Bærekraftsmål 3 - Reduksjon av antall dødsfall i trafikken

Viktige forhold du trenger å vite om bærekraftsmål 3:

• Trafikken på verdensbasis
• Trafikken i Norge
• Myke trafikanter
• Tiltak for bedring av trafikksikkerhet i Norge
• Konsekvensene av trafikkulykker
• Dette kan Codex Advokat bistå deg med

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO, 2020) forårsaker trafikkulykker 1,35 millioner dødsfall hvert år på verdensbasis, og opp mot 50 millioner personskader. Globalt er trafikkulykker den ledende dødsårsaken i aldersgruppen 5 til 29 år, og den åttende hyppigste dødsårsaken for alle aldersgrupper. Dersom utviklingen fortsetter, er det antatt at trafikkulykker vil være den femte vanligste dødsårsaken i 2030.

Året 2020 har nå passert, og mens det er gjort betydelige fremskritt for å bedre trafikksikkerheten i noen land, tilsier de samlede globale resultatene at målet ikke er nådd.

• Les mer om: Personskade

Risikofaktorer for skader og dødsfall i trafikken på verdensbasis

Høy fart, promillekjøring og unnlatt bruk av sikkerhetsutstyr som motorsykkelhjelm, bilbelte og barnesikring er ansett som de fem mest vesentlige medvirkende faktorer til ulykker og ulykkenes alvorlighetsgrad. Samtidig er det ifølge WHO kun 21 prosent av verdens befolkning som er omfattet av lovgivning som regulerer alle disse områdene på tilfredsstillende vis.

Størsteparten av befolkningen som ikke har tilfredsstillende regulering lever i utviklingsland. Det er også utviklingslandene som har den største andelen av alle dødsfall i trafikken – 90 prosent – selv om disse landene kun har omkring 50 prosent av verdens biltrafikk.

Risikofaktorer for skader og dødsfall i trafikken i Norge

I Norge er de fem viktigste risikofaktorene tilfredsstillende lovregulert, og Norge er blant landene som har lavest risiko for alvorlig skade og dødsfall i trafikken. I 2020 var det 95 personer som omkom i trafikken, og omkring 550 alvorlig skadde. Dette er en reduksjon på omkring 80 prosent siden 1970-tallet, til tross for at trafikken har blitt nesten firedoblet siden den gang.

Ulykkesanalyser utført av Statens vegvesen for perioden 2005 til 2018 viser likevel at manglende etterlevelse av trafikksikkerhetsregler har vært en medvirkende årsak i flere dødsulykker i Norge:

• I 41 prosent av dødsulykkene var hastighetsoverskridelser en medvirkende årsak
• I minst 22 prosent av dødsulykkene var ruspåvirkning en påvist medvirkende årsak
• 39 prosent av de drepte i bil brukte ikke sikkerhetsbelte
• 19 prosent av de drepte på motorsykkel brukte ikke hjelm eller brukte ikke hjelm på korrekt vis

Samtidig var faktorer knyttet til vei og veimiljø en medvirkende årsak i 28 prosent av dødsulykkene, og feil og mangler ved kjøretøyet har sannsynligvis medvirket i 24 prosent av dødsulykkene. I tillegg er trøtthet, uoppmerksomhet og ulike typer distraksjoner vanlige medvirkende årsaker.

• Les mer om: Trafikkskadeerstatning

Myke trafikanter mest utsatt for skade

Risikoen for å bli drept eller hardt skadet i trafikken varierer mellom de ulike trafikantgruppene. Det grønne skiftet innebærer i mange land en prioritet om å få flere til å benytte miljøvennlige fremkomstmidler, slik som å gå eller sykle. Samtidig er det nettopp fotgjengere og syklister, sammen med førere av motorsykkel og moped, som har størst risiko for et alvorlig utfall i ulykker som involverer et motorkjøretøy.

På verdensbasis er mer enn halvparten av alle dødsfall i trafikken blant fotgjengere, syklister og førere av moped eller motorsykkel.

I Norge er det ikke tilsvarende høye tall. Imidlertid er det en lavere nedgang i antall dødsfall for denne gruppen sammenlignet med bilister. Av 95 drepte i 2020 var 13 fotgjengere, 6 syklister og 21 førere av motorsykkel eller moped.

Tiltak for bedring av trafikksikkerhet i Norge

I Norge er trafikksikkerhet en politisk prioritering, og Stortinget har vedtatt en nullvisjon om at ingen skal omkomme eller bli alvorlig skadet i trafikken. I Nasjonal transportplan for 2018-2029 er det fastsatt at et etappemål. Ambisjonen er at det skal være maksimalt 350 drepte og hardt skadde i 2030.

Opplæring i trafikken, holdningsskapende arbeid, samt kontroll og håndheving av sikkerhetstiltak er blant noen av tiltakene som kreves for å nå nullvisjonen i Norge. I tillegg kommer bedring av veinettet, inkludert sikring av tilfredsstillende fortau og dedikerte sykkelfelt.

Dette krever et sammensatt trafikksikkerhetsarbeid mellom ulike aktører som politiet, Samferdselsdepartementet, kommuner og fylkeskommuner, og organisasjoner som Trygg Trafikk.

Konsekvensene av trafikkulykker

De helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvensene av en trafikkulykke kan bli betydelige for dem som rammes. I tillegg medfører trafikkulykker store samfunnskostnader.

Beregninger fra Transportøkonomisk institutt viser at samfunnskostnadene ved at én omkommer i trafikken ligger på omkring 35 millioner kroner. Ved én alvorlig trafikkskade ligger kostnaden på omkring 12 millioner kroner. Samfunnskostnaden inkluderer både utgifter knyttet til medisinsk behandling, administrasjon og produksjonsbortfall, i tillegg til velferdseffekten – verdien av tapte leveår og livskvalitet.

• Les mer om: Bærekraft og samfunnsansvar

Dette kan Codex Advokat bistå deg med

• Krav om erstatning mot forsikringsselskapet
• Vurdere og påklage avslag fra forsikringsselskapet
• Vurdere og påklage avslag fra NAV
• Bistandsadvokat under straffesak etter trafikkulykke