Hva er din plikt til rapportering om likestilling og mangfold?

17 Bærekraftsmål

Bærekraft er mer enn bare klima og miljø. I 1987 definerte Brundtland-kommisjonen bærekraft på et overordnet nivå som:

“Bærekraftig utvikling, er utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov”.

FN har siden den gang definert 17 bærekraftsmål innen ulike livsområder som berører mennesker, klima og dyreliv. Disse målene er ment å danne grunnlag for en felles oppfatning av hva slags utvikling man ønsker og trenger for fremtiden, og for fremtidige generasjoner. Målene søker videre å skape gode holdninger og ansvarsfølelse blant både enkeltindivider og organisasjoner, private og offentlige.

• Les mer om: Bærekraft og miljørett
• Les mer om: Arbeids­rett

Samfunnsansvar for virksomheter

Gode holdninger og ansvarsfølelse om å medvirke til en levedyktig og bærekraftig fremtid anses i dag av mange å være et samfunnsansvar for bedrifter og organisasjoner, men veien til et bærekraftig samfunn, både globalt og nasjonalt, består av mange byggeklosser.

Bedrifter kan i så måte bidra alene eller i samarbeid med andre på prosjektnivå, men må også se innad på hvordan egen virksomhet drives, herunder f.eks. se på hvordan egen produksjon påvirker natur og klima eller hvordan egne ansatte behandles.

Og hva med bedriftens kontraktsparter - hvordan forholder de seg til sine ansatte og omgivelsene rundt sin virksomhet?

På bedriftsnivå, så vil bærekraftig drift også kunne innebære lønnsomhet, men ikke alle valg og tiltak er like enkle å måle, i hvert fall ikke på kort sikt, og derfor er det ikke sikkert at det er så enkelt for bedriftens ledelse å fatte de bærekraftige beslutningene.

Tanken om å fremheve bedrifters ansvar for positivt å påvirke samfunnsutviklingen utover lønnsom verdiskapning er bl.a. fremhevet i Stortingsmelding nr. 10 (2008-2009). Drøftelsene rundt tematikken den gang resulterte i et høringsutkast til lovregler med krav om at de største regnskapspliktige foretakene skal opplyse om hvilke etiske retningslinjer eller standarder for samfunnsansvar de følger og hva selskapet har gjort i regnskapsåret for å følge opp et slikt ansvar.

På bakgrunn av dette har vi, siden juni 2013, hatt lovbestemte krav om rapportering og redegjørelse for bedrifters samfunnsansvar i regnskapsloven.

I loven fremgår det at store foretak skal utarbeide en redegjørelse om samfunnsansvar som minst omhandler miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, likestilling og ikke-diskriminering, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser. Opplysningene skal gis i det omfang som er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat, stilling og konsekvenser av foretakets virksomhet. Redegjørelse etter denne regelen skal, som hovedregel, gis i foretakets årsberetning.

• Les mer om: Samfunns­ansvar i Codex Advokat
• Les mer om: Bærekrafts­gruppe Codex Green

Bærekraftsrapportering

Ser man utenfor Norges grenser, så kom også Europa-parlamentet i 2014 med et direktiv hvor det ble vedtatt regler for ikke-finansiell rapportering og CSR / RBC (corporate social responsibility / responsible business conduct). Dette basert på et stadig økende ønske og behov for transparens hva angår opplysninger knyttet til sosiale og miljømessige forhold. EUs tanke er bl.a. at offentliggjørelse av ikke-finansielle opplysninger er et avgjørende skritt i styringen av overgangen til en bæredyktig global økonomi ved å kombinere langsiktig avkastning med sosial rettferdighet og miljøbeskyttelse.

Av mange omtales overnevnte rapporteringer med fellesbetegnelsen bærekraftsrapportering.

Åpenhetsloven

Rapporteringsplikten er senere blitt utviklet ytterligere innenfor enkelte områder i egne lover, herunder Likestillings- og diskrimineringsloven og Åpenhetsloven. Sistnevnte trer i kraft om kort tid, 1. juli 2022. Nevnte lover inneholder både en aktivitetsplikt og en plikt til redegjørelse/rapportering, og brudd kan medføre sanksjoner.

• Les mer om: Åpenhets­loven trer i kraft 1. Juli
• Les mer om: Hva betyr åpenhetsloven for din virksomhet?

Likestillings- og diskrimineringsloven

I motsetning til Åpenhetsloven så omfatter aktivitetsplikten i Likestillings- og diskrimineringsloven alle arbeidsgivere, uavhengig av hvor mange ansatte virksomheten har, og innebærer en plikt til å aktivt jobbe for å fremme likestilling på arbeidsplassen og aktivt arbeide for å hindre diskriminering.

Virksomheter med flere enn 50 ansatte har i tillegg en plikt til å redegjøre for arbeidet og følge en lovpålagt fire-stegsmetode.

De fire stegene innebærer at det skal undersøkes om det finnes risiko for diskriminering eller andre hinder for mangfold og likestilling, deretter skal det vurderes hva som kan være årsakene, så iverksette mottiltak, og til slutt evaluere tiltakene etter at de har fått virket en stund.

Plikten omfatter også virksomheter som har mellom 20-50 arbeidstakere dersom en av arbeidslivets parter krever det. Det betyr at dersom en fagforening fremmer krav til en arbeidsgiver med 30 ansatte om å redegjøre for likestillingsarbeidet, vil arbeidsgiver ha plikt til å gjøre dette.

Rapporteringer

Regelverket er lagt opp slik at det skal foretas både årlige og to-årlige rapporteringer.

Årlig rapportering startet fra og med regnskapsåret 2020, og skal omfatte opplysninger om:

• Kjønnsbalansen totalt i virksomheten
• Kjønnsforskjeller på midlertidig ansatte
• Kjønnsforskjeller på ansatte i deltidsstillinger
• Gjennomsnittlig antall uker foreldrepermisjon for kvinner og menn

Annethvert år skal rapporteringen i tillegg inneholde opplysninger om:

• Lønnsforskjeller på ulike stillingsnivå/grupper
• Lønnsforskjell totalt i virksomheten
• Kjønnsfordeling på ulike stillingsnivåer/grupper
• Ansatte som jobber ufrivillig deltid

I tillegg til å rapportere den faktiske tilstanden for punktene over, har virksomheter som er omfattet av redegjørelsesplikten også plikt til å beskrive hva de gjør for å oppfylle aktivitetsplikten.

Redegjørelsen skal som hovedregel gis i selskapets årsberetning eller årsrapport, men kan også fremgå av annet offentlig tilgjengelig dokument.

Brudd på bestemmelsene om aktivitets- og redegjørelsesplikt kan medføre pålegg om retting eller tvangsmulkt, og i verste fall bøter. For øvrig kan den som er blitt behandlet i strid med regelverket ellers kunne tilkjennes erstatning og oppreisning. Det er med dette ikke bare en omdømmefordel å ha en bærekraftstrategi for selskapet, men også regningssvarende.

Har du spørsmål om rapporteringsplikten? Snakk med oss