Strengere straff for brudd på arbeidsmiljøloven

Av: Codex Advokat

Regjeringen foreslår en drastisk økning i gebyrsatsene for brudd på arbeidsmiljøloven, i et forsøk på å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Med et hopp fra 15 til 50 G, eller opptil 4 % av virksomhetens omsetning, kan bøtene nå innebære en økning på mangfoldige millioner. Forslaget, som er til behandling etter høring, signaliserer en skjerpet innsats mot overtredelser i arbeidslivet.

Forslag om økning er stadig til behandling

Regjