Privat Bedrift Bærekraft
Hjem

Statsbudsjettet 2021

Av: Codex Advokat

Regjeringen la i dag frem statsbudsjettet for 2021. Vi gjennomgår noen av forslagene som er relevante for deg som næringsdrivende, arbeidsgiver og personlig skattepliktig.

Kalkulator og penger.

Les mer om:
Statsbudsjettet 2024

Vi gjennomgår følgende:

Endringer i skattesatser mv.

Det er enkelte endringer i satser og innslagspunkt for satser.

Skattesats for alminnelig inntekt foreslås videreført med 22 pst.

Regjeringen ønsker å gjøre det mer lønnsomt å jobbe, spesielt for personer med lave inntekter, og gjør på bakgrunn av dette endringer i trinnskatten. Trinnskatten har fire innslagspunkter med stigende skattesats for hvert innslagspunkt. Det er foreslått endringer både i innslagspunktene og skattesatsene.

Endringene innebærer at skattytere med lav inntekt vil få en lavere marginalskatt, noe som skal føre til økt kjøpekraft. Dersom du har en personinntekt på over 651 250 kr, vil det ikke være noen endring i trinnskattesatsen.

Minstefradraget foreslås økt fra 45 pst. av samlet lønn og trygd til 46 pst. I tillegg foreslår regjeringen at maksimalt minstefradrag øktes til 106 750 kr. Dette forslaget innebærer at overgang fra sats til øvre grense i minstefradraget vil skje ved en inntekt på ca 232 000 kr.

Også minstefradraget i pensjonsinntekt økes fra 31 pst. i 2020 til 32 pst. i 2020, med et maksimalt minstefradrag på 88 700 kr. Minstefradraget i pensjonsinntekt er lavere enn minstefradraget i lønn blant annet fordi det ikke skal dekke utgifter til opptjening av inntekten.

Personfradrag i alminnelig inntekt økes fra 51 300 kr i 2020 til 52 450 i 2021.

Formueskatt

Både bunnfradraget på 1,5 millioner kroner og formuesskattesatsen på til sammen 0,85 % foreslås videreført.

Verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler økes til 45 %.

Det er foreslått visse innstramminger i verdsettelse av formuesverdien for fritidseiendommer og boliger med høy verdi;

  • Formuesverdien av fritidsbolig oppjusteres med 20 % av dagens formuesverdi. Ikke siden 2014 har formuesverdien av fritidsbolig blitt oppjustert. Det kan være verdt å merke seg at formuesverdien av fritidsbolig i flere land utenfor Norge vil inngå i grunnlaget for formuesskatt. Uansett skal du oppgi at du eier fritidsbolig i utlandet i skattemeldingen. Formuesverdien skal imidlertid fortsatt ikke overstige 30 % av markedsverdien.
  • Formuesverdien av primærboliger med verdi over 15 milloner kroner økes. Dette innebærer at rabatten for den den del av verdien som overstiger 15 millioner kroner reduseres fra 75 % til 50 %.
  • Boliger med en som har en lavere verdi enn 15 millioner kroner vil verdsettelsesrabatten fortsatt være 75 %.

Eksempel:

  • Er markedsverdien på boligen kr 20 millioner kroner vil formuesverdien etter dagens regler være kr 5 millioner kroner. Etter de nye reglene vil formuesverdien settes til kr 6,250 millioner kroner noe som innebærer en økning av formuesskatt på kr 10 625.

Det er foreslått overgangsregler for formuesverdi av boliger som blir satt høyere som følge av kommunesammenslåing

  • Etter kommunesammenslåinger kan noen oppleve at formuesverdien av boligen økes fordi boligen blir liggende i en annen prissone i SSBs boligmodell. For de boligeieren dette gjelder vil de kunne bruke verdien for 2019, i første omgang med virkning for inntektsåret 2020.
  • Boligsparing for ungdom (BSU) – kun for ungdom som ikke eier bolig
  • Skattefrie fordeler fra arbeidsgiver

Videre foreslås forenklinger i reglene som gjelder for å få satt ned formuesverdien på bolig- og næringseiendom ("sikkerhetsventilen").

Med forslaget skal det mindre til for å få satt ned verdien av eiendommen basert på eksempelvis en takst.

I tillegg skal det være tilstrekkelig å dokumentere verdien av næringseiendom hvert femte år.

Boligsparing for ungdom (BSU) – kun for ungdom som ikke eier bolig

BSU-ordningen gir i dag et fradrag i skatt for personer under 34 år som sparer på BSU-konto. Formålet er å stimulere unge til å kjøpe bolig.

Regjeringen foreslår å gjøre ordningen mer målrettet mot unge som ikke eier bolig.

Endringen innebærer at fradrag i skatt ikke skal gis til personer som allerede eier bolig.

Maksimalt årlig sparebeløp vil økes fra 25 000 kr til 27 500 kr. Med disse grepene vil man raskere kunne spare opp større beløp i ordningen, samtidig som personer som allerede har kommet seg inn på boligmarkedet ikke vil få fradrag i skatt.

