Trenger jeg testament?

Å ikke ha et testament er også et valg!

Hvis du ikke har testament er det arvelovens regler som bestemmer fordelingen av arv. Det kan være nyttig å stille seg følgende spørsmål: «Hvem skal arve meg og hvordan vil arven bli delt etter arvelovens bestemmelser?»

Vi har listet opp noen typetilfeller under hvor det kan lønne seg å ha et testament:

• Hvis du ikke har livsarvinger eller ektefelle/samboer, står du helt fritt til å bestemme hvem som skal arve deg. Unntak gjelder for disposisjoner som går ut på bruk eller ødeleggelse som åpenbart ikke har noe fornuftig formål.
• Samboere uten felles barn har ingen arverett eller rett til å sitte i uskiftet bo. Uten testament vil samboeren ikke arve noen ting etter avdøde, og arven vil i sin helhet gå til avdødes slektsarvinger.
• Samboere med felles barn har en begrenset rett til å sitte i uskiftet bo og arver kun 4G (ca kr 400.000) av hverandre. I testament kan dere bestemme at lengstlevende kan sitte i uskiftet bo med alt avdøde etterlater seg. Dere kan også sikre hverandre ved å begrense barnas arv til minste pliktdelsarv, og samtidig bestemme hvem som skal forvalte arven til barna.
• Ektefeller uten barn arver kun halvparten av det førstavdøde etterlater seg. Den andre halvparten vil fordeles til avdødes slektsarvinger. Hvis dere ønsker å sikre lengstlevende utover en rett til å sitte i uskiftet bo, kan dere opprette testament hvor lengstlevende arver alt førstavdøde etterlater seg.
• Arv i særeie. Ektefellens arv er en ¼ av det avdøde etterlater seg. Dette gjelder også for avdødes særeie. Hvis du har egne særkullsbarn som skal overta en familiehytte eller en bedrift, vil barna måtte løse ut ektefellen med ¼ av verdien med mindre du bestemmer noe annet i testament. Ektefellen må være kjent med en begrensning av sin arverett for at den skal være gyldig.

Spørsmål? Snakk med oss!