsjonen kan innløses i aksjer tidligst tre og senest ti år etter at opsjonen ble tildelt

Det foreslås videre en øvre grense på kr 60 millioner på den samlede markedsverdien av underliggende aksjer og som selskapet kan utstede under ordningen. Videre så kan den enkelte ansatte bare ha opsjoner under ordningen begrenset til en øvre grense på kr 3 millioner av markedsverdien av de underliggende aksjene.

Boligselskap – leie til eie

Regjeringen foreslår å endre reglene i skatteloven for boligselskap og andelshavere, slik at det åpner opp for mer privat leie-til-eie i borettslag.

Med leie til eie menes utleie til fysiske personer som innenfor en forhåndsbestemt periode gis rett til å kjøpe andelen. For førstegangskjøpere kan avtaler om leie til eie av borettslagsleiligheter være en enklere vei inn i boligmarkedet. Dagens skatteregler har imidlertid vist seg å være til hinder for at det etableres flere leie til eie-modeller i borettslag og boligselskap.

Slik skattereglene er i dag må 85 prosent av boligselskapets leieinntekter i utgangspunktet komme fra eierne av andelene i boligselskapet (interne leietakere – "felleskostnader"). Utleie fra andre enn personlige andelshavere anses som eksterne leieforhold.

Det gjelder gunstige regler for beskatning av slike boligselskap. Et boligselskaps inntekter og formue skattlegges som om det var andelshaverne som hadde inntekten og formuen (deltakerfastsetting). Dette innebærer at inntekter mv. fordeles på andelseierne med en forholdsmessig andel.

Eksempel;

Hvis et boligselskap leier ut et butikklokale som er innenfor grensen for utleie til eksterne, vil leieinntekten i utgangspunktet være skattefri på boligselskapets hånd, men (netto)inntekten fordeles med en forholdsmessig andel på andelshaverne.

Når inntekter ved ekstern utleie, herunder leie til eie-enheter, utgjør mer enn 15 pst. av leieinntektene, vil det medføre at boligselskapet/andelshaverne faller utenfor reglene om deltakerfastsetting av boligselskap.

Regjeringens forslag innebærer at dagens grense på 15 % for utleie til "eksterne leietakere" beholdes, men slik at det foreslås at det også kan åpnes opp for utleie av ytterligere 15 % som gjelder avtaler om leie til eie. Dvs at det fortsatt stilles krav om at 70 % av inntektene i boligselskapet er leieinntekter fra andelshaverne. Boligutviklere kan etter dette velge å inngå leie til eie avtaler slik at disse inntektene utgjør inntil 30 % av boligselskapets leieinntekter.

Det stilles ikke krav om at prisen for andelen er fastsatt på forhånd, ved avtaleinngåelsen, men det må være avtalt hvilke prinsipper prisen skal fastsettes etter. Det er foreslått at leie til eie-avtalene maksimalt skal ha en varighet på 5 år fra leietakers innflytting. Det er en forutsetning for endringsforslaget at boligselskapet ikke får skattefrie inntekter i større utstrekning enn etter gjeldende rett. Hvis leietaker i avtalen om leie til eie-avtalen ikke benytter seg av retten til å kjøpe leiligheten, skal utleier gis en rimelig periode til å klargjøre leiligheten og gjennomføre salg. Ved oppsigelse fra leietaker før det er gått tre år, er det foreslått at boligen kan benyttes til en ny leie-til-eie-kontrakt. Adgangen til å leie ut samme leilighet begrenses imidlertid til to ganger.

Konsernbidrag til utenlandsk datterselskap

Regjeringen foreslår å lovfeste gjeldende praksis av regelverket om konsernbidrag til utenlandsk datterselskap innenfor EØS.

Reglene for konsernbidrag innebærer at giverselskapet kan kreve fradrag for overføring til mottakerselskap i konsern. Reglene forutsetter at mottakerselskapet skattlegges for overføringen som inntekt. I utgangspunktet vil konsernbidrag over landegrensene innebære at norske skatteinntekter kan svekkes, slik at reglene har vært begrenset overføringer mellom norske selskap.

I kjølvannet av EFTA-domstolens uttalelse og den såkalte Yara saken, har loven blitt tolket utvidende slik at det er rett til konsernbidrag til utenlandsk selskap innenfor EØS, forutsatt at konsernbidraget dekker et endelig konstatert tap i datterselskapet.

Regjeringens forslag skal sikre at regelverket er i tråd med EØS-regelverket. Den begrensede fradragsretten for konsernbidrag innenfor EØS er foreslått til å gjelde «endelig underskudd».

For at reglene skal få anvendelse stilles det krav til morttakerselskapet, blant annet at det er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i EØS.

Det stilles imidlertid ikke krav om at overføringen behandles som skattepliktig inntekt i mottakerselskapet.

Det stilles strenge krav til at det underskudd skal anses som endelig i mottakerselskapet. Det stilles en rekke vilkår, blant annet stilles det krav om at underskuddet i mottakerselskapet må ha oppstått så lenge kravet til eie- og stemmeandel er oppfylt (mer enn 90 %). Videre må det utenlandske mottakerselskapets virksomhet opphøre.

Merverdiavgift

I lys av pågående endringer i helsepersonelloven, foreslår Regjeringen at formidling av alternativ behandling i form av naprapati og osteopati fortsatt skal være unntatt etter den tidligere bestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 3-4 om unntak for alternativ behandling fra 1. januar 2022 til 1. juli 2022. Det er bare behov for utsettelse for dem som etter forslaget i helsepersonelloven vil kunne bli autorisert som naprapat eller osteopat, og som i dag omsetter og formidler tjenester i form av naprapati eller osteopati.

Regjeringen foreslår derfor at den videre utsettelsen bare omfatter den som innen to måneder fra tidspunktet endringen i helsepersonelloven trer i kraft, søker om autorisasjon som naprapat eller osteopat.

Pågående arbeid med endringer i helsepersonell omfatter ikke forslag om autorisasjon av akupunktører. Det gis derfor ikke ytterligere utsettelse av avgiftsplikten for akupunktur ut over utsettelsen til 1. januar 2022. Avgiftsplikt for akupunktur fra 1. januar 2022 følger av at endringsloven til merverdiavgiftsloven, vil gjelde fra 1. januar 2022.

Regjeringen har opplyst at de har under utredning at det skal ilegges merverdiavgift på skadeforsikring.

Kildeskatt renter og royalty

Regjeringen foreslår å presisere regelverket slik at det eksplisitt tar høyde for at kildeskatten på renter og royalty mv., som er 15 % etter norsk intern skatterett, kan være redusert i henhold til skatteavtale. Forslaget innebærer at en klargjøring av at skattefradraget kan begrenses av aktuelle skatteavtaler.

Privat konsum i selskap

Mye tyder på at gjeldende, alminnelige skatteregler ikke er tilstrekkelig til å motvirke privat konsum i selskap på en effektiv måte. I dansk rett er det innført flere særregler for beskatning av privat konsum, noe som har ført til betydelig reduksjon av privat konsum i selskap.

Regjeringen mener at det bør vurderes å innføre særregler for skattlegging av visse former for privat konsum i selskap også i Norge. Arbeidet med å utrede slike regler er igangsatt, med sikte på å sende forslag på høring første halvår 2022.

Rettssikkerheten til skattepliktige svekkes – endring i regler om søksmål

Til tross for mange innsigelser i høringsrunden, foreslår Regjeringen å endre reglene om søksmålsadgang i skattesaker.

Endringen innebærer at skattepliktige fratas muligheten for å gå til søksmål på skattemyndighetenes avgjørelser som det ikke er klageadgang på.

Regjeringen viser til at det fortsatt blant annet skal være anledning til å gå til søksmål på enkeltvedtak, bindende forhåndsuttalelser, pålegg om å medvirke til kontroll og avslag på innsyn. Regjeringen viser til at "det kan ikke se at det er andre avgjørelser som omfattes enn"

• avvisning av anmodning om endring etter skatteforvaltningsloven og
• avslag på anmodning om bindende forhåndsuttalelse

Eksempel

Har skattekontoret gitt uriktig veiledning, slik at skattepliktig har betalt for mye skatt, er regelen nå slik at skattepliktige som utgangspunkt bare kan egenrette for de siste tre årene slik at han kan få tilbake den for mye betalte skatten. For de tidligere årene er det opp til skattekontoret om de vil endre skattefastsettingen etter en skjønnsmessig vurdering. Hvis skattekontoret velger å ikke ta opp saken, avskjæres skattepliktige å gå til søksmål på avgjørelsen om avslaget.

Forslaget begrenser kun skattepliktiges adgang til søksmål etter skatteforvaltningsloven. Skattepliktige kan slik vi forstår gå til søksmål på andre grunnlag, for eksempel etter erstatningsrettslige regler.

Selv om forslaget vil gi en innstramming til ugunst for skattepliktige – så innebærer også regelen en klargjøring av rettstilstanden mht. søksmål etter skatteforvaltningsloven.

Det skal være en felles frist på 6 måneder. Etter dagens regler gjelder det en søksmålsfrist på 6 måneder for enkeltvedtak, mens øvrige avgjørelser følger fristbestemmelsene i tvl. § 1-3. Det er også foreslått at søksmålsfristen skal løpe

Videre foreslås det endringer for å sikre at den skattepliktige skal kunne benytte den forvaltningsrettslige klageadgangen uten fare for at søksmålsfristen går tapt under behandlingen av klagesaken. Regjeringen foreslår at søksmålsfristen for det påklagde vedtaket skal løpe fra avvisningsvedtaket ble sendt den skattepliktige.

Dokumentavgift

Det foreslås ingen endring i avgiftssatsene.

• Les mer om: Statsbudsjettet til regjeringen
• Les mer om: Proposisjon vedr. skatter, avgifter og toll 2022

Dette kan Codex Advokat bistå deg med

• Juridisk rådgivning knyttet til endringene i statsbudsjettet
• Spørsmål knyttet til statsbudsjettet

Har du spørsmål knyttet til statsbudsjettet 2022? Snakk med oss.

John Aage Hvardal Advokat og partner Forretningsjus og skatt

Gry Helgerud Advokat og assosiert partner Forretningsjus og skatt

Per Bernhard Wright Advokat og partner Personskatt