Hjem
icon

Barnevernloven: Lovendringer (2018)

Lite barn som har lekt med mel på gulvet.

Barnevernloven er en offentlig lov om barnevernets ansvarsområder og oppgaver. Loven trådte i kraft 01.01.93. Det ble oppnevnt et lovutvalg i 2014, som skulle forsøke å forenkle barnevernloven slik at den ble mer forståelig, tilgjengelig og tidsriktig. I 2016 ble lovforslagene forklart i dokumentet NOU 2016:16 Ny barnevernslov – Sikring av barns rett til omsorg og beskyttelse. Endringene trådte i kraft i 2018.

Alt du trenger å vite om barnevernloven:

Kapittel 1: Lovens formål og virkeområde

Kapittel 1 handler om lovens formål og virkeområde.

Kapittelet forklarer hvem loven gjelder for, og hvilke krav som stilles til forsvarlighet.

Hovedformålet til barnevernloven er å ta vare på og sikre barn og ungdom som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Det er viktig at barn og unge får hjelp til riktig tid, for best mulig å sikre deres helse og utvikling.

Barn og ungdom skal møtes med forståelse, kjærlighet og trygghet. De har alle rett på en trygg og fin oppvekst.

Barnevernloven gjelder i hovedsak for barn under 18 år, men ved samtykke av barnet, kan den opprettholdes frem til en alder av 23 år. Dette defineres som ettervern.

Loven gjelder for alle barn som bor i Norge. For barn som bor i utlandet, men som oppholder seg i Norge, vil kun enkelte regler i barnevernloven gjelde.

Kapittel 1 stiller krav om at tjenester og tiltak skal utføres på en forsvarlig måte. Det er viktig at barnevernet gjør sine tjenester med respekt og samarbeid med både barn og foreldre.

Dersom vilkårene for tiltak er oppfylt, har barn rett på nødvendige barneverntiltak og rett til medvirkning i egen sak.

Kapittel 2: Ansvarsfordeling og administrasjon

Kapittel 2 inneholder regler knyttet til ansvarsfordelingen på barnevernområdet.

Kommunen har ansvar for å utføre alle oppgaver etter barnevernloven. De skal også ha internkontroll, for å være sikre at alle oppgaver blir utført i henhold til alle krav. Dette gjelder imidlertid ikke de oppgavene staten skal utføre.

De statlige barnevernmyndighetene er følgende:

  • Departementet
  • Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat)
  • Fylkesmenn med ansvar for tilsyn

I barnevernloven §2-3 er statens barnevernsmyndigheters oppgaver grundig forklart.

Kapittel 2 har en egen paragraf for Oslo kommune, der det er særegne regler for barnevernet. Her har Oslo kommune ansvar for Barne- ungdoms- og familieetatens oppgaver og myndighetsutøvelse.

Kapittel 3: Kommunens og barneverntjenestens generelle oppgaver

Kapittel 3 pålegger barneverntjenesten og kommunen ytterligere oppgaver.

Barnevernstjenesten må finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer. De er også pliktige til å følge nøye med på barnet, for å sikre trygghet og at det ikke oppstår varige problemer for barnet.

Barnevernet oppfordres til å samarbeide med andre deler av forvaltningen og frivillige organisasjoner som arbeider med barn og ungdom.

Etter kapittel 3 plikter barnevernet å utarbeide en individuell plan for barn som har behov tjenester og koordinerende tiltak over lengre tid.

Barnevernet er også pliktige til å delta på fengslingsmøter, ha kontakt med kriminalomsorgen, oppfølging av barn i varetekt og oppfølging av barn som sitter i fengsel.

Kapittel 4: Særlige tiltak

Kapittel 4 handler om barnevernets plikt til å tilrettelegge og gjennomføre tiltak som er til det beste for barnet.

Når barneverntjenesten mottar en bekymringmelding plikter barnevernet å gjennomgå den innen en uke, og deretter vurdere om meldingen skal følges opp med videre undersøkelse.

Barnevernet har rett og plikt til å foreta undersøkelser der de finner det nødvendig for å ivareta barnets beste. Det er frister knyttet til slike undersøkelser, og dette fremgår av kapittel 6.

