Formue: Hvordan fordeles arven din?
Et arveoppgjør er en to-trinns prosess. Trinn 1 er å avklare hvilken formue arvelater etterlater seg. Trinn 2 er å avklare fordelingen av arven.
Dette får du vite om formuesfordeling:
Trinn 1 – arveformuen
Arveloven bestemmer hvordan arven etter deg skal fordeles når du faller fra. Men hva er formuen du etterlater deg?
Hvis du har ektefelle eller samboer, skal det først gjennomføres en deling av verdiene mellom dere for å avklare hva du etterlater deg som arv.
Delingen er den samme som ville skjedd i et økonomiske oppgjør ved samlivsbrudd.
- Les mer om: Formue og familie
Eksempel 1: Ektepar og felleseie
Hvis dere er gift og bare har felleseieverdier (ikke særeie eller skjevdeling) vil den felles formuen deles med en halvpart til hver.
Hvis den samlede formuen er 8 millioner, vil hver ektefelle få sin halvpart på 4 millioner.
Arven som da skal fordeles etter ektefelle 1 er 4 millioner.
Ektefelle 2 beholder først sin egen formue på 4 millioner og arver deretter ¼ av formuen til ektefelle 1 som er kr. 1.000.000. Ektefelle 2 sitter da igjen med 5 millioner av det som var felleseieformuen.
Livsarvingene til ektefelle 1 arver ¾ etter ektefelle 1 som er 3 millioner og som fordeles på antall livsarvinger.
Eksempel 2: Samboere med felles barn
Samboer 1 har 2 millioner i eneeie og halvpart av sameie på 1 million. Samboer 2 har 4 millioner og halvpart av sameie på 1 million.
Samboer 2 beholder sitt eneeie og andel av sameie på 5 millioner og arver kr. 400.000 av samboeren (4G). Resten av arven etter samboer 1 arves av barna.
Trinn 2 – Fordeling av arven
Etter arveloven vil arven fordeles mellom dine livsarvinger og ektefelle/samboer (kun hvis felles barn).
Hvis du ikke har livsarvinger eller ektefelle/samboer med felles barn, vil arven fordeles til dine slektsarvinger etter denne rekkefølgen: foreldre, søsken, nevøer og nieser, besteforeldre, tanter/onkler og søskenbarn.
Arven går bare videre til neste gruppe hvis arvingene i den forrige gruppen ikke lever.
Hvis du ønsker en annen fordeling, må du opprette et testament. Arveloven bestemmer også hvilken frihet du har til å bestemme hvem som skal arve deg og hvordan verdiene skal fordeles mellom dine arvinger.
Det avhenger av hvilken livssituasjon du er i.
Hvilken frihet har du til å bestemme fordelingen av arven etter deg?
Hvilken frihet du har til å bestemme hvordan arven etter deg fordeles avhenger av hvilken livssituasjon du er i. Her er arvelovens grenser for din testasjonsfrihet:
1. Livsarvingenes pliktdelsarv
To tredjedeler (2/3) av formuen din er pliktdelsarv til livsarvingene (barn eller barnebarn hvis barnet er falt bort før deg).
Pliktdelsarven er likevel aldri større enn 15G (ca. kr. 1.500.000) til hver av livsarvingene. Det betyr at du kan begrense arven til dine barn til det som er det minste av 2/3 og 15G til hvert barn.
2. Ektefellearv
Ektefeller arver ¼ av alt du etterlater deg hvis du også har livsarvinger. Både verdier som er felleseie og særeie omfattes.
Hvis du ikke har livsarvinger, vil ektefellen arve ½ av formuen din.
Du kan begrense ektefellearven ned til 4G (kr. 400.000) hvis du har livsarvinger og 6G (kr. 600.000) hvis du ikke har livsarvinger. En betingelse er at ektefellen er gjort kjent med at arven er begrenset.
3. Samboere
Samboer med felles barn arver 4G (kr. 400.000). Arven kan begrenses i testament hvis samboere er gjort kjent med at arven begrenses.
Spørsmål om formue og familie? Snakk med oss!
 Senioradvokat |
