Hjem

Forholdet mellom FNs-bærekraftsmål og allemannsretten

Av: Codex Advokat

Dato: 11.12.20

Det store utgangspunktet er at en grunneier har full og eksklusiv råderett over egen eiendom, og bestemmer hva som skal gjøres på den. Dette utgangspunktet har en rekke begrensninger som kan være kommuneplaner og reguleringsplaner, fredninger osv. Allemannsretten er alles rett til å bruke naturen, og denne retten står sterkt i Norge.

Denne artikkelen gir deg en oversikt over allemannsretten i Norge og dens forhold til FNs bærekraftsmål.

Rødt telt i skogen i fin natur.

Viktige forhold du får vite mer om:

Bærekraftsmål 3: God helse og livskvalitet

FNs bærekraftsmål 3 har som mål å sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder. Allemannsretten er samlebetegnelse på alles rett til å være i naturen, uavhengig av hvem som er grunneier. Dette er et eldgammelt institutt som tidligere var ulovfestet og som skal bidra til at alle kan utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet.

I dag er friluftsloven hjemmelsgrunnlaget for allemannsretten.

Formålet med loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold mv. i naturen.

Gjennom rett til å ferdes og oppholde seg i naturen, fremmes god helse og livskvalitet. Gjennom allemannsretten er det det miljøvennlige friluftslivet som beskyttes; fritidsaktiviteter må ta hensyn til miljøet.

Bærekraftsmål 15: Livet på land

FNs bærekraftsmål 15 har som mål å beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold.

Friluftslovens formål er nettopp at det skal tas hensyn til naturgrunnlaget og naturmiljøet. Samtidig er det viktig at kulturminner og kulturmiljøer ivaretas.

Allemannsretten har tre elementer: ferdselsrett, oppholdsrett og høstingsrett.

Felles for disse er at de som hovedregel gjelder i utmark.

Alle har rett til ferdsel i naturen

Ferdselsretten og formålet bak allemannsretten kan ses på som en "før sin tid" oppfyllelse av FNs bærekraftsmål. Friluftsloven er fra 1957, mens formålsbestemmelsen ble inntatt i loven i 1996.

I utmark har alle rett til å ferdes til fots. For ferdsel på hest, kjelke, tråsykkel ol. gjelder det samme på veg eller sti. Ferdsel med motorkjøretøy er ikke omfattet at ferdselsretten. Samme rett gjelder heller ikke i innmark.

Innmark er typisk hagen rundt et hus eller en åker.

Ved tolkningen av loven legger domstolene vekt på at loven skal fremme friluftslivet som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet.

Vektleggingen på å fremme friluftslivet fører til at kommersiell bruk av naturen også kan omfattes av ferdselsretten. Det kan være organiserte turer, eller for eksempel skiskole i en slalåmbakke. Ferdselsretten omfatter imidlertid ikke tilrettelegging med skilt, lysløype osv.

Forholdet mellom rett til ferdsel og grunneierens rett til egen eiendom

Den retten alle har til å ferdes fritt i naturen står sterkt i Norge. Det kan derfor oppstå konflikter i grensen mellom de ulike interessene: allmennhetens rett til å nyte naturen for å fremme egen helse og grunneierens ønske om å drive eiendommen på en bærekraftig måte, uten å ta hensyn til andre.

De største konfliktene oppstår gjerne der grensen mellom innmark og utmark er flytende. Et typisk eksempel på det er strandsonen.

Må strandeieren tåle at allmennheten ferdes over eiendommen?

I mange tilfeller er svaret på spørsmålet ja. Strandsonen ses på som så viktig at det er egne regler som forbyr bygging og andre tiltak nærmere enn 100 meter fra sjø eller elvebredd. Disse reglene har ingen sammenheng som sådan med ferdselsretten, men Høyesterett har vist til dem som et eksempel på lovgivers avveining mellom allmennhetens og grunneierens interesser.

Grunneiere i strandsonen må finne seg i å få allmennheten tettere inn på seg enn i områder hvor ferdselsbehovet er mindre.

Uansett hvor ferdselsretten er, skal den som beveger seg i naturen ta hensyn til omgivelsene, og man må ikke legge igjen søppel.

Alles rett til å være i naturen og høste vekster

I utmark har alle rett til å raste, sole seg og overnatte. Også her må det tas hensyn til omgivelsene, og man må ikke skade naturen. Man kan overnatte to døgn i utmark uten tillatelse fra grunneier. Er man på høyfjellet eller fjernt fra bebyggelse kan oppholdet vare lenger så lenge det ikke medfører skade eller ulempe.

Når man ferdes i utmark har alle rett til å høste ville nøtter som skal spises på stedet. Ville blomster, planter bær og vill sopp kan tas med. Alt må skje hensynsfullt og varsomt. Det er visse unntak for multer i Nord-Norge.

Dette kan Codex Advokat bistå deg med

  • Spørsmål knyttet til allemannsretten og grunneiers rett
  • Juridisk rådgivning
  • Bistand i sak

Har du spørsmål knyttet til rett til å bruke naturen? Snakk med oss.

Del