Odelsloven

Viktige forhold du trenger å vite om odelsloven:

• Hva er odelsloven?
• Hva innebærer odelsrett og åsetesrett?
• Hva er en odelseiendom?
• Hvem har odelsrett?
• Odelsrekkefølgen
• Hvordan fraskriver du deg odelsretten?
• Vern av gjenlevende ektefeller og samboere
• Odelseiendom og sameie
• Kan yngre søsken overta odelseiendommen?
• Hva er odelstakst og åsetestakst?
• Skal odelsloven oppheves?
• Dette kan Codex Advokat bistå deg med

Hva er odelsloven?

Odelsretten er et gammelt institutt som strekker seg tilbake til middelalderen. Odelsretten har en egen bestemmelse i Grunnloven § 117, og den første særlov som omhandlet odelsrett kom i 1821. Dagens odelslov er fra 1974.

Loven har blitt endret flere ganger, og det er ved alle lovendringer gitt overgangsregler som det er viktig å være oppmerksomme på.

Odelsloven inneholder viktige regler knyttet til odelsretten til landbrukseiendommer og sagbrukseiendommer. For å kunne defineres som en landbrukseiendom må eiendommen har mer enn 35 dekar dyrket mark. En sagbrukseiendom må ha mer enn 500 dekar produktiv skog for å være en odelseiendom.

NB! Lovendringer 1. juli 2009 innskrenket odelskretsen. Lovendringene medførte at det kun er to grupper som har odelsrett til en eiendom. De to gruppene er:

• Barn som tidligere har eid odelseiendommen (kan være barna til dagens eiere og til tidligere eiere)
• Barnebarna til dagens eier.

Det vil si at nieser og nevøer til dem som eier eiendommen (søskenbarn til den odelsberettigete) ikke lenger har odelsrett til eiendommen.

• Les mer om: Odelsrett fra A til Å
• Les mer om: Lover og begreper: Eiendomsrett
• Les mer om: Eiendomsrett

Hva innebærer odelsretten og åsetesretten?

Odelsrett er en løsningsrett som innebærer at odelsberettige har en rett til å kreve å overta odelseiendommen når den blir solgt til noen med dårligere odelsrett eller noen utenfor odelskretsen.

Dersom den som har kjøpt eiendommen ikke samtykker til odelsløsning, må slik løsning kreves for tingretten ved at det sendes en stevning. En odelsløsningssak kan kombineres med en odelstakst dersom man er uenige om prisen eiendommen skal overtas for.

Dersom man er enige om at den odelsberettigete skal overta eiendommen på odel, men uenige om hvilken pris som skal betales for eiendommen, kan man få retten til å fastsette prisen gjennom en odelstakst.

Odelstakst følger skjønnsprosessens regler.

Åsetesrett er den retten etterkommerne har til å få utlagt odelsjord eller odlingsjord til seg ved eierens dødsfall. Eldste søsken med sin linje har best åsetesrett.

Hva er en odelseiendom?

Odelsrett til eiendommen er opparbeidet når odleren (den som eier odlingsjord når odelshevdstiden går ut) har eid eiendommen med full eiendomsrett i 20 år.

For at en eiendom skal fylle kravene til odlingsjord, er det krav til eiendommens størrelse. Landbrukseiendommer må ha mer enn 35 dekar fulldyrket og/eller overflatedyrket jord, alternativt må det være 500 dekar produktiv skog.

Eiendommer som er mindre enn arealkravene oppfyller ikke vilkårene til å være odelsjord.

Arealkravene har blitt endret flere ganger, noe som har medført at eiendommer har mistet status som odelsjord fordi de havner under arealkravene.

Gårdskart på nett (gardskart.nibio.no) viser hvor mye jord og skog en eiendom har. Her vises areal for driftsenheten, uavhengig av matrikkelnummer på teigene. Kommunene har også denne informasjonen.

Forarbeidene til loven definerer arealkravene. Fulldyrket jord er «jord som er dyrket til vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller eng som kan fornyes ved pløying». Overflatedyrket jord er «jord som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten slik at maskinell høsting er mulig». Produktiv skog er areal som har en produksjonsevne på minst 100 liter pr. dekar.

Hvem har odelsrett?

Det er flere som har odelsrett knyttet til en odelseiendom.

• Odler. Odler er den som opparbeider odelsrett på gården. Dvs. den som har vært eier med full eiendomsrett i 20 år. Dersom livsarvinger overtar eiendommen før odelshevdstiden er ute, kan eiertidene regnes sammen.
• Barn. Etterkommerne av odleren har odelsrett dersom foreldrene har eid hele eiendommen med odel, eller besteforeldrene var siste eier av hele eiendommen med odel.
• Barnebarn. Hvis besteforeldrene dine eier odelsgården, har du odelsrett. Men dersom eiendommen overdras til tante eller onkel, vil noen av barnebarna miste odelsretten. Dette kan skje hvis for eksempel: Bestemor eier odelsgården og har to barn; Åse Karoline og Anne. Åse Karoline har to barn selv, og Anne har tre. Barna til Åse Karoline og Anne har odelsrett så lenge bestemor er eier. Hvis Åse Karoline overtar eiendommen, mister Annes barn odelsretten. Barna til Åse Karoline vil fortsatt ha odelsrett.

