Vaksiner er viktige bærekrafts-drivere

"God helse er en grunnleggende forutsetning for menneskers mulighet til å nå sitt fulle potensial og for å bidra til utvikling i samfunnet."

Sitat fra FNs side

Hva er egentlig en vaksine?

En vaksine er kort fortalt et legemiddel som brukes for å gjøre personen immun mot sykdom. Vaksiner hindrer spredning og alvorlig sykdomsforløp. Det vil si at vaksiner er et svært viktig hjelpemiddel for å oppnå FNs bærekraftsmål om å stanse epidemier av alvorlige sykdommer.

En vaksine kan bestå av svekkede deler av viruset, som får immunsystemet til å reagere og danne immunitet uten å gjennomgå sykdommen. Tidligere har dette vært den vanlige metoden.

Covid-19 vaksiner: Hvordan fungerer de?

Covid-19 har ført til en enorm sammenslutning verden over for å få stanset en av de mest alvorlige utbruddene av alvorlig sykdommer globalt, ved bruk av vaksine.

Nå brukes imidlertid en ny genbasert metode i flere av vaksinene mot Covid-19. I stedet for svekkede deler av selve viruset, brukes etterligning av arvematerialet, DNA og RNA.

Dette er en målrettet og bedre metode enn tidligere. Metoden gjør det mulig å produsere en effektiv og sikker vaksine mye raskere enn tidligere.

Dette er vaksinens effekt

FNs har som et av sine delmål at de innen 2030 skal ha stanse epidemiene av aids, tuberkulose, malaria og neglisjerte tropiske sykdommer, og bekjempe hepatitt, vannbårne sykdommer og andre smittsomme sykdommer.

Vaksine mot kopper, koppevaksinen, er et veldig godt eksempel på hvordan vaksiner har hjulpet oss mennesker mot alvorlige sykdommer. Koppevaksinen ble gitt i stor skala i hele verden fra 1967. Etter 13 år lang kampanje fra Verdens helseorganisasjon (WHO), ble kopper erklært utryddet i 1980.

Vaksiner har også de siste hundre årene umiddelbart redusert og tilnærmet stanset sykdommer som difteri, stivkrampe, polio, hjernehinnebetennelse og meslinger. Ifølge WHO forhindrer vaksiner 2 til 3 millioner dødsfall hvert år, og tilgang til rent vann er det eneste som er vurdert viktigere enn vaksiner.

Covid-19 pandemien har vist hvor sårbare vi kan være for epidemier av alvorlige sykdommer, med store økonomiske og sosiale konsekvenser globalt.

Det ses en tydelig sammenheng verden over mellom fremdrift av vaksinasjonen og gjenåpning av samfunnet.

Sykdommer i fremtiden - stor utvikling av nye legemidler de siste årene

Det forskes mye på utvikling av nye vaksiner som kan bidra til å oppnå FNs bærekraftsmål om å innen 2030 stanse epidemier av ulike alvorlige sykdommer. De siste årene er det gjort store fremskritt på utvikling av legemidler og vaksiner mot blant annet tuberkulose, malaria og HIV.

Per i dag pågår det kliniske studier på flere varianter av tuberkulosevaksiner. Det er håp om at det kan komme nye og bedre vaksiner som kan bidra til å utrydde tuberkulose i fremtiden.

Når det gjelder malaria er det flere lovende legemidler under utvikling, og i 2015 fikk verden den første malariavaksinen.

Ingen vaksine er uten bivirkninger, men når er bivirkningen for stor?

Ett av kriteriene for godkjente vaksiner er imidlertid at nytten er større enn risikoen.

Risikoen for alvorlige bivirkninger må ligge på et akseptabelt nivå, sammenlignet med fordelene ved vaksinen.

Selv om risikoen ved vaksinasjon er på et svært lavt nivå, kan noen bli alvorlig syke.

I Norge vil ordningen med Norsk pasientskadeerstatning (NPE) kunne gi krav på erstatning i slike tilfeller. Les mer om krav på erstatning i vår artikkel "Syk av vaksine - Har du rett på erstatning?"