Hva innebærer hoppe­plikten til entreprenør­en og hvordan kan byggherre bruke dette som et virkemiddel?

Hva er hoppeplikt ?

Hoppeplikten sikrer fremdrift i prosjektet og motvirker at arbeidet stopper opp på grunn av uenighet. Hoppeplikten innebærer at entreprenøren etter standardkontraktene har arbeidsplikt ved omtvistede krav. Entreprenøren kan altså ikke bruke trussel om stans av arbeidet for å få gjennom sine krav. Dette virkemiddel er i begge partenes interesse. Likevel så vil partene ha ulike interesser de søker ivaretatt når det foreligger et omstridt endringskrav.

• Les mer om: Eiendomsutvikling
• Les mer om: Bygg og anlegg
• Les mer om: Proffentreprise

Hvilke tilfeller gjelder hoppeplikten ?

Entreprenøren kan få hoppeplikt i to tilfeller – ved uenighet om en endret utførelse utgjør en endring samt ved uenigheten omkring størrelsen på entreprenørens krav på fristforlengelse og vederlagsjustering.

Ulempe knyttet til likviditet

Arbeidsplikten fremstår som viktig for byggeprosessen; små forsinkelser kan gi meget store konsekvenser, forsinkelser vil kunne påvirke mange andre aktører i byggeprosessen. Men arbeidsplikten kan være til entreprenørens ulempe, særlig knyttet til likviditet.

For å sikre at entreprenøren får oppgjør for sitt eventuelle krav på tilleggsvederlag og evt. kan entreprenøren kreve at byggherren stiller sikkerhet (normalt bankgaranti) tilsvarende verdien av det omtvistede kravet. Bestemmelsen er å anse som en sikkerhetsventil mot mindre søkegode byggherrer. I praksis ser vi at flere byggherrer har avvik fra denne bestemmelsen i sine kontrakter. I NS 8407 er bestemmelsen heller ikke gjeldende for offentlige byggherrer som ikke kan gå konkurs.

Langvarig fristforlengelse

En annen uenighet som kan springe ut av omtvistede endringskrav, er krav på langvarig fristforlengelse fra entreprenøren. En entreprenør som får avslag på et krav om fristforlengelse som entreprenøren selv mener er berettiget, kan iverksette såkalt defensiv forsering. Entreprenøren kan iverksette forsering hvis byggherren avslår et krav om fristforlengelse.

Dersom byggherren ikke har vurdert entreprenørens fristforlengelse ordentlig og avslår kravet som uberettiget, vil det ofte føre til at kostnadene øker, for eksempel fordi entreprenøren dermed velger å iverksette forsering. En slik tilnærming er ikke til det beste hverken for byggherre eller entreprenør. Byggherren bør derfor vurdere entreprenørens fristforlengelseskrav nøye, og eventuelt innvilge fristforlengelse i den utstrekning byggherren mener entreprenøren har krav på det. Byggherren bør også begrunne sitt standpunkt med en oversiktlig beregning av den fristforlengelsen man gir entreprenøren.