Kapittelet inneholder bestemmelser om tiltak knyttet til gravid rusavhengig, der det må vurderes hjelpetiltak og tiltak etter fødsel.

Hjelpetiltak kan tilbys i ulike situasjoner der det er nødvendig. Vedtas det hjelpetiltak, skal det lages en tiltaksplan for barnet. Tiltaksplanen skal bli evaluert med jevne mellomrom, og eventuelle oppdateringer må gjøres.

Barnevernet kan iverksette akuttvedtak når barn er i akutte faresituasjoner. Dette området omfatter både fysiske og psykiske faresituasjoner knyttet til barnets omsorgssituasjon, utvikling og ivaretakelse.

Etter barnevernloven er det ulovlig å ta med barn til utlandet uten barnevernets samtykke, hvis det foreligger akuttvedtak eller sak angående tvangsplassering på institusjon eller omsorgsovertakelse.

Vilkårene og regler for omsorgsovertakelser er oppført i dette kapitlet. Reglene tar for seg samvær, foreldreansvar, alternativer for plasseringer, flytting og fosterhjem.

Kapittel 5: Institusjoner

Dette kapittelet handler om institusjoner.

Ansvaret for drift og etablering av institusjoner ligger hos Bufetat. Dersom det oppstår konflikter rundt et barns inntak eller utskrivning på en slik institusjon kan fylkesmannen gripe inn.

De som bor på institusjonene har egne regler, og sentre for foreldre og barn har egne rettigheter. Disse rettighetene handler om retten til å kunne bestemme, bevegelsesfrihet og retten til samvær med andre, så lenge det er forenelig med barnets modenhet, formål og alder.

Kapittel 5 legger frem rettighetene til barnet, blant annet at det ikke er lov å refse dem fysisk, ikke lov å låse dem inne eller lignende tvangstiltak. Dette er straffbart.

Sentre for foreldre og barn skal ivareta retten til familieliv og privatliv, og foreldrenes beslutningsmyndighet knyttet til daglig omsorg. Dette gjelder der det er samsvar mellom formålet for oppholdet på institusjon og senterets ansvar for trygghet og trivsel.

Det er fylkesmannen sitt ansvar å føre tilsyn, passe på at institusjonene drives etter barnevernloven og forskrifter. Dersom det oppdages uforsvarlig drift, kan fylkesmannen tvinge nedleggelse av institusjonen.

Kapittel 5A: Omsorgssentre for mindreårige

Enslige asylsøkere under 15 år og deres rettigheter for opphold på omsorgssentre for mindreårige blir beskrevet her.

Bufetat er ansvarlig for å gi tilbud om plass og skal stå for det økonomiske ansvaret for utgiftene knyttet til opphold i omsorgssenter. De har i tillegg ansvar for etablering og drift.

Det vil være Bufetat som har omsorg for barnet når de er på et omsorgssenter, men det er omsorgssenteret som utøver omsorgen.

Fylkesmannen skal sørge for tilsyn og oppfølging av omsorgssentrene for å kontrollere at de drives etter barnevernloven og gjeldende forskrifter.

Kapittel 6: Generelle saksbehandlingsregler

Kapittelet gjennomgår reglene for barneverntjenestens saksbehandling.

Reglene gjelder som særregler i tillegg til forvaltningslovens regler.

Det legges vekt på barnets rettigheter til medvirkning, hva som er barnets synspunkt og i hvilken grad barnets mening skal bli vektlagt. Det som vurderes som barnets beste skal tas med i vurderingen.

Enkeltvedtak truffet av barneverntjenesten og oppfølgingsvedtak fra Bufetat kan påklages til fylkesmannen. Dette gjelder imidlertid ikke saker som hører under Fylkesnemnda.

Lederen i barnevernstjenesten, eller dens stedfortreder kan ved behov, kreve hjelp fra politiet til å utføre undersøkelser eller fullbyrde vedtak.

I kapittelet legges det frem at offentlige instanser har meldeplikt ovenfor barneverntjenesten. Det beskrives også når barnevernet må pålegge offentlige instanser for å gi taushetsbelagt informasjon.

