Når gjenlevende ektefelle sitter i uskifte

Dette får du vite om uskifte:

• Uskifte = en utsettelse av arveoppgjøret
• Hvem har rett til å sitte i uskiftet bo?
• Dette må du tenke over før du overtar boet i uskifte
• Når lønner det seg å sitte i uskiftet bo?

Uskifte = en utsettelse av arveoppgjøret

Før du velger å overta et uskiftet bo, bør du undersøke hvilke konsekvenser det får for deg. Uskifte kan være både en gunstig løsning for lengstlevende og en sikkerhet for arvingene. Men det kan også få uheldige konsekvenser. Og har du først undertegnet på at du overtar boet i uskifte (dvs. utsetter arveoppgjøret), er det for sent å ombestemme seg eller angre etterpå.

• Les mer om: Formue og familie

Hvem har rett til å sitte i uskiftet bo?

Ektefeller med felles livsarvinger har rett til å sitte i uskiftet bo med verdier som er felleseie. Ektefeller kan sitte i uskiftet bo med verdier som er særeie, hvis det er bestemt i ektepakt eller arvingene samtykker. Ektefeller har ikke rett til å sitte i uskiftet bo med avdødes særkullsbarn uten deres samtykke.

Samboere med felles barn har rett til å sitte i et begrenset uskiftet bo med felles bolig, hytte og bil. Samboere uten felles barn har ingen rett til å sitte i uskiftet bo.

Dette må du tenke over før du overtar boet i uskifte:

• Alt lengstlevende blir eier av, går inn i uskifteboet. Verdiene i uskifteboet vil normalt øke under uskifteperioden som følge av lengstlevendes inntekter og verdistigning på eiendom og aksjer. Det betyr at arvingens arvekrav også øker i verdi.
• Livsforsikring som lengstlevende mottar, går inn i uskifteboet og må senere deles med arvingene. Det samme gjelder arv og gave som lengstlevende mottar i uskifteperioden, med mindre lengstlevende skifter uskifteboet innen 3 måneder.
• Lengstlevende blir ansvarlig for avdødes forpliktelser. Det er derfor viktig å skaffe seg en oversikt over avdødes gjeldssituasjon før man overtar boet i uskifte.
• I uskifteperioden kan lengstlevende ikke dele ut gaver eller forskudd på arv uten at alle arvinger får like store verdier eller samtykker. Uskifte begrenser derfor lengstlevendes mulighet til å dele ut gaver eller forfordele barna. Hvis du ønsker frihet til å kunne fordele fritt som du ønsker, og kanskje gi barna forskjellige beløp til forskjellige tider, kan du ikke sitte i uskifte.
• Ved skifte av et uskiftebo skal verdiene deles likt mellom førstavdødes og lengstlevendes arvinger. Skjevdelingsmidler går tapt. Har du for eksempel tatt med deg midler inn i ekteskapet eller mottatt arv som det ikke er bestemt særeie på, vil retten til å holde disse verdiene utenfor en deling gå tapt. Ved skifte av uskifteboet vil alt nå bli felleseie til likedeling. Verken lengstlevende eller arvingene kan gjøre skjevdelingskrav gjeldende. Dette gjelder ikke for verdier som er særeie i henhold til ektepakt eller bestemt i gavebrev eller testament.

• Les mer om: Når er en gave forskudd på arv

Når lønner det seg å sitte i uskiftet bo?

For eldre ektefeller med felles livsarvinger er uskifte normalt en god løsning.

I tilfeller hvor lengstlevende er ung eller middelaldrende, vil verdiene sannsynligvis øke under uskifteperioden. Selv om det kan være en fjern tanke når man akkurat har mistet sin partner, er det ikke usannsynlig at lengstlevende senere treffer en ny partner. Hvis lengstlevende da gifter seg på nytt eller blir samboer, må uskifteboet skiftes med førstavdødes arvinger. Da viser det seg ofte at det hadde vært gunstigere for lengstlevende å ha utdelt arven til avdødes arvinger med en gang enn å ha utsatt arveoppgjøret.

I tilfeller hvor avdøde hadde særkullsbarn, kan det også fort oppstå uenigheter eller konflikter rundt lengstlevendes forvaltning av verdiene i uskifteboet.

Vår anbefaling er at du som lengstlevende tar en grundig vurdering av hva et umiddelbart arveoppgjør etter førstavdøde vil innebære for deg, før du eventuelt overtar boet i uskifte.

Uskiftet bo og særkullsbarn

Ektefellens rett til å sitte i uskiftet bo etter førstavdøde ektefelle gjelder overfor alle arvingene, med unntak av avdødes særkullsbarn (barn som avdøde hadde med andre enn ektefellen). Dette innebærer at avdødes særkullsbarn har rett til å motta sin arv straks sin forelder faller fra.

Avdødes særkullsbarn kan imidlertid samtykke til at lengstlevende ektefelle får sitte i uskiftet bo med deres arv, helt eller delvis. Særkullsbarna kan enten gi et forhåndssamtykke til uskifte, eller samtykke i forbindelse med at boet overtas til uskifte ved ektefellens bortgang. Dersom det innhentes forhåndssamtykke er det hensiktsmessig at disse er skriftlige, ugjenkallelige, og inntas som vedlegg til ektefellenes testament. Testamentet med vedleggene kan oppbevares i tingretten. Slik oppbevaring koster omtrent kr 1 000.

Konsekvensen av at særkullsbarna ikke samtykker til at lengstlevende ektefelle kan sitte i uskifte er at særkullsbarna har krav på sin arv straks etter at sin forelder har falt. Dersom det både er felles arvinger og særkullsbarn etter avdøde, kan særkullsbarna gis oppgjør straks, og resten av boet overtas i uskiftet bo overfor de øvrige felles arvingene.

Samboers rett til å sitte i uskifte med avdødes særkullsbarn

Gjenlevende samboers rett til å sitte i uskiftet bo er betydelig begrenset sammenlignet med ektefellers rett til å sitte i uskiftet bo.

Avdøde samboers særkullsbarn kan tilsvarende kreve sin arv utbetalt straks.