Det vil ikke være et krav om at midlene må tas ut av BSU-ordningen. Dersom man ønsker å beholde BSU-ordningene for å utnytte de gunstige rentevilkårene, er det fortsatt anledning til dette.

Det er verdt å merke seg at forslaget både gjelder direkte og indirekte eie, samt både primær- og sekundærbolig. Fritidsbolig er ikke omfattet av "bolig"-begrepet.

Skattefrie fordeler fra arbeidsgiver

Regjeringen foreslår endringer i reglene for hvilke skattefrie fordeler ansatte kan få fra arbeidsgiver.

  • Årlig beløpsgrense for skattefrie gaver til ansatte økes fra kr 2 000 i 2020 til kr 5000 i 2021. Videre settes grensen for maksimal verdi av skattefrie personalrabatter til kr 8 000.
  • Innføring av skattefritak for influensavaksine finansiert av arbeidsgiver. Skattefritaket vil også omfatte eventuelle fremtidige pandemivaksiner.
  • For å stimulere ansatte til å bli medeiere i arbeidsgiverselskapet foreslås endringer i regler om ansattes kjøp av aksjer til underkurs.

    Når ansatte erverver aksjer i arbeidsgiverselskapet til en underkurs, vil den ansatte oppnå en fordel vunnet ved arbeid. Som hovedregel vil denne fordelen være skattepliktig.

    Skatteplikten på fordelen beregnes i dag ved at fordelen settes til differansen mellom aksjens reelle verdi, redusert med 20 pst., og det den ansatte betaler for aksjen. Den skattefrie fordelen er således 20 pst. av aksjens markedsverdi. Denne fordelen kan likevel ikke overstige kr 5 000 kr pr. ansatt pr. inntektsår.

    For 2021 foreslås satsen økt til 25 pst. og beløpsgrensen til kr 7 500.

Utenlandske foretak og ansattes arbeid fra hjemmekontor i Norge – særskilt unntak fra skatteplikt som følge av Covid-19

Et utenlandsk foretak kan bli skattepliktig til Norge om ansatte utfører arbeid fra hjemmekontor i Norge. At et utenlandsk foretak blir begrenset skattepliktig til Norge innebærer at det har plikt til å registrere seg i Foretaksregisteret, plikt til å levere skattemelding og at norske regler om bokføringsplikt, regnskapsplikt mv. får anvendelse.

Som følge av Covid-19 pandemien er det flere norske arbeidstakere som til vanlig jobber i utlandet for sin utenlandske arbeidsgiver, men som under pandemien har utført arbeid fra hjemmekontor i Norge. Etter de vanlige reglene kan derfor de utenlandske foretakene risikere å bli skattepliktig til Norge.

Regjeringen foreslår at det gis et tidsbegrenset unntak, slik at utenlandske foretak ikke blir skattepliktig til Norge. Unntaket er foreslått å gjelde for inntektsåret 2020, men med mulig forlengelse til 2021.

Vilkåret for at unntaket skal få anvendelse er at den ansattes aktivitet i Norge skyldes Covid-19 pandemien, og som under ordinære omstendigheter ikke ville bli utøvd i Norge. Unntaket er tenkt å omfatte den ansattes selvvalgte opphold i Norge (for eksempel av helsemessige årsaker) og opphold som skyldes norske eller utenlandske myndigheters reiserestriksjoner, krav om karantene/isolering mv.

Regelen vil ikke omfatte de tilfeller hvor den aktuelle aktiviteten ville blitt utøvd i Norge uavhengig av pandemien.

Kildeskatt på renter og royalty

For å beskytte det norske skattegrunnlaget foreslås det å innføre kildeskatt på noen typer betalinger til lavskatteland. Kildeskatten vil bidra til å motvirke overskuddsflytting og sikrer en effektiv beskatning av inntekter som ellers ville blitt undergitt lav skatt i mottakerstaten, eller ikke ville blitt skattlagt der i det hele tatt.

Forslaget innebærer at det skal ilegges kildeskatt på rente- royalty- og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler fra foretak som er skattemessig hjemmehørende i Norge og filialer i Norge, til nærstående foretak hjemmehørende i lavskatteland. Reglene vil ikke omfatte betalinger til foretak som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet innenfor EØS.

Med nærstående selskap menes selskap mv. som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer et annet selskap med minst 50 prosent.

Satsen for kildeskatt er foreslått til 15 prosent.

Merverdiavgift på alternativ behandling og kosmetisk kirurgi/behandling

Det er foreslått at omsetning og formidling av alle typer alternativ behandling skal bli avgiftspliktig.

Videre er det foreslått at kosmetisk kirurgi og behandling heller ikke skal være unntatt merverdiavgift.

Unntaket fra merverdiavgift for alternative behandlere har blitt utvidet ved flere anledninger, mens unntaket for kosmetisk kirurgi og behandling har vært så å si uendret siden det ble innført merverdiavgift på tjenester i 2001. Årsaken til unntaket fra merverdiavgift for disse gruppene av tjenester har en side til at det er unntak for merverdiavgift for helsetjenester.

