Dom fra lagmannsretten: Vedtak om avslag på uføretrygd ble opphevet

Sakens bakgrunn

Klient var en eldre dame som hadde vært ute av arbeidslivet i overkant av 11 år, på tidspunktet saken var til behandling i lagmannsretten.

Dette skyldes et sammensatt helsebilde, med en Bekhterev-diagnose, fibromyalgi og fatigue som hovedplager.

Etter hun falt ut av arbeidslivet hadde hun forsøkt fysioterapi i en rekke år, og vært til utredning over flere år ved smerteklinikk, gastroklinikk og revmatisk sykehus. I tillegg hadde hun hatt månedlige samtaler med sin fastlege over det siste tiåret.

NAV mente likevel at det gjensto hensiktsmessig behandling og arbeidsrettet tiltak, som kunne bedre inntektsevnen, jf. folketrygdloven §12-5, første ledd:

«Det er et vilkår for rett til uføretrygd at vedkommende har gjennomgått hensiktsmessig behandling for å bedre inntektsevnen. Med mindre åpenbare grunner tilsier at arbeidsrettede tiltak ikke er hensiktsmessige, kan uføretrygd bare gis dersom vedkommende har gjennomført eller har forsøkt å gjennomføre individuelle og hensiktsmessige arbeidsrettede tiltak uten at inntektsevnen er bedret.»

• Les mer om: Krav på uføretrygd fra NAV [Guide]
• Les mer om: Personskade
• Les mer om: Karin sine erfaringer

Rettens begrunnelse

I sin begrunnelse la lagmannsretten vekt på at Trygderetten synes å ha lagt en for streng lovtolkning til grunn, når den uttalte at uføretrygd kan kun innvilget «dersom ytterligere medisinsk behandling ikke kan tenkes å føre til en bedring av inntektsevnen.»

Lagmannsretten uttalte:

«Lagmannsretten bemerker at denne presiseringen av kravet til «hensiktsmessig behandling» er en innskrenkende fortolkning av lovens ordlyd.

Hvis rettsvilkåret «hensiktsmessig behandling» tolkes slik at det bare er oppfylt hvor medisinsk behandling «ikke kan tenkes» å bedre inntektsevnen, kreves det at trygdede fører bevis for at det er «utenkelig» at noen medisinsk behandling vil føre frem.

Dette er strengere og snevrere forståelse enn det som følger av en naturlig språklig fortolkning av ordlyden «gjennomgått hensiktsmessig behandling.»

Videre la lagmannsretten vekt på at Trygderetten ikke hadde vurdert hvilken betydning klients alder hadde i hennes muligheter til å bedre inntektsevnen, da det er et moment som etter loven skal vektlegges.

Til slutt begrunnet lagmannsretten til konklusjon med at Trygderetten ikke hadde foretatt en tilstrekkelig konkret vurdering av den behandling som var faktisk var gjennomgått:

«Som gjennomgangen ovenfor har vist, fremtrer Trygderettens øvrige begrunnelse for sin subsumsjon noe overfladisk og uten noen grundig konfrontasjon med ordlyden i sakens dokumenter, eller mellom den behandling som foreslås og den som har vært forsøkt»

Advokat Gjerlaug prosederte på at den foreslåtte behandlingen fra NAV eller behandlere ikke var hensiktsmessig i den grad de ville føre til bedre inntektsevne, men var mer av vedlikeholdskarakter. Dette var lagmannsretten enig i.

Må gjøres en konkret vurdering av hvilken behandling som er hensiktsmessig

I NOU 1990:20 fremkommer det som en tanke bak bestemmelsen om at hensiktsmessig behandling må være gjennomført, at «[d]e fleste har det best når de klarer seg selv».

Dersom det gjenstår behandling som kan bedre inntektsevnen, er det viktig at dette forsøkes, ikke minst i et bærekraftig perspektiv.

Dessverre ser vi en tendens til at NAV ofte har vurdert en klients helsebilde på et for generelt grunnlag, og nærmest «kaster ut» ulike behandlingsforslag som bør forsøkes før uføretrygd vil bli innvilget. I denne fremgangsmåten glemmes det ofte at for mennesker med betydelig nedsatt helse, og spesielt ved utmattelsessykdommer, kan et behandlingsopplegg ha motsatt effekt og føre til økte plager.

Det er derfor viktig at hvilken behandling som er hensiktsmessig for å bedre inntektsevnen, vurderes konkret i hver sak.

Avgjørelsen fra lagmannsretten er publisert på Lovdata i LG-2021-39734.

• Les mer på: lovdata.no (ekstern lenke)
• Les mer om: Bærekraft og miljørett