Privat Bedrift Bærekraft
Hjem

Barnevern

Når barnevernet blir involvert i en familie, vil det kunne oppleves som belastende for familien som rammes. Usikkerhet om hvordan barnevernet jobber, og usikkerhet rundt egen sak, fører ofte til bekymring. Sånn skal det ikke være. I denne artikkelen har vi samlet informasjon om blant annet gangen i en barnevernssak, bekymringsmelding, akuttvedtak og erstatning.

En jente smiler mot kameraet.
icon

Barnevern - Dette får du vite:

Barnevernloven

Barnevernloven er en offentligrettslig lov som angir barnevernets ansvarsområder og oppgaver. Det er forventet at det i løpet av noen år vil komme en ny barnevernlov. Enn så lenge er det dagens barnevernlov som gjelder.

Gangen i en barnevernssak - Hva er de ulike stadiene?

En barnevernssak har ulike stadier. De ulike stadiene har betydning for hvilke vurderinger barneverntjenesten skal gjøre, hvilke inngrep barneverntjenesten kan gjøre mot foreldrenes vilje, og når dette kan skje. Gangen i en barnevernssak kan fordeles slik:

  1. Bekymringsmeldingen kommer inn
  2. Undersøkelsesfasen
  3. Tiltaksfasen

Bekymringsmelding kommer inn

Både offentlige instanser og privatpersoner kan sende bekymringsmeldinger til barnevernet.

Privatpersoner kan diskutere sin bekymring anonymt med barnevernet for så å avgjøre om vedkommende ønsker å melde bekymring. Vedkommende kan deretter eventuelt sende bekymringsmelding anonymt.

Den som sender bekymringsmeldingen trenger ikke å vite med sikkerhet at barnet er utsatt for omsorgssvikt. Det er barnevernets jobb å undersøke og vurdere barnets behov for hjelp.

Typiske situasjoner hvor man blir anbefalt å melde bekymring er:

  • Ved mistanke om rusmisbruk hos foreldre
  • Vold i hjemmet
  • Psykisk sykdom hos foreldre
  • Høyt konfliktnivå i hjemmet
  • Barns egen atferd i form av kriminalitet og rusmisbruk
Bekymringsmeldinger kan inngis skriftlig eller muntlig.

Barnevernet er forpliktet til å vurdere alle bekymringsmeldinger som kommer inn. Når barneverntjenesten har mottatt en bekymringsmelding, skal den gjennomgås og vurderes. For å sikre barn rett hjelp til rett tid, skal meldingen gjennomgås snarest, og senest innen en uke.

Hvis du ønsker å sende en bekymringsmelding, les mer på Bufdir.no: Melde fra til barnevernet

barnevern2
Både offentlige instanser og privatpersoner kan sende bekymringsmelding til barnevernet.

Undersøkelsesfasen - Hvilke rettigheter har barn og foreldre ved barnevernets undersøkelse?

Barneverntjenesten har både plikt og rett til å undersøke et barns omsorgssituasjon dersom det er grunn til bekymring for hvordan barnet har det hjemme.

Barn og foreldre har egne rettigheter når barneverntjenesten har åpnet undersøkelse, men ikke alle er klar over disse.

Noen av disse rettighetene er:

  • Rett til innsyn i sakens dokumenter
  • Barns rett til medvirkning
  • Rett til å klage på vedtak ved avslutning av undersøkelse
  • Rett til å la seg bistå av advokat eller fullmektig

Fosterforeldres rettigheter

Fosterforeldre har imidlertid ikke partsstatus i barnevernssaker, og har derfor ikke samme rettigheter som foreldre. Det er bare unntaksvis at fosterforeldre har partsrettigheter i saken som gjelder barnet de er eller har vært fosterhjem for. Det kan derfor være vanskelig for fosterforeldre å vurdere sin rettslige stilling.

Når du har partsstatus i en barnevernssak, innebærer dette at du har grunnleggende rettigheter, slik som for eksempel dokumentinnsyn, retten til å uttale deg og retten til å klage på et vedtak.

Hvilke tiltak kan barnevernet fatte i tiltaksfasen?

I tiltaksfasen iverksettes de tiltak som foreldrene har samtykket til, eller som Fylkesnemnda har bestemt.