Alle som melder inn bekymringsmelding til barnevernet har krav på en tilbakemelding. Dette gjelder ikke der bekymringsmeldingen er åpenbart grunnløs eller av særlige hensyn taler mot å gi tilbakemelding.

Ansatte i barneverntjenesten skal fremlegge politiattest og taushetserklæring. Dette gjelder også andre tillitspersoner.

Kapittel 7: Saksbehandlingsregler for fylkesnemnda

Det er egne bestemmelser for saker som skal behandles i fylkesnemnda.

Kapittel 7 beskriver blant annet dette nærmere:

  • Hvilken fylkesnemnd sakes skal behandles i
  • Sammensetningen av fylkesnemnda
  • Prinsipper for saksbehandling og gjeldende frister
  • Dokumentinnsyn
  • Sammensetning i den enkelte sak
  • Habilitet
  • Innkalling av partene til forhandlingsmøte
  • Fylkesnemndas plikt til å oppnevne advokat for de private parter
  • Oppnevnelse av egen talsperson for barnet i saken
  • Når og hvordan forhandlingsmøter skal gjennomføres
  • Bestemmelser for godkjenning av akuttvedtak
  • Regler for klage på vedtak

Kapittel 8: Ansvaret for å gi hjelp etter loven

I dette kapittelet beskrives hvem som har ansvar for å hjelpe barn og unge.

I utgangspunktet skal kommunen barnet oppholder seg i, yte tjenester og utføre tiltak for barnet. Bostedskommunen til barnet vil ikke ha innvirkninger på dette. Oppstår det konflikter rundt hvem som har ansvaret, kan fylkesmannen avgjøre det.

Bufetat har også ansvar for barn som oppholder seg i Norge, eventuelt i regionen.

Basert på hvor barnet oppholder seg, ligger ansvaret for å reise sak hos barneverntjenesten. Dette kan gjelde saker om omsorgsovertakelse og tvangsplassering på institusjon.

For at ansvaret kan overføres til en annen kommune må dette være avtalt på forhånd, samt at barnet må ha en tilknytning til den andre kommunen. Men, det vil uansett være barneverntjenesten som reiser sak og som har ansvar for gjennomføring, oppfølging og kontroll.

Dersom barnet er utenlands, vil ansvaret ligge hos barneverntjenesten i den kommunen barnet sist hadde registrert adresse. Her kan også ansvaret overføres til en annen kommune etter avtale og tilknytning til sted.

Kapittel 9: Finansiering, egenbetaling

Regler knyttet til økonomiske forhold blir definert i kapittel 9.

Det er kommunens ansvar å gi nødvendige midler til barneverntjenesten, slik at de får utført tjenester og tiltak i kommunen.

Kostnader knyttet til egne saker i fylkesnemnda skal dekkes av kommunen. De må i tillegg betale utgifter til nødvendige vitner i forbindelse med sak, utgifter til tolk og godtgjøring til sakkyndige oppnevnt av fylkesnemnda.

Ved plassering av barn utenfor hjemmet på grunn av barnevernvedtak, kan kommunen kreve at foreldre skal dekke kostnadene dersom det er økonomisk rimelig. Dette kan også gjelde for barnet selv.

Det er Bufetat som dekker de resterende utgiftene til institusjoner og sentre for foreldre og barn, etter at kommunen har dekket det de er pliktige til. Dette gjelder også kommunens utgifter til fosterhjem.

Det økonomiske ansvaret ligger hos Bufetat frem til barnet er fylt 20 år.

Staten er pliktig i å gi tilskudd av midler til kommunens utgifter knyttet til barneverntjenesten.

Kapittel 10: Lovens ikrafttredelse og overgangsregler

Den gamle barnevernloven fra 1953 oppheves her. Lovens ikrafttredelse og overgangsbestemmelser blir også angitt.

Dette kan Codex Advokat bistå deg med:

  • Spørsmål og rådgivning knyttet til barnevernloven
  • Juridisk rådgivning i sak som gjelder barnevern
  • Tvisteløsninger

Har du spørsmål knyttet til barnevernloven? Snakk med oss.