Statsbudsjettet 2022

Av: Codex Advokat

Regjeringen la i dag frem statsbudsjettet for 2022. Vi gjennomgår noen av forslagene som er relevante for deg som næringsdrivende, arbeidsgiver og personlig skattepliktig.

Les mer om:
Statsbudsjettet 2024

Vi gjennomgår følgende:

Endringer i skattesatser mv.
Formueskatt
Inntekt (aksjer til underkurs og opsjoner)
Fradrag (reisefradrag og jobbfradrag for unge)
Nye regler om leie til eie for boligselskap
Rettssikkerheten til skattepliktige svekkes – endring i regler om søksmål

Endringer i skattesatser mv.

Det er enkelte endringer i satser og innslagspunkt for satser.

Skattesats for alminnelig inntekt foreslås videreført med 22 pst.

Det foreslås enkelte justeringer i trinnskatten, både i innslagspunktene og skattesatsene. Justeringene innebærer lettelser i inntektsbeskatningen for de med lavest inntekter.

Les mer om: Regjeringens statsbudsjett

Minstefradraget foreslås økt fra 46 pst. av samlet lønn og trygd til 48 pst. I tillegg foreslår regjeringen at maksimalt minstefradrag økes fra kr 106 750 til kr 109 950.

Også minstefradraget i pensjonsinntekt foreslås økt fra 37 pst. i 2020 til 40 pst. i 2021, med et maksimalt minstefradrag på 90 800 kr. Minstefradraget i pensjonsinntekt er lavere enn minstefradraget i lønn blant annet fordi det ikke skal dekke utgifter til opptjening av inntekten.

Personfradrag i alminnelig inntekt økes fra kr 52 450 i 2021 til kr 54 000 i 2022.

Les mer om: Personskatt

Formueskatt

Regjeringen foreslår lettelser i formuesskatten, men det er grunn til å tro at den påtroppende regjeringen kan gjøre endringer. Vi går likevel gjennom Regjeringens forslag her.

Bunnfradraget foreslås økt fra 1,5 millioner kroner til 1,6 millioner i 2022. Satsen for formuesskatt på til sammen 0,85 % foreslås videreført.

Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler foreslås økt til 50 %.

Det er foreslått visse innstramminger i verdsettelse av formuesverdien for fritidseiendommer og boliger med høy verdi;

Formuesverdien av fritidsbolig foreslås oppjustert med 10 % av dagens formuesverdi. Det kan være verdt å merke seg at formuesverdien av fritidsbolig i flere land utenfor Norge vil inngå i grunnlaget for formuesskatt. Uansett skal du oppgi at du eier fritidsbolig i utlandet i skattemeldingen. Formuesverdien skal imidlertid fortsatt ikke overstige 30 % av markedsverdien, og det er fortsatt mulig å kreve verdien nedsatt dersom justeringen innebærer at verdien overstiger 30 %. Regjeringen har også sendt ut på høring forslag til nytt verdsettelsessystem for verdsetting av fritidsboliger. Bakgrunnen for forslaget er at dagens verdsettelsessystem er utdatert, ikke så treffsikkert og kan gi vilkårlige utslag Om høringsforslaget blir vedtatt kan det innebære at hytteeiere får økt formuesskatt på fritidsboligen. Se om høringsforslaget til verdsettelsessystem for fritidsboliger her.

Formuesverdien av sekundærboliger foreslås økt ved at verdsettelsesrabatten foreslår redusert fra 10 % til 5 %. Sekundærboliger skal etter dette verdsettes til 95 % av omsetningsverdien.
Formuesverdien av primærboliger med verdi over 15 millioner kroner er foreslått økt. Dette innebærer at rabatten for den den del av verdien som overstiger 15 millioner kroner reduseres fra 75 % til 50 %. For boliger med en omsetningsverdi lavere enn 15 millioner kroner vil verdsettelsesrabatten fortsatt være 75 %.

Eksempel:

Er markedsverdien på boligen kr 20 millioner kroner vil formuesverdien etter dagens regler være kr 5 millioner kroner. Etter de nye reglene vil formuesverdien settes til kr 6,250 millioner kroner noe som innebærer en økning av formuesskatt på kr 10 625.

Inntekt (aksjer til underkurs og opsjoner)

Aksjer til underkurs

Om ansatte kjøper aksjer i arbeidsgivers selskap til en lavere pris enn markedsprisen er dette som utgangspunkt skattepliktig inntekt. På nærmere vilkår kan den ansatte motta en skattefri fordel som tilsvarer 25 % av aksjenes markedsverdi, men maksimalt til sammen kr 7 500.

Regjeringen foreslår å øke rabattsatsen fra 25 % til 30 % men beholde maksimalverdien med kr 7 500.

Opsjoner i arbeidsforhold

For mindre oppstartsselskaper ble det i 2018 innført en særskilt opsjonsskatteordning. Bruken av ordningen har imidlertid vært beskjeden, og dette kan skyldes at regelverket oppfattes som komplisert og den skaper likviditetsutfordringer for den ansatte når opsjonen innløses i aksjer.

Regjeringen foreslår derfor å innføre nye regler. I den nye ordningen vil hverken tildeling eller innløsning av opsjonen utløse skatteplikt. Beskatningen skjer først senere dersom den ansatte selger aksjene, og da ikke som lønnsinntekt, men etter de vanlige reglene for salg av aksjer (aksjonærmodellen).