Noen eksempler på disse tiltakene er:

  • Økonomisk stønad til barnehage
  • Råd og veiledning
  • Ulike foreldrestøttende tiltak
  • Omsorgsovertakelse

Hvis det er snakk om frivillige tiltak, kan foreldre trekke samtykket når de måtte ønske. Barnevernssaken blir da normalt avsluttet, men kan også resultere i at barnevernet bringer saken inn for Fylkesnemnda.

Man bør derfor vurdere saken nøye før man eventuelt trekker samtykke, og gjøre seg godt kjent med barnevernets mening om saken dersom man trekker samtykke.

Dette må vurderes konkret fra sak til sak, og hvor alvorlig saken og de frivillige tiltakene er.

Tips!
Vi vil anbefale å drøfte en slik avgjørelse med noen som har kompetanse innen barnevern, da det kan få betydning for barneverntjenestens vurdering av barnets omsorgssituasjon.

Dersom barneverntjenesten vurderer at barnet befinner seg i en akuttsituasjon, kan et tiltak også være akuttplassering av barnet.

Akuttvedtak - Hva innebærer det?

Et akuttvedtak er et midlertidig vedtak der barnet plasseres utenfor hjemmet som følge av forhold hos foreldre eller barnet selv.

Barnet blir plassert på et sted som velges av barneverntjenesten. Et akuttvedtak er svært inngripende for familiene som rammes.

I slike saker har man rett til å få advokatbistand dekket av det offentlige, det betyr at Fylkesnemnda oppnevner en advokat til deg. Du står fritt til å velge hvilken advokat du vil benytte, men dersom du ikke har noen spesielle ønsker vil nemnda finne en advokat til deg.

Et slikt akuttvedtak kan påklages.

Det er imidlertid ikke alltid det vurderes som hensiktsmessig å påklage et akuttvedtak. Dette bør du diskutere med din advokat.

«Har jeg rett til samvær med barnet mitt mens barnet er akuttplassert?»

Som hovedregel har man rett til samvær med barnet mens det er akuttplassert. Samvær kan kun nektes i helt spesielle tilfeller. Dette må da være begrunnet i hva som er barnet beste.

Barnets beste skal alltid være førende i barnevernssaker.

Omsorgsovertakelse

En omsorgsovertakelse innebærer at omsorgen for barnet går over til barneverntjenesten, og at barnet blir plassert utenfor hjemmet, vanligvis i et fosterhjem eller på en barnevernsinstitusjon.

Det er fylkesnemnda som har kompetanse til å fatte vedtak om omsorgsovertakelse i første instans. For å kunne vurdere om det skal fattes, må fylkesnemnda først vurdere om et av barnevernlovens fire grunnvilkår er oppfylt.

Disse er:

  • Vilkår 1: Alvorlige mangler i den daglige omsorgen, eller i den personlige kontakten og tryggheten som barnet trenger etter sin alder og utvikling.
  • Vilkår 2: Barn som er sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende og ikke får dekket sine særlige behov for behandling og opplæring.
  • Vilkår 3: Mishandling eller andre alvorlig overgrep i hjemmet.
  • Vilkår 4: Foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnets helse og utvikling.

Før det tas avgjørelser som gjelder barnet, har barnet rett til å uttale seg og bli hørt.

Dette gjelder fra barnet er 7 år, eller yngre dersom barnets modenhet tilsier det. Barnet skal få økt selvbestemmelsesrett i takt med alder og modenhet.

Når barnet har fylt 15 år vil vedkommende ha rett til å ta selvstendige avgjørelser på flere områder, blant annet når det gjelder skole og foreninger. Fra barnet er 15 år kan det i visse tilfeller få egne partsrettigheter i saken, og dermed også egen advokat.

Hvem bestemmer hva etter en omsorgsovertakelse?

I de fleste barnevernssaker beholder foreldrene foreldreansvaret etter at det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse.

Foreldreansvaret vil imidlertid være begrenset.

Ansvaret for og adgangen til å ta avgjørelser for barnet vil etter en omsorgsovertakelse være delt mellom barneverntjenesten, fosterforeldre, foreldre og barnet. Større avgjørelser skal normalt tas av barneverntjenesten, mens foreldrene som utgangspunkt fortsatt skal kunne ta avgjørelser som hører under foreldreansvaret.

Har du krav på erstatning fra barnevernet?

Barneverntjenesten har ansvar for å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres utvikling og helse, får rett hjelp til rett tid. Dersom man opplever å ha blitt sviktet av barnevernet som barn, og som følge av dette har blitt påført en skade, kan man ha rett på erstatning.

Les også

Har du spørsmål om barnevern?

Kontakt oss