EUs taksonomi for bærekraftig aktivitet

• Hva er EUs taksonomi?
• Steg for taksonomi-godkjenning
• Taksonomi for å skape bærekraftig aktivitet
• Hvem gjelder taksonomien for?
• Når trer taksonomien i kraft?
• Konsekvensen av å ikke være «grønn»
• Dette bør selskaper gjøre for å forberede seg

Hva er EUs taksonomi og hva skal vi bruke det til?

Taksonomi betyr klassifisering, og det er nettopp det EU-taksonomien er – et klassifiseringssystem som definerer «bærekraftige, økonomiske aktiviteter for investeringsformål».

Klassifiseringssystemet bestemmer hvilke økonomiske aktiviteter som kan defineres som bærekraftige for investeringsformål. Taksonomien retter seg ikke mot enkelte sektorer, men alle aktiviteter uansett hvem som forestår aktivitetene.

Hva man i dag kaller for «bærekraftig» er svært ullent og uten særlig substans.

I dagens næringsliv forekommer det grønnvasking på høyt nivå, og det skal taksonomien nettopp forhindre.

Oppfyller ikke aktiviteten vilkårene satt i taksonomien, nei da er heller ikke aktiveten «bærekraftig».

Taksonomien deler ikke inn i «gode» og «dårlige» selskaper, men er heller et investeringsverktøy som gjør det lettere å sammenligne investeringsmuligheter på tvers av land og sektorer. Ved å få en objektiv og felles standard for å vurdere hva som er bærekraftig og hva som ikke er bærekraftig, vil investorer ha et vurderingsgrunnlag som legger til rette for å investere i det som faktisk er bærekraftig, og ikke bare det som ser ut til å være bærekraftig.

Steg for taksonomi-godkjenning - «Taxonomy-aligned»

EU-taksonomien for bærekraftige økonomiske aktiviteter definerer følgende seks miljømål:

1. Begrensning av klimaendringer.
2. Klimatilpasning.
3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser.
4. Omstilling til en sirkulær økonomi.
5. Forebygging og bekjempelse av forurensning.
6. Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer.

For at en investering skal kunne defineres som bærekraftig i henhold til taksonomien, må den bidra vesentlig til minst ett av de ovennevnte målene.

For å forhindre grønnvasking og for å sikre at investeringen faktisk er bærekraftig, må investeringen/aktiviteten oppfylle visse tekniske screening-kriterier for å bli godkjent. I tillegg til at aktiviteten må bidra vesentlig til oppfyllelsen av minst ett av EUs seks miljømål, må den:

1. Ikke være til vesentlig skade for noen av de andre miljømålene.
2. Den må overholde minimumsvilkår til sosiale rettigheter.

Taksonomistrukturen har også en transisjonstankegang.

Dette betyr at dersom et selskap har en økonomisk aktivitet som er dekket av taksonomien, men likevel per i dag ikke oppfyller ovennevnte vilkår, kan aktiviteten likevel få taksonomi-godkjenning om selskapet har en plan for å oppfylle vilkårene i løpet av en femårsperiode. Formålet med en slik transisjonstankegang er å skape et insentiv for store selskaper som må gjøre betydelige investeringer og forbedringer for å gjøre sine aktiviteter mer bærekraftig.

Taksonomien som middel for å skape bærekraftig aktivitet som faktisk betyr noe

Det unike med taksonomien og som nettopp er det sentrale prinsippet i klassifiseringssystemet, er at en aktivitet ikke automatisk kan klassifiseres som bærekraftig.

I dag er det enkelt å hive ut en påstand om at en aktivitet er bærekraftig. Eksempelvis at vind- og vannkraftverk skaper ren energi og derfor er bærekraftig, eller at en kleskjede gjenbruker materialer og derfor er bærekraftig i sin produksjon. Dersom vind- og vannskaftverk skader og ødelegger viktige naturområder, og kleskjeden bruker fabrikker med barnearbeidere i sin produksjon – er jo aktiviteten naturlig nok ikke bærekraftig.

Ved at taksonomien stiller tilleggsvilkår om at aktiviteten ikke skal være til vesentlig skade for noen av de andre miljømålene og må overholde minimumsvilkår til sosiale rettigheter, sikrer den at aktiviteten rent faktisk er bærekraftig i et helhetsperspektiv for både miljøet og mennesker.

Hvem gjelder taksonomien for?

Plikten etter taksonomiforordningen artikkel 8 gjelder finansmarkedsdeltakere og «store foretak» av «allmenn interesse» med flere enn 500 ansatte. Grovt sagt vil det si større;

• Børsnoterte foretak
• Banker
• Forsikringsselskaper

Taksonomien stiller krav om at disse rapporterer om miljømessig bærekraft og at det opplyses om en økonomisk aktivitet eller finansielt produkt er bærekraftig.

Når trer taksonomien i kraft?

