Reklamasjonen var fremsatt for sent, men vant frem med kravet!

Viktige forhold du trenger å vite om reklamasjon og varsling av krav:

• Nylig avsagt dom i høyesterett (november 2020)
  
• Hva er reklamasjonsfristens utgangspunkt?
  
• Reklamasjonsfristenes lengde - "uten ugrunnet opphold"
  
• Tap av reklamasjonsinnsigelsen
  
• Hvilken betydning har dommen?
  
• Slik kan Codex Advokat bistå deg

Nylig avsagt dom i høyesterett (november 2020)

Høyesterett avsa 20. november 2020 dom (HR-2020-2254-A) på entrepriserettens område som gir viktige avklaringer knyttet til hvordan fristreglene i standardkontraktene skal forstås og praktiseres.

Høyesterett tar for seg forståelsen av begrepet "uten ugrunnet opphold", som vil kunne få stor betydning for entreprisekontrakter og spørsmålet om når en reklamasjonsinnsigelse må anses tapt.

Saken omhandlet omleggelsen av riksvei 3 ved Åsta i Østerdalen. Statens vegvesen og Rambøll hadde inngått kontrakt om prosjektering og utarbeidelse av konkurransegrunnlag. Kontrakten var basert på NS 8401 rådgivningskontrakt.

Det ble i prosjektet avdekket at de anslåtte mengdene på 1 000 m2 under kontraktens prosess for omkjøringsveier var for lave. De faktiske mengdene viste seg til slutt å være rundt 17 000 m2. Statens vegvesen fremmet erstatningskrav mot Rambøll som følge av prosjekteringsfeilen.

Rambøll anførte at erstatningskravet var tapt som følge av for sen reklamasjon.

Statens vegvesen anførte at reklamasjonen var rettidig. Rambøll anførte videre at Statens vegvesen hadde tapt sin rett til å påberope for sen reklamasjon som følge av passivitet og at Rambøll hadde gått inn i diskusjoner om grunnlaget for kravet (såkalte “realitetsdrøftelser”) uten å gjøre reklamasjonsinnsigelsen gjeldende. Det betyr at du ikke lenger kan påberope deg for sen reklamasjon.

• Les mer om: NS-kontrakter og proff entreprise
• Les mer om: Bygg og anlegg

Hva er reklamasjonsfristens utgangspunkt?

Etter bestemmelsen i NS 8401 punkt 13.4 første ledd er utgangspunktet for reklamasjonsfristen under utførelsen av oppdraget, at det skal reklameres "uten ugrunnet opphold" etter at oppdragsgiveren blir kjent med prosjekteringsfeilen. Om det er reklamert i tide avhenger av både på fristens utgangspunkt og dens lengde.

For at fristen skal begynne å løpe etter NS 8401 punkt 13.4 første ledd, må oppdragsgiveren faktisk være kjent med prosjekteringsfeilen.

Det holder ikke at oppdragsgiveren burde blitt kjent med prosjekteringsfeilen. Det betyr at oppdragsgiver må ha kunnskap om at det er et objektivt avvik mellom det prosjekterte og det kontraktsmessige, for at reklamasjonsfristen skal starte å løpe.

Videre følger det også av NS 8401 punkt 13.1 at dette må skyldes at den prosjekterende har forsømt kravet til faglig handlemåte eller aktsomhet. Det er derfor først når oppdragsgiver har kunnskap om avviket, og at dette skyldes forsømmelse hos den prosjekterende, at reklamasjonsfristen begynner å løpe.

Høyesterett la til grunn den dagen da Statens vegvesen i henhold til møtereferatet hadde akseptert AF Gruppens mengder som nødvendige, og derfor hadde kunnskap om at det betydelige avviket for omkjøringsveier skyldtes en prosjekteringsfeil.

