Hjem

Handlings­plikten til å unngå forurensning

Etter forurensningsloven § 7 har enhver person en generell plikt til å unngå forurensning. Dersom det oppstår en fare for forurensning, skal den ansvarlige iverksette tiltak for å forhindre forurensning. Spørsmålet om når det foreligger en fare, og hvem som er den ansvarlige, vil avhenge av en konkret vurdering.

Mann med retter på hetten sin i lyst fjellområde

Dette får du vite om handlingsplikten til å unngå forurensning:

Hva innebærer handlingsplikten?

Utgangspunktet etter forurensningsloven er at enhver person har en generell plikt til å unngå forurensning. Plikten innebærer at en virksomhet hvor det er en risiko for at forurensning kan inntre i strid med loven har en plikt til å treffe tiltak for å begrense risikoen for forurensning.

Plikten inntrer med én gang det er fare for forurensning i strid med loven. Dersom det foreligger en mulig fare for forurensning uten at det iverksettes tiltak, kan den ansvarlige bli straffet med bøter eller fengsel i inntil 5 år.

Når foreligger det en «fare» for forurensning slik at handlingsplikten inntrer?

Det er ikke slik at enhver fare for forurensning krever tiltak. Forurensningsfaren kan være så liten at det ikke er nødvendig å iverksette tiltak. Det skal imidlertid ikke stilles for strenge krav før handlingsplikten inntrer.

Tidspunktet for vurderingen vil være situasjonen slik den forelå før tiltaket iverksettes. I vurderingen av hvorvidt det foreligger en fare bør det tas hensyn til hvor stor sannsynlighet det er for at forurensningen kan inntre, samt omfanget av skadene og ulempene den eventuelle forurensningen vil kunne gjøre.

Hvorvidt det foreligger en stor nok fare til at handlingsplikten skal inntre, må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Det stilles imidlertid ikke strenge krav, noe som innebærer at en mistanke om mulig forurensning ofte vil være nok til at handlingsplikten inntrer.

Hva slags tiltak skal iverksettes for å hindre forurensning?

Etter forurensningsloven § 7 skal det iverksettes tiltak som står i «rimelig forhold» til de skader og ulemper som skal unngås. Dette innebærer at den ansvarlige har oppfylt sin plikt dersom vedkommende har satt igang rimelige tiltak. Jo større skadepotensialet er, og jo større sannsynlighet det er for at forurensningen inntreffer, jo større krav settes det til tiltakene som må iverksettes.

Tiltak skal iverksettes straks det foreligger en fare for forurensning. Dette gjelder uavhengig av hvorvidt forurensningsmyndighetene har gitt pålegg om iverksetting av tiltak.

Straks det foreligger en fare for forurensning skal det iverksettes tiltak.

Hvem er ansvarlig for å iverksette tiltak for å hindre forurensning?

Vurderingen av hvem som er den ansvarlige for forurensningen og for å iverksette tiltak er ikke alltid like enkel. Vurderingen er sammensatt av flere momenter, blant annet:

  • Hvem eier virksomheten?
  • Hvem har økonomisk interesse i virksomheten?
  • Kan flere personer holdes ansvarlig?
  • Hvem står nærmest til å kunne treffe tiltak?
  • Hvem har rådighet over forurensningpotensialet?

I utgangspunktet er den ansvarlige den som forurensningen skriver seg fra. Som regel vil dette være eieren av gjenstanden eller virksomheten som forurensningen stammer fra. Dersom en fabrikk er bortleid og disponeres fullt ut av leieren, vil denne som regel være den ansvarlige.

Det vil også ha betydning hvem som har økonomisk interesse i den aktuelle virksomheten. Den som tjener på virksomheten bør også være den som er ansvarlig for å iverksette tiltak for å forhindre forurensing.

Flere personer i samme virksomhet vil kunne være ansvarlig. Eksempler på dette kan være transportbransjen og entreprisebransjen, hvor flere vil kunne ha mulighet til å iverksette effektive tiltak, og dermed ha nær tilknytning til den eventuelle forurensningen.

I vurderingen av hvem som er ansvarlig, vil det overordnede hensynet være hvem som i hvert enkelt tilfelle er nærmest til å kunne forhindre at forurensning oppstår, samt mulighetene vedkommende har til å treffe tiltak.

Også den nåværende grunneieren kan bli holdt ansvarlig, selv om forurensningen skyldes en tidligere virksomhet på eiendommen. For at grunneier ikke skal kunne holdes ansvarlig, må det ansees som urimelig tyngende overfor grunneier å iverksette tiltak. Eventuelt må det innebære et myndighetsmisbruk å rette krav mot grunneieren i stedet for den ansvarlige for forurensningen. Som regel vil imidlertid eieren ha den faktiske rådigheten over eiendommen, samt den økonomiske fordelen ved en rensing av tomten, og vedkommende vil dermed være den nærmeste til å iverksette tiltak.

Ansvar etter forurensningsloven forutsetter ikke uaktsomhet

For å kunne bli holdt ansvarlig for å ha brutt handlingsplikten, er det ingen forutsetning at vedkommende har opptrådt klanderverdig. Dersom faren for forurensning har oppstått som et uhell, påhviler det likevel en plikt for den ansvarlige om å treffe tiltak. Dersom dette ikke gjøres, og det oppstår en fare for forurensning, vil vedkommende kunne bli holdt ansvarlig for å ha brutt handlingsplikten.

Behøver du juridisk bistand?

Vi i Codex Advokat bistår klienter med ulike problemstillinger innenfor miljørett. Har spørsmål knyttet til handlingsplikten? Har du blitt pålagt å iverksette tiltak for å forhindre forurensning og har spørsmål knyttet til dette? Eller er du usikker på hvem som er ansvarlig for å iverksette tiltak? Dette er spørsmål vi i Codex kan hjelpe deg med å finne svar på.

Har du spørsmål knyttet til handlingsplikten til å unngå forurensning? Snakk med oss.