Etter regjeringens forslag vil som utgangspunkt alle alternative behandlere bli merverdiavgiftspliktig. Forslaget innebærer imidlertid at enkelte tilfeller av alternativ behandling fortsatt skal være unntatt fra merverdiavgift. Det gjelder

  • når den alternative behandling inngår som en integrert og sammenhengende del av helsehjelp som ytes av autorisert helsepersonell uten særskilt vederlag, og hvor helsehjelpen finansieres helt eller delvis av det offentlige.
  • osteopater og naprapater og eventuelt andre som omfattes av forslaget om en utvidelse av hvem som skal anses som helsepersonell, og som dermed vil omfattes av unntaket fra merverdiavgift for omsetning og formidling av helsetjenester.

Etter regjeringens forslag vil også tilbydere av kosmetisk kirurgi/behandling som ikke er medisinsk begrunnet nå blir merverdiavgiftspliktig. Hva som skal kreves for at en tjeneste skal anses som medisinsk begrunnet kan innebære utfordringer, og departementet foreslår ikke nærmere dokumentasjonsregler for dette.

Det legges opp til at avgiftspliktig må sørges for tilstrekkelig dokumentasjon for at det er gjort en vurdering.

Unntaket for avgiftsplikt vil bare omfatte inngrep eller kosmetisk behandling så langt den medisinske begrunnelsen rekker.

Innføring av merverdiavgift innebærer at det blir en økning av prisen for slike tjenester. Avgiftssatsen er foreslått til 25 %. For utøverne av slike tjenester innebærer regelendringen at de også får rett til fradrag for inngående merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester til bruk i virksomheten.

Det er viktig å være klar over at det kan oppstå utfordringer mht. fradragsrett for inngående merverdiavgift. Det må foretas en konkret vurdering av om kostnadene er tilknyttet avgiftspliktig eller avgiftsfri omsetning. Det er viktig å allokere kostnadene riktig og utarbeide korrekte fordelingsnøkler for eventuelle fellesanskaffelser.

Bedre likviditet for bygge- og anleggsbransjen – forslag om endring av tidspunkt for fakturering

Det er foreslått regler som gir mulighet for å fakturere visse typer arbeid først når arbeidet er fullført. Regelen er begrenset til å gjelde bygge- og anleggsarbeid, og innebærer at utgående merverdiavgift vil forfalle/tidfestes på et senere tidspunkt enn i dag.

Ved bygge- og anleggsarbeid er det i dag plikt til å utstede faktura (salgsdokument) knyttet til arbeidets fremdrift. Dagens regler innebærer at entreprenørene pålegges å fakturere en del av kravene – og dermed også å innberette og betale merverdiavgift – før levering har skjedd og før det er mulig å ta leveransen i bruk. Reglene om utsatt fakturering vil først og fremst være særlig aktuell der det oppstår omtvistede krav tidlig i et prosjekt.

For det tilfellet entreprenøren mottar en delbetaling som samsvarer med arbeidets fremdrift, må entreprenøren utstede salgsdokument for det mottatte beløpet.

Bedre likviditet for selvstendig næringsdrivende – endret forfall for forskuddsskatt

Det er foreslått en endring i terminene for betaling av forskuddsskatt for personlige skattytere. Dette innebærer bedre likviditet ved at forskuddsskatten i større grad må betales samtidig med at inntekten er opptjent. Forslaget innebærer at forskuddsskatten for andre og fjerde termin forfaller en måned senere enn i dag, dvs.;

  • 15. mars,
  • 15. juni (i dag 15.mai),
  • 15. september og
  • 15. desember (i dag 15. november)
  • Eiendomsskatt – satsen reduseres til 4 promille
  • Arveavgift for arv på dødsfall før 2014 oppheves
  • Dokumentavgift

Eiendomsskatt – satsen reduseres til 4 promille

Det foreslås å redusere maksimal eiendomsskattesats for bolig og fritidsbolig fra 5 til 4 promille.

Arveavgift for arv på dødsfall før 2014 oppheves

Regjeringen foreslår å oppheve arveavgift på arv etter dødsfall før 2014.

Etter at arveavgiften ble opphevet med virkning fra 1. januar 2014, ble arveavgiften opprettholdt for arv etter dødsfall før 2014 for å sikre lik behandling av offentlig og privat skifte. Da dette ikke er like aktuelt lenger, foreslås det å oppheve arveavgiften også på arv etter dødsfall før 2014.

Dokumentavgift

Det foreslås ingen endring i avgiftssatsene.

Dette kan Codex Advokat bistå deg med

  • Spørsmål knyttet til juridiske endringer i henhold til statsbudsjettet 2021
  • Juridisk rådgivning

Har du spørsmål knyttet til statsbudsjettet 2021? Snakk med oss.

Kontaktpersoner

Per Bernhard Wright

Advokat og partner

Personskatt

Gry Helgerud

Advokat og assosiert partner

Personskatt

John Aage Hvardal

Advokat og partner

Forretningsjus og skatt
Del

Flere artikler

Flere nyheter