Privat Bedrift Bærekraft
Hjem

Statsbudsjettet 2023

Av: Codex Advokat

Regjeringen la i dag frem forslag til statsbudsjett for 2023. Vi gjennomgår noen av forslagene som er relevante for deg som er næringsdrivende, arbeidsgiver og personlig skattepliktig.

Løveskulptur i Løvebakken

Les mer om:
Statsbudsjettet 2024

Dette er endringene i statsbudsjettet 2023:

Endringer i skattesatser mv.

Skattesats for alminnelig inntekt foreslås videreført med 22 pst.

Trinnskatten

Det foreslås enkelte justeringer i trinnskatten, både i innslagspunktene og skattesatsene. Justeringene innebærer lettelser i inntektsbeskatningen for de med lavest inntekter.

Personfradraget (tidligere klassefradraget) foreslås økt med kr 14 850 fra kr 58 250 til kr 73 100.

Samtidig foreslås det at maksimalt minstefradraget ikke økes, dvs. at beløpene nominelt blir tilsvarende som for 2022 med maksimalt kr 109 950 for lønn/trygd og kr 90 800 for pensjon. Regjeringens begrunnelse for å øke personfradraget og ikke minstefradraget er at minstefradraget ikke er like godt egnet til å ivareta fordelingshensynet som personfradraget.

Det er også foreslått forenklinger i minstefradraget ved at den nedre grensen for minstefradraget fjernes. Satsen er tilsvarende som for tidligere år 46 %.

Trygdeavgiften foreslås redusert fra 8,0 % til 7,9 % for lønnsinntekt og fra 11,2 % til 11,1 % for næringsinntekt. For pensjon er det ikke foreslått endringer slik at satsen er som tidligere 5,1 %. Nedre grense for å betale trygdeavgift er uendret, dvs. at også frikortgrensen blir kr 65 000 det samme som for 2022.

Utbytte

Effektiv skattesats på utbytte er foreslått økt med 2 %, som innebærer at marginalskatten på utbytter blir 51,5 %, inkl. selskapsskatten. Dette gjøres ved at oppjusteringsfaktoren på utbytte foreslås økt fra 1,6 til 1,72. For personlig skatteyter blir da skatten effektivt 37,84%. Det er foreslått at endringen gis virkning fra i dag. Endringen gjelder også for gevinster og tap som faller innunder aksjonærmodellen, typisk gevinst og tap på aksjer.

Fagforeningskontingent

Fradrag for fagforeningskontingent er foreslått økt fra kr 5 800 til kr 7 700.

Enslige forsørgere

Fradraget for enslige forsørgere er foreslått fjernet, men slik at det vil bli gitt utvidet barnetrygd fra NAV tilsvarende.

Firmabilbeskatning av elbiler

Regjeringen foreslår innstramming i de gunstigere reglene for firmabilbeskatning av Elbiler. I dag gis det en verdsettelsesrabatt med 20 % på grunnlaget for beregningen av skatten, når firmabilen er en elbil. Regjeringen foreslår at rabatten fjernes slik at firmabilbeskatningen blir den samme uavhengig av om firmabilen er elbil eller fossilbil.

Endringer i beskatning av lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet (ett-årsregelen)

Regjeringen foreslår endringer i særregelen om skattlegging av lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet (ett-årsregelen).

Forslaget innebærer at det ikke lenger skal foretas en gjennomsnittsberegning av antall dager i Norge under ett for hele arbeidsoppholdet når dette strekker seg over flere år. Forslaget innebærer at hvert år skal sees for seg.

Forslaget innebærer at oppholdet i Norge ikke må overstige seks dager i gjennomsnitt per hele kalendermåned skattyter har hatt arbeidsopphold i utlandet i inntektsåret, det vil si maksimalt 72 dager per inntektsår. Dette er samme antall dager som tidligere, men det er altså ikke lenger anledning til å spare opp dager til senere år, eller forskuttere et lenger opphold i et tidligere år for deretter å ha kortere opphold i senere år.

I utreise og hjemreise år gis det rett til opphold i Norge ut fra antall hele kalendermåneder skattyter har arbeidsopphold i utlandet i løpet av disse inntektsårene.