Hvem har best odelsrett?

For at odelsinstituttet skal fungere, kan ikke alle odelsberettigete ha lik prioritet. Odelsrekkefølgen bestemmer prioriteten mellom de odelsberettigete.

Odelsrekkefølgen bestemmes av fødselsdato.

Den med best odelsrett er eldste barn av dagens eier. Deretter kommer barna til det eldste barna fra eldst til yngst. Videre kommer eierens barn nr. 2 med sin linje. Slik fortsetter odelsrekkefølgen. Kjønn har ingenting å si for prioritering av odelsrett. Adoptivbarn får prioritet etter adopsjonstidspunktet.

Hvordan fraskriver du deg odelsretten?

Odelsrettshaver kan fraskrive seg odelsretten sin, enten helt, eller i et spesielt tilfelle. Dette må gjøres skriftlig. Skriftlighetskravet ble innført fra 1. juli 2009. Overgangsreglene innebærer at odelsfraskriving som er gjort formløst før dette tidspunktet, fremdeles gjelder.

For at mindreårige skal kunne fraskrive seg odelsretten må vergen få et samtykke fra fylkesmannen.

Dette betyr at foreldre ikke kan signere for sine barn.

Vern av gjenlevende ektefeller og samboere

Mange stiller spørsmål knyttet til hvilke rettigheter gjenlevende ektefelle eller samboere har dersom partneren dør. Odelsloven kapittel 9 har bestemmelser om dette. Reglene innebærer at barn og barnebarn ikke kan overta eiendommen på visse vilkår.

Eiendommen må ha vært i felleseie mellom ektefellene. Videre må gjenlevende ha fått alderspensjon eller full uføretrygd, og barnet må ha fylt 18 år. For avdødes særkullsbarn gjelder det kun at barnet må ha fylt 18 år.

Etter odelsloven § 39 må gjenlevende oppfylle bo- og driveplikten. Myndighetene kan gi dispensasjon fra bo- og driveplikten.

Odelseiendom og sameie

Det er ikke uvanlig at eiendom eies i sameie, dette gjelder også for odelseiendom. I dag er det imidlertid et krav for å få odelsrett at foreldre eller besteforeldre har eide hele eiendommen.

Dersom man overtar en eiendom i sameie i dag, får derfor ingen av sameierne odelsrett.

Disse reglene om sameie ble innført ved lovendring som trådte i kraft 1. juli 2009. Dersom eiendommen var eid i sameie før lovendringen trådte i kraft, gjelder det overgangsregler. Sameierne har allerede odelsrett, men dersom andelene overdras videre, vil odelsretten normalt falle bort.

Kan yngre søsken overta odelseiendommen?

Eiere av odelseiendom har rett til å overdra en eiendom til hvem de vil, også yngre søsken. Så lenge de med bedre odelsrett aksepterer dette og ikke benytter sin odelsrett blir yngre søsken sittende med eiendommen.

Dersom odelsjord blir solgt ved frivillig salg kan de eldre søsknene og deres linjer gjøre odelsrett gjeldende. Selgerens linje har imidlertid førsteprioritet.

Dersom odelsløsning overfor yngre bror eller søster ville være klart urimelig, kan retten nekte slik løsning.

Hva er odelstakst og åsetestakst?

Odelstakst er den prisen som skal betales for eiendommen ved odelsløsning etter odelsloven § 49. Dersom partene ikke blir enige om prisen skal skjønnsretten fastsette prisen – odelstaksten. Odelstakst kan være en egen sak, eller som del av en odelsløsningssak etter odelsloven § 60.

Ved frivillig salg av eiendom reguleres høyeste lovlige pris som kan betales for eiendommen av konsesjonsloven. Odelstakst er ikke begrenset av dette pristaket.

Dersom en eiendom overtas på åsetesrett, fastsettes prisen på eiendommen etter odelsloven § 56 – åsetestakst.

Blir man ikke enige om prisen fastsettes den ved skjønn. Det gis ofte et åsetesfradrag i prisen; et skjønnsmessig fradrag i verdien som gjøres med tanke på at den som overtar eiendommen skal ha mulighet til å bli sittende med eiendommen.

Åsetestakst kan ikke være høyere enn odelstakst.

Skal odelsloven oppheves?

Det er stadig diskusjoner blant politikerne om hvorvidt odelsretten skal bli stående.

Odelsretten er beskyttet i Grunnloven § 117. Det vil si at for å oppheve odelsloven, må man først endre Grunnloven. Det er en omstendelig prosess. Til nå har alle forslag om å oppheve grunnlovsbestemmelsen som beskytter odelsretten blitt nedstemt.

Dette kan Codex Advokat bistå deg med

• Spørsmål knyttet til odelsloven
• Juridisk rådgivning
• Tvisteløsning
• Forhandlinger
• Støtte i sak
  
  

Har du spørsmål knyttet til odelsloven? Snakk med oss. Alt er lov.