Taksonomien trådte i kraft i EU 12. juli 2021, men kravene til rapportering vil først gjelde fra 2022 og 2023, herunder vil de to frøste målene trer i kraft i EU allerede i januar 2022, mens de resterende fire målene trer i kraft januar 2023.

At taksonomiforordningen blir norsk lov eller forskrift er ikke tvilsomt.

Implementeringen av forordningen i norsk rett vil imidlertid bli noe fragmentarisk.

Taksonomiforordningen vil blant annet gjennomføres i norsk rett gjennom følgende lover:

• Forslaget til åpenhetsloven (reglene fra taksonomiforordningen om opplysninger om bærekraft).
• Miljøinformasjonsloven (som nå får ny veileder).
• Endringer i regnskapsloven.
• Lov om opplysninger i bærekraft. På høring høsten 2020.

• Les mer om: Åpenhets­loven trådte i kraft 1. Juli

Konsekvensen av å ikke være «grønn»

Selv om det stilles krav om at selskaper som omfattes av taksonomien rapporterer på bærekraft, oppstilles ingen krav om at selskaper faktisk må oppfylle kravene i taksonomien, eller være «grønne». Det er altså mulig å rapportere at selskapets økonomiske aktivitet er 0% grønn.

Merk at man uansett må rapportere dersom man omfattes av loven.

Selv om det å ikke være grønn ikke får direkte konsekvenser i taksonomien, vil likevel de fleste selskaper kunne oppleve indirekte konsekvenser dersom man ikke driver i henhold til taksonomien. Herunder er det forventet at manglende etterlevelse kan få konsekvenser for tilførsel av finansiering fra bank og investorer, samt at virksomheten i større grad å ekskluderes fra fond og andre finansprodukter.

Videre er det forventet at virksomheter pålegges krav til en viss prosent grønn økonomisk aktivitet i kommersielle kontrakter samt at det vil settes krav til underelevrandører om at varer og tjenester skal være klimanøytrale.

Således vil også mindre virksomheter omfattes av taksonomien, selv om de ikke pålegges å rapportere.

Taksonomien kan imidlertid også gi økt konkurransekraft til de virksomheter som kan rapportere at en stor andel av virksomhetens økonomiske aktiviteter er i henhold til taksonomien. Dette gjelder særlig de som er tidligere ute.

På grunn av de krav som stilles til andre virksomheter, forventes det at grønne virksomheter (enten man omfattes direkte eller ikke) vil stå i en sterkere posisjon enn «brune» virksomheter når det gjelder tilgang på økonomisk støtte og investorkapital, anbud og kommersielle kontrakter hvor det er forventet at bærekraft vil bli vektlagt i enda større grad fremover.

Dette bør selskaper gjøre for å forberede seg

1. Vurder hva dere tror regelverket vil få av betydning for deres virksomhet.
2. Vurder og kartlegg hvilke deler av virksomheten som kan kvalifisere som «bærekraftig økonomisk aktivitet».
3. Identifiser hvor utfordringene ligger i selskapet.
4. Etabler gode arbeidsprosesser.

Men, ikke alle bærekraftsmål er like relevant for alle selskaper. Vi anbefaler derfor at selskapet identifiserer hvilke bærekraftsområder som er relevant for sin bedrift gjennom en risikovurdering.

Alle kan ikke jobbe mot oppfyllelsen av alle bærekraftsmål – så se på de som er mest aktuelle for deres bedrift.

Kontaktpersoner

Hedda Aursnes

Advokat

Hedda er advokat i Codex og arbeider med teknologi, IPR og kontraktsrett. Hun bistår hovedsakelig næringsdrivende og har god erfaring med både tvisteløsning og kontraktsforhandlinger innenfor sitt fagområde. Hedda har et engasjement for bærekraft og er tilknyttet Codex sin bærekraftsgruppe. Hun er særlig interessert i ny lovgivning i forbindelse med bærekraftig utvikling, og å se på hvordan virksomheter kan tilpasse seg de strengere kravene som kommer fremover.

I tillegg har Hedda tidligere erfaring fra advokatfirmaet Russell-Cooke Solicitors i London, og har spesialisert seg innen IPR ved UCL, London.

Tonje B. Onsøien Advokat

Tonje er advokat tilknyttet Codex sin eiendomsavdeling. Hun har inngående erfaring innenfor forhandlinger og håndtering av tvisteløsning i og utenfor domstolene. Tonje arbeider hovedsakelig med eiendomsrettslige problemstillinger, herunder avhendingsrett, generell kontraktsrett, sameierett, tingsrett, plan- og bygningsrett og sivilprosess. I tillegg er hun en erfaren kursholder både fra nåværende stilling og tidligere arbeid i rettshjelpsorganisasjoner.

Tonje setter klientens mål og interesser i fokus, og ønsker å være en rådgiver som er tilgjengelig for kunden og som gir råd som løser de praktiske utfordringene klienten står overfor.