• Les mer om: Reklamasjon

Reklamasjonsfristens lengde - "uten ugrunnet opphold"

Hva som ligger i begrepet" uten ugrunnet opphold" skriver Høyesterett i dommen at det er "en kort frist som normalt begrenser seg til den tid det tar å saksbehandle kravet på en slik måte at en reklamasjon kan fremsettes".

Med dette menes at oppdragsgiver må få anledning til å bearbeide informasjonen som foreligger og avklare reklamasjonen internt i organisasjonen. Tidsbruken må vurderes konkret på bakgrunn av kravets kompleksitet og omfang.

Statens vegvesen reklamerte i et brev som ble postlagt og sendt på e-post 3. juli 2013. Det sentrale spørsmålet var derfor om tidsrommet på fire uker fra fristens utgangspunkt 5. juni 2013 var "uten ugrunnet opphold".

Høyesterett kom til at en frist på to uker til å saksbehandle reklamasjonen burde vært tilstrekkelig i denne saken. Statens vegvesen hadde brukt fire uker, og derfor var reklamasjonen fremsatt for sent.

Tap av reklamasjonsinnsigelse - realitetsdrøftelser og passivitet

Selv om Statens vegvesen hadde reklamert for sent vurderte Høyesterett om Rambøll sin rett til å gjøre gjeldende at det var reklamert for sent likevel var tapt. Det hadde gått tre år fra reklamasjonen til Rambøll fremsatte sin innsigelse om at reklamasjonen var fremsatt for sent.

NS 8401 har ingen bestemmelse som pålegger partene å gjøre gjeldende eventuelle reklamasjonsinnsigelser innen en viss frist. NS 8401 skiller seg her fra NS 8405 og NS 8407, hvor det kreves at en part som ønsker å gjøre gjeldende at den andre parten har varslet eller svart for sent, må gjøre dette uten ugrunnet opphold etter mottak av varselet eller svaret.

Høyesterett slo fast at kontrakten kunne suppleres av ulovfestede passivitetsregler.

Vurderingstemaet var om Rambøll gjennom sin opptreden og mulige passivitet hadde gitt Statens vegvesen rimelig grunn til å tro at reklamasjonsinnsigelsen ikke ville bli gjort gjeldende. Helhetsvurderingen ble foretatt lys av lojalitetsplikten i som følger av avtaleforholdet mellom partene.

Høyesterett vektla at det ikke var gitt noen nærmere forklaring på hvorfor innsigelsen mot reklamasjonstidspunktet ikke ble gjort gjeldende før rundt tre år etter at reklamasjonen ble fremsatt.

Høyesterett kom etter en helhetsvurdering til at retten til å gjøre gjeldende at det var reklamert for sent var gått tapt på grunn av passivitet hos Rambøll.

Hvilken betydning har dommen?

For byggherrene er det viktig å merke seg at man har tid til å vurdere årsaks- og ansvarsforhold ved en prosjekteringsfeil før reklamasjonsfristen begynner å løpe.

Man har også tid til å vurdere avhjelpende tiltak. Det er likevel en konkret vurdering for hvert enkelt tilfelle hva som ligger i begrepet «uten ugrunnet opphold». I denne saken var det for lenge å vente fire uker med å sende reklamasjonen.

For rådgivere eller andre med krav mot seg er dommen en viktig påminnelse om at krav kan gå tapt dersom man forholder seg passiv. I slike kontrakter har partene ofte et tett forhold der det er behov for løpende dialog og forsøk på å finne minnelige løsninger.

Likevel bør rådgiver tidlig i kommunikasjonen gi den annen part beskjed om man vil påberope forsinket reklamasjon. For Rambøll var reklamasjonsinnsigelsen tapt da den ikke ble fremsatt før etter flere runder med diskusjoner om kravet med byggherren over en periode på 3 år etter Rambøll hadde mottatt reklamasjonen.

Dette kan Codex Advokat bistå deg med

• Spørsmål knyttet til reklamasjon og reklamasjonsfrister
• Juridisk rådgivning
• Bistand og støtte i sak

Har du spørsmål knyttet til reklamasjon? Snakk med oss.