Ved upåregnelige forhold er grensen foreslått til å være ni dager i gjennomsnitt per hele kalendermåned i inntektsåret.

Det er også foreslått innstramming i reglene for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold som er opptjent under arbeidsopphold som er omfattet av ett-årsregelen. Dagens regler åpner for at skattytere som er skattemessig bosatt i Norge, kan oppnå fullstendig eller delvis skattefrihet i Norge for opsjonsinntekter knyttet til et arbeidsopphold i utlandet, selv om opsjonen først utøves lang tid etter at arbeidsoppholdet i utlandet har opphørt. Forslaget innebærer at opsjoner skal beskattes iht. vanlige regler.

Formuesskatt

Regjeringen foreslår å videreføre bunnfradraget på kr 1 700 000 (kr 3 400 000 for ektepar) i neste års budsjett.

Skattesatsen for formuer opp til kr 20 000 000 foreslås økt fra 0,95 % til 1 %. Skattesatsen for formuer over kr 20 000 000 forblir på til sammen 1,1 %.

Regjeringen foreslår videre at dødsboer får bunnfradrag både i den kommunale delen og den statlige delen av formueskatten.

Primærboliger med beregnet markedsverdi under kr 10 000 000 foreslås verdsatt til 25 % som for 2022. For boliger med beregnet markedsverdi over kr 10 000 000 vil verdsettelsen være 50 % av verdien over kr 10 000 000.

Verdsettelsen av aksjer og næringseiendom foreslås økt fra 75 % i 2022 til 80 % i 2023. I sammenheng med dette foreslår regjeringen å redusere verdsettelsen av driftsmidler (unntatt sekundærboliger og næringseiendom) i formueskatten fra 75 % til 70 %.

Les mer om: Formueskatt: Din [Guide]

Dokumentavgift

Det foreslås ingen endring i avgiftssatsene.

Arbeidsgiveravgift

Regjeringen foreslår at det innføres en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 pst. for lønnsinntekter over 750 000 kroner.

Ekstra arbeidsgiveravgift er et situasjonstilpasset tiltak som skal bidra til inndekning av ekstraordinært store utgifter i statsbudsjettet for 2023.

Siden den ekstra arbeidsgiveravgiften kun gjelder for lønn mv. over 750 000 kroner, vil forslaget etter regjeringens syn være omfordelende.

Som følge av den ekstra avgiften vil marginalskatten på lønnsinntekt inkl. arbeidsgiveravgift øke fra 53,9 pst. i 2022 til 55,8 pst. i 2023.

Økningen på 5 pst. gjelder for alle soner, slik at de soner som f.eks har 0-sone, vil også omfattes av regelen

Skattlegging på privat konsum i selskap, tidligst fra 2024

Personlig selskapseier og selskapet kan oppnå en urettmessig gunstig beskatning ved å la selskapet dekke eiers private kostnader, uten at dette innrapporteres til skattemyndighetene. Vanlige metoder er at selskapet kjøper eiendeler eller tjenester som eier benytter privat, eller som selges videre til eier, uten at selskapet får dekket sine kostnader.

Finansdepartementet sendte et forslag til særregler om skattelegging av privat konsum i selskap på høring den 9.5.2022.

Forslaget gjelder boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly og helikopter som er egnet til privat bruk. Forslaget innebærer at personlig skattyter med bestemmende innflytelse i et selskap i utgangspunktet skattlegges som om vedkommende har brukt formuesobjektet hele året.

Høringsfristen var 1.8.2022, og det innkom mange høringssvar, og det opplyses at det vil ta tid å gå igjennom høringssvarene. Regjeringen vil derfor legge frem et justert forlag om beskatning av privat konsum i selskap i 2023 med sikte på ikrafttredelse i 2024.

Dette kan Codex Advokat bistå deg med

  • Spørsmål knyttet til juridiske endringer i henhold til statsbudsjettet 2023.
  • Juridisk rådgivning.

Har du spørsmål knyttet til statsbudsjettet 2023? Snakk med oss.

Per Bernhard Wright

Advokat og partner

Personskatt

Gry Helgerud

Advokat og assosiert partner

Personskatt

John Aage Hvardal

Advokat og partner

Forretningsjus og skatt
Del

Flere artikler

Flere nyheter