Det er flere faktorer som gjør at entrepriseprosjekter skiller seg fra ordinære leveranseavtaler. For å nevne noen så er det ikke uvanlig at bygg- og anleggsprosjekter er omfattende og langsiktige. Eksempelvis kan det ta flere år å ferdigstille veiprosjekter, eller store idrettsbygg som svømmehaller.
Ofte er det et stort antall aktører som skal samarbeide om å få prosjektet i havn til rett tid. Noen skal grave og fundamentere. Andre skal levere bassengene og tribunene, og noen skal sørge for at det hele får tak over seg, at lysene fungerer og at renseanlegget går.
Arbeidet utføres kanskje utendørs, der fremdriften er utsatt for værforhold og annen ytre påvirkning. Og hele veien må det tas hensyn til grunnforhold og mulige pålegg fra plan og bygg. Det er med andre ord mye som kan påvirke prosjektet, og det hører til sjeldenhetene at det forløper nøyaktig som planlagt.
Dynamiske entreprisekontrakter
Entreprisekontrakter er av nevnte (og flere) grunner dynamiske, slik at de kan håndtere hendelser som skjer underveis og prosjektets kompleksitet i seg selv. Intervensjonsretten er ett av virkemidlene hovedentreprenør kan benytte seg av for at kritiske deler av kontraktsarbeidet ikke skal stoppe opp.
Intervensjonsretten: Retten til å gå inn og ta over kontraktsarbeidet kalles intervensjon. Det kan være et hensiktsmessig tiltak når hovedentreprenør risikerer å få omfattende dagmulkter basert på underentreprenørs forsinkelser.
Standardkontraktene NS 8415/8416/8417 åpner for at hovedentreprenøren kan overta deler av underentreprenørens kontraktsarbeid for å forhindre store økonomiske konsekvenser grunnet stans og forsinkelse.
Men når er det hovedentreprenør kan gå inn og ta over hele eller deler av kontraktsarbeidet til en underentreprenør? Hvilken opptreden fra underentreprenøren kan utløse intervensjon?
Når kan hovedentreprenør intervenere?
Det sentrale ved et slikt spørsmål er at ytelsen ikke leveres til avtalt tid. Et typisk eksempel vil være der underentreprenørens arbeid er en vesentlig eller avgjørende betingelse for at hovedentreprenøren skal få utført sitt arbeid – og at kritiske deler av kontraktsarbeidet således stopper opp.
Hovedentreprenør kan da ha behov for å gripe inn for å begrense, eller unngå et stort økonomisk tap for sin egen del.
Ved å intervenere kan hovedentreprenør få mulighet til å unngå omfattende dagmultksansvar overfor byggherren.
Intervensjon er imidlertid et inngripende tiltak som kan få store konsekvenser for underentreprenøren. Underentreprenøren plikter å bære betydelige merkostnader ved intervensjonen, inntil 50 prosent av underentreprenørens kontraktssum. Vilkårene er derfor strenge.
Det foreligger lite rettspraksis på hvordan intervensjonsretten skal forstås, men ordlyden tilsier at det er tilstrekkelig at fremdriften er hindret – uavhengig av om dette får økonomiske følger for hovedentreprenøren.
Ikke bare ved forsinket eller hindret fremdrift
Det trenger ikke ligge en faktisk forsinkelse til grunn før hovedentreprenør kan gripe inn. Han kan gripe inn også før selve forsinkelsen foreligger. Intervensjon kan finne sted allerede ved en forventet forsinkelse. Hovedentreprenør kan altså gripe inn overfor underentreprenøren før han selv er hindret eller forsinket. Dette er en nyttig mulighet som vi mener at få hovedentreprenører benytter seg av i tide.
Hovedentreprenøren har også anledning til å intervenere selv om det ikke foreligger et fremdriftsavvik. Dersom vilkårene for heving av avtalen er oppfylt, eller dersom underentreprenør misligholder sin plikt til å overholde sikkerhetspålegg, kan hovedentreprenør intervenere etter NS 8415, punkt 39.8.
Har du spørsmål om intervensjon, NS-kontrakter eller proff entreprise? Snakk med oss!