Hjem

Ny dom om kravene til konkretisering av innsigelser og krav mot sluttoppgjør

Av: Codex Advokat

Den 27. oktober 2022 avsa Borgarting Lagmannsrett dom i sak mellom Probygg AS og dets konkursbo (Probygg) og Dillerud Anlegg AS (Dillerud) vedrørende en sluttoppgjørstvist i totalunderentreprise. Kontrakten ble inngått basert på NS 8417. Dommen er av generell interesse for forståelsen av kravene til konkretisering av «innsigelse og krav» i NS 8417 punkt 39.2.

To menn med hjelmer ser utover et lagerområde og peker. Foto

Kort om saksforholdet og sakens kjerne

Det ble inngått en totalunderentreprise om utførelse av grunnarbeider. Underentreprenøren (Øst Maskinentreprenør AS) misligholdt kontrakten vesentlig. Totalunderentreprenøren (Probygg AS) hevet derfor kontrakten og varslet krav om erstatning for merkostnader med å engasjere ny entreprenør. Deretter overdro underentreprenøren kravet til en annen entreprenør i samme prosjekt (Dillerud Anlegg AS).

Dillerud sendte sluttoppstilling med sluttfaktura til Probygg 13. mai 2020. I e-post 16. juni 2020 svarte Probygg at «fakturaen avvises». Dillerud anførte at innsigelsen ikke var tilstrekkelig konkret, og at innsigelser og krav mot sluttoppgjøret derfor var prekludert.

Spørsmålet for lagmannsretten var om Probyggs svar oppfylte kravene i NS 8417 pkt. 39.2 til fremsettelse av «innsigelser og krav».

Kravene til konkretisering av innsigelser og krav mot sluttoppgjør

Dette følger av NS 8417 pkt. 39.2:

«Er ikke annet avtalt, skal innsigelser totalentreprenøren har mot sluttoppstillingen eller krav han har mot TUE i forbindelse med kontrakten, fremsettes innen betalingsfristen. Innsigelser og krav som totalentreprenøren har fremsatt tidligere, skal gjentas innen fristen dersom de opprettholdes.»

I punkt 1. i samme bestemmelse er fristen angitt til to måneder. Fristen er preklusiv, hvilket innebærer at innsigelser som ikke er fremsatt innen fristen, er tapt. Spørsmålet for lagmannsretten var om Probygg hadde fremsatt «innsigelser og krav» i kontraktens forstand.

Lagmannsretten viste til tidligere rettspraksis om den generelle forståelsen av bestemmelsen og konkluderte slik om forståelse av kravet om konkretisering av innsigelser og krav mot sluttoppgjør:

«Lagmannsretten tar som sitt rettslige utgangspunkt at det ikke gjelder et krav til at innsigelser til et sluttoppgjør skal begrunnes, men at heller ikke enhver avvisning av krav er tilstrekkelig. Lagmannsretten ser det slik at hvilken grad av konkretisering som skal til for at det er fremsatt en «innsigelse eller krav» i kontraktens forstand vanskelig lar seg beskrive generelt. Vilkåret må anvendes konkret, og det sentrale er, som påpekt i HR-2020-228-A avsnitt 62 over, at det som kommuniseres er egnet til å sette en normalt forstandig underentreprenør i stand til å forstå hvilke krav som ikke godtas og hvilke eventuelle motkrav som fremmes. Formålet med bestemmelsen er ikke å løse uenigheten mellom partene, men å avdekke den, slik at tvistepunktene deretter kan løses i tråd med kontraktens system.»

Oppsummert innebærer dette at en innsigelse ikke må begrunnes, men den må være egnet til å sette en normalt forstandig underentreprenør i stand til å forstå hvilke krav som ikke godtas og hvilke eventuelle motkrav som fremmes. Dette slik at den konkrete uenigheten mellom partene blir avdekket.

Lagmannsretten kom derfor til at e-posten fra Probygg med teksten «Fakturaen avvises», ikke var tilstrekkelig til å kunne anses som en innsigelse mot sluttoppgjøret etter NS 8417 pkt. 39.2 annet avsnitt.

Probygg anførte videre at e-posten måtte leses i sammenheng med en lang rekke andre e-poster forutfor oversendelse av sluttoppgjøret som konkretiserte innsigelsene. Dette var lagmannsretten ikke enig i og mente at tidligere e-post korrespondanse ikke hadde rettslig betydning.

Som begrunnelse for dette viste lagmannsretten til at det er et vilkår i NS 8417 punkt 39.2 annet ledd siste setning at innsigelser og krav som totalentreprenøren har fremsatt tidligere, skal gjentas innen fristen dersom de opprettholdes. Også denne bestemmelsen er begrunnet i hensynet til å avklare partenes uenighet, da krav kan frafalles, endres, og nye krav kan komme til. Formålet med bestemmelsen er nettopp at den annen part ikke skal måtte være henvist til antakelser og tolkninger om omfanget av innsigelser og krav basert på tidligere korrespondanse.

Lagmannsretten kom dermed til at Probygg sine innsigelser var tapt, all den tid de var for sent fremsatt.

Hva kan vi trekke ut av dommen?

Uttalelsene i dommen gir veiledning og en påminnelse om å konkretisere innsigelser og krav dersom man skal være ansett å ha fremmet disse rettidig mot et sluttoppgjør. Dommen gir også veiledning om hva som skal til for at en innsigelse anses som rettslig relevant.

Uttalelsene viser også at tidligere korrespondanse mellom partene ikke har rettslig relevans i spørsmålet om det er gitt en innsigelse eller fremsatt krav mot sluttoppgjøret, og minner derfor om at innsigelser og krav må konkretiseres og gjentas etter mottak av sluttoppgjør.

Snakk med oss

Del