Har koronasituasjonen påvirket helsehjelpen i Norge?

Senioradvokat Ingrid Moe Børseth forteller nærmere om utviklingen.

Ingrid Moe Børseth Senioradvokat Personskade og erstatningsrett

FNs bærekraftsmål nr. 3: God helse og livskvalitet

Både miljø, sosiale forhold og økonomi påvirker helsen vår. Et av de 17 globale bærekraftsmålene er å sikre god helse og livskvalitet for alle uansett alder. Dette er FNs bærekraftsmål nr. 3.

Et av FNs delmål til bærekraftsmål nr. 3 er å oppnå allmenn dekning av helsetjenester.

Dette inkluderer ordninger som beskytter mot økonomiske konsekvenser, og allmenn tilgang til grunnleggende og gode helsetjenester og trygge, virksomme og nødvendige medisiner og vaksiner av god kvalitet og til en overkommelig pris. Det er Helse- og omsorgsdepartementet som har ansvaret for å koordinere arbeidet med målet i Norge.

Siden mars 2020 har vi både i Norge og resten av verden vært preget av unntakstilstand helsemessig og økonomisk. Vi har stått overfor en pandemi. I enkelte land har smittetallene vært svært høye og er det fortsatt. Kapasiteten i helsevesenet har vært sprengt i mange land og er det fortsatt.

Vi har lest om helsearbeiderne som har stått på 24 timer i døgnet rundt omkring i verden for å yte helsehjelp til de som er som er smittet av korona.

Samtidig vil et lands innbyggere ha sine vanlige helseutfordringer som helsevesenet også må ta seg av.

Hvordan har koronasituasjonen påvirket helsehjelpen i Norge?

I Norge har vi et svært godt helsesystem og helsetilstanden til norske borgere er god. Selv om Norge er ett av landene som har hatt lavest smittetall og det har vært god kapasitet til å ta imot koronapasienter på norske sykehus, har også det norske helsevesenet stått overfor en alvorlig situasjon.

Koronasituasjonen har medført flere innlagte enn det sykehusene i utgangspunktet er organisert for. Både planlagte inngrep og planlagte undersøkelser har blitt utsatt. Dette skyldes både kapasitetshensyn og smittevernhensyn. For å sikre intensivkapasiteten på norske sykehus har man vært nødt til å redusere annen medisinsk behandling.

Som følge av den ekstraordinære situasjonen ble deler av pasient- og brukerrettighetsloven i en periode satt til side i en midlertidig forskrift. Dette med hjemmel i koronaloven (Midlertidig lov om forskriftshjemmel for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av Covid-19 mv). En pasients rett til å få fastsatt en frist for når helsehjelpen skulle gis ble blant annet suspendert. I tillegg ble også retten til fritt behandlingsvalg endret. Koronaloven ble imidlertid opphevet i mai 2020.

Har koronasituasjonen påvirket antall meldte pasientskader i Norge?

Per desember 2020 hadde Norsk pasientskadeerstatning mottatt 13 søknader om pasientskadeerstatning som følge av forsinket behandling. De fleste av disse søknadene mottok Norsk pasientskadeerstatning etter sommeren. Det ble gitt medhold i en av sakene og ett avslag. De øvrige var ikke avgjort ved årskifte.

Tidlig i desember 2020 kunne vi også lese at Norsk pasientskadeerstatning hadde mottatt flere søknader fra etterlatte som hadde mistet et familiemedlem som følge av koronasmitte på sykehjem. Det som er tilkjent i erstatning er begravelsesutgifter og eventuelle andre rimelige og nødvendige utgifter som er relatert til dødsfallet.

Per april 2021 hadde NPE mottatt totalt 140 søknader om erstatning som følge av koronasmitte på sykehjem. I over halvparten av disse sakene (75) har Norsk pasientskadeerstatning gitt medhold. I april 2021 var det fortsatt 64 søknader som ikke var avgjort. Det ble gitt avslag i en sak.

I tillegg hadde NPE per april 2021 mottatt 20 søknader om pasientskadeerstatning som følge av koronasmitte på sykehus. I åtte av disse sakene var det gitt medhold. I fem av sakene ble det gitt avslag, mens syv saker ventet på behandling.

Til sammenligning mottok Norsk pasientskadeerstatning det første halvåret i 2020 totalt 2540 søknader om pasientskadeerstatning.

Av disse var det 752 personer som fikk medhold. I 2019 mottok Norsk pasientskadeerstatning totalt 5116 søknader om pasientskadeerstatning. Av disse var det totalt 1449 som fikk medhold.

Kan du ha krav på pasientskadeerstatning dersom medisinsk behandling blir utsatt som følge av den ekstraordinære koronasituasjonen?

Som følge av den ekstraordinære situasjonen har helsevesenet vært nødt til å omprioritere for å sikre at man har nødvendig beredskap. Dette kan medføre at pasienter får utsatt operasjonen eller utsatt den planlagte undersøkelsen og at helsesituasjon forverres som følge av utsettelsen.

For å ha krav på pasientskadeerstatning må du etter hovedregelen være påført en pasientskade som følge av svikt ved ytelsen av helsehjelp. Denne hovedregelen gjelder også i koronasituasjonen. Imidlertid vil Norsk pasientskadeerstatning vurdere erstatningskravet i lys av de omstendighetene som foreligger.

Dersom du har hatt behov for akutt helsehjelp, og ikke har mottatt dette vil du kunne ha krav på pasientskadeerstatning - forutsatt at behandlingen ikke er i tråd med de retningslinjene myndighetene til enhver tid har gitt.

Hva kan du gjøre dersom du blir smittet av korona under behandling i helsevesenet/på institusjon?

Pasientskadeloven har et prinsipp om objektivt ansvar for smitte/infeksjoner. Dette betyr at det ikke er nødvendig å påvise svikt ved ytelsen av helsehjelp ved krav om pasientskadeerstatning som følge av påført infeksjon.

Et krav om pasientskadeerstatning som følge av smitte i helsevesenet vil bli vurdert på lik linje med andre pasientskadekrav om som omhandler påførte infeksjoner. Dersom du har vært til behandling eller har vært innlagt i helsevesenet og har blitt smittet av korona vil du kunne ha krav på pasientskadeerstatning.

Det er som nevnt over ikke nødvendig å påvise at det har vært en svikt i behandlingen, men det må være mer enn 50 % sannsynlighet for at smitten ble påført under innleggelse/i forbindelse med behandling/at smitten faktisk skjedde inne på institusjonen og ikke utenfor.

• Les mer om: Pasientskadeerstatning - Dette bør du vite