Hjem

Når gjenlevende ektefelle sitter i uskifte

Av: Codex Advokat

Dato: 11.03.21

Uskifte betyr å utsette arveoppgjøret mellom lengstlevende ektefelle/samboer og avdødes andre arvinger. Vi får veldig ofte høre at lengstlevende er blitt rådet til å sitte i uskiftet bo. «Du trenger ikke bekymre deg, du kan bare sitte i uskiftet bo» er en gjenganger. Men det er ikke alltid det lønner seg.

godt voksent par

Dette får du vite om uskifte:

Uskifte = en utsettelse av arveoppgjøret

Før du velger å overta et uskiftet bo, bør du undersøke hvilke konsekvenser det får for deg. Uskifte kan være både en gunstig løsning for lengstlevende og en sikkerhet for arvingene. Men det kan også få uheldige konsekvenser. Og har du først undertegnet på at du overtar boet i uskifte (dvs. utsetter arveoppgjøret), er det for sent å ombestemme seg eller angre etterpå.

Hvem har rett til å sitte i uskiftet bo?

Ektefeller med felles livsarvinger har rett til å sitte i uskiftet bo med verdier som er felleseie. Ektefeller kan sitte i uskiftet bo med verdier som er særeie, hvis det er bestemt i ektepakt eller arvingene samtykker. Ektefeller har ikke rett til å sitte i uskiftet bo med avdødes særkullsbarn uten deres samtykke.

Samboere med felles barn har rett til å sitte i et begrenset uskiftet bo med felles bolig, hytte og bil. Samboere uten felles barn har ingen rett til å sitte i uskiftet bo.

Dette må du tenke over før du overtar boet i uskifte:

  • Alt lengstlevende blir eier av, går inn i uskifteboet. Verdiene i uskifteboet vil normalt øke under uskifteperioden som følge av lengstlevendes inntekter og verdistigning på eiendom og aksjer. Det betyr at arvingens arvekrav også øker i verdi.
  • Livsforsikring som lengstlevende mottar, går inn i uskifteboet og må senere deles med arvingene. Det samme gjelder arv og gave som lengstlevende mottar i uskifteperioden, med mindre lengstlevende skifter uskifteboet innen 3 måneder.
  • Lengstlevende blir ansvarlig for avdødes forpliktelser. Det er derfor viktig å skaffe seg en oversikt over avdødes gjeldssituasjon før man overtar boet i uskifte.
  • I uskifteperioden kan lengstlevende ikke dele ut gaver eller forskudd på arv uten at alle arvinger får like store verdier eller samtykker. Uskifte begrenser derfor lengstlevendes mulighet til å dele ut gaver eller forfordele barna. Hvis du ønsker frihet til å kunne fordele fritt som du ønsker, og kanskje gi barna forskjellige beløp til forskjellige tider, kan du ikke sitte i uskifte.
  • Ved skifte av et uskiftebo skal verdiene deles likt mellom førstavdødes og lengstlevendes arvinger. Skjevdelingsmidler går tapt. Har du for eksempel tatt med deg midler inn i ekteskapet eller mottatt arv som det ikke er bestemt særeie på, vil retten til å holde disse verdiene utenfor en deling gå tapt. Ved skifte av uskifteboet vil alt nå bli felleseie til likedeling. Verken lengstlevende eller arvingene kan gjøre skjevdelingskrav gjeldende. Dette gjelder ikke for verdier som er særeie i henhold til ektepakt eller bestemt i gavebrev eller testament.

Når lønner det seg å sitte i uskiftet bo?

For eldre ektefeller med felles livsarvinger er uskifte normalt en god løsning.

I tilfeller hvor lengstlevende er ung eller middelaldrende, vil verdiene sannsynligvis øke under uskifteperioden. Selv om det kan være en fjern tanke når man akkurat har mistet sin partner, er det ikke usannsynlig at lengstlevende senere treffer en ny partner. Hvis lengstlevende da gifter seg på nytt eller blir samboer, må uskifteboet skiftes med førstavdødes arvinger. Da viser det seg ofte at det hadde vært gunstigere for lengstlevende å ha utdelt arven til avdødes arvinger med en gang enn å ha utsatt arveoppgjøret.

I tilfeller hvor avdøde hadde særkullsbarn, kan det også fort oppstå uenigheter eller konflikter rundt lengstlevendes forvaltning av verdiene i uskifteboet.

Vår anbefaling er at du som lengstlevende tar en grundig vurdering av hva et umiddelbart arveoppgjør etter førstavdøde vil innebære for deg, før du eventuelt overtar boet i uskifte.



Elsa Gil

Advokat og partner

Del