Den nye ordningen, skal bare gjelde for aksjeselskap og under gitte begrensninger, blant annet;

Selskapet må være hjemmehørende i Norge og ikke-børsnotert, alternativt tilsvarende utenlandsk selskap som er begrenset skattepliktig hit
Det må være stiftet senest 10 år før tildelingsåret
gjennomsnittlig antall årsverk kan være maksimalt 50
verken samlede driftsinntekter eller balansesum kan overstige kr 80 millioner i inntektsåret før tildelingsåret
offentlige organer kan alene eller til sammen kan maksimalt kontrollere 25 % av aksjene
den ansatte må i gjennomsnitt arbeide minimum 25 timer pr uke
den ansatte kan ikke kontrollere mer enn 5 % av aksjene
Innløsningskursen kan ikke være lavere enn markedsverdien av de underliggende aksjene på tildelingstidspunktet
Opsjonen må tildeles den ansatte personlig, og kan ikke overdras til andre
Opsjonen kan innløses i aksjer tidligst tre og senest ti år etter at opsjonen ble tildelt

Det foreslås videre en øvre grense på kr 60 millioner på den samlede markedsverdien av underliggende aksjer og som selskapet kan utstede under ordningen. Videre så kan den enkelte ansatte bare ha opsjoner under ordningen begrenset til en øvre grense på kr 3 millioner av markedsverdien av de underliggende aksjen

Fradrag (reisefradrag og jobbfradrag for unge)

Regjeringen foreslår å innføre et jobbfradrag for unge. Forslaget innebærer at personer som er 17–29 år i inntektsåret kan kreve fradrag for inntil kr 23 500 i alminnelig inntekt. Det kan dermed redusere skatten for unge med lave arbeidsinntekter med inntil 5 170 kroner. Fradraget skal som hovedregel bare gis i arbeidsinntekt og næringsinntekt, ikke trygdeinntekt.  

Regjeringen foreslår også å endre reglene for fradrag mellom hjem og arbeidssted. Den foreslår å erstatte dagens satsstruktur i reisefradraget med én felles sats på 1,65 kroner. Videre legges det opp til forskjellig bunnfradrag avhengig av om du bor sentralt eller mindre sentralt. For personer bosatt i kommuner med lavest sentralitet gis fradrag for beløp som overstiger et bunnfradrag på kr 14 000 kroner, mens for personer som bor mer sentralt videreføres bunnfradraget på kr 23 900 kroner. For personer som er bosatt i andre EØS-land, vil i utgangspunktet få laveste bunnfradraget. For bosatte utenfor EØS foreslås det å videreføre høyeste bunnfradrag.

Regjeringen ønsker å tilgodese personer som reiser langt i forbindelse med arbeid, og forslaget må sees i sammenheng med forslag om å øke CO2-avgiften med 28 % utover prisstigning i 2022. Økt CO2-avgift vil også medføre prisøkning på fossile drivstoff, som igjen vil påvirke husholdningene. Mulighetene for å tilpasse seg økte priser påvirkes av blant annet det lokale tilbud av alternative transportmidler til bil.  

Nye regler om leie til eie for boligselskap

Regjeringen foreslår å endre reglene i skatteloven for boligselskap og andelshavere, slik at det åpner opp for mer privat leie-til-eie i borettslag.

Med leie til eie menes utleie til fysiske personer som innenfor en forhåndsbestemt periode gis rett til å kjøpe andelen.

Dagens skatteregler har imidlertid vist seg å være til hinder for at det etableres flere leie til eie-modeller i borettslag og boligselskap.

Regjeringen ønsker derfor å endre reglene slik at for førstegangskjøpere kan være enklere å komme inn på boligmarkedet.

Du kan lese mer om forslaget her.

Rettssikkerheten til skattepliktige svekkes – endring i regler om søksmål

Til tross for mange innsigelser i høringsrunden, foreslår Regjeringen å endre reglene om søksmålsadgang i skattesaker.

Endringen innebærer at skattepliktige fratas muligheten for å gå til søksmål på skattemyndighetenes avgjørelser som det ikke er klageadgang på.

Regjeringen viser til at det fortsatt blant annet skal være anledning til å gå til søksmål på enkeltvedtak, bindende forhåndsuttalelser, pålegg om å medvirke til kontroll og avslag på innsyn. Regjeringen viser til at "det kan ikke se at det er andre avgjørelser som omfattes enn"

avvisning av anmodning om endring etter skatteforvaltningsloven og
avslag på anmodning om bindende forhåndsuttalelse

Eksempel

Har skattekontoret gitt uriktig veiledning, slik at skattepliktig har betalt for mye skatt, er regelen nå slik at skattepliktige som utgangspunkt bare kan egenrette for de siste tre årene slik at han kan få tilbake den for mye betalte skatten. For de tidligere årene er det opp til skattekontoret om de vil endre skattefastsettingen etter en skjønnsmessig vurdering. Hvis skattekontoret velger å ikke ta opp saken, avskjæres skattepliktige å gå til søksmål på avgjørelsen om avslaget.

Forslaget begrenser kun skattepliktiges adgang til søksmål etter skatteforvaltningsloven. Skattepliktige kan slik vi forstår gå til søksmål på andre grunnlag, for eksempel etter erstatningsrettslige regler.

Selv om forslaget vil gi en innstramming til ugunst for skattepliktige – så innebærer også regelen en klargjøring av rettstilstanden mht. søksmål etter skatteforvaltningsloven.

Det skal være en felles frist på 6 måneder. Etter dagens regler gjelder det en søksmålsfrist på 6 måneder for enkeltvedtak, mens øvrige avgjørelser følger fristbestemmelsene i tvl. § 1-3. Det er også foreslått at søksmålsfristen skal løpe

Videre foreslås det endringer for å sikre at den skattepliktige skal kunne benytte den forvaltningsrettslige klageadgangen uten fare for at søksmålsfristen går tapt under behandlingen av klagesaken. Regjeringen foreslår at søksmålsfristen for det påklagde vedtaket skal løpe fra avvisningsvedtaket ble sendt den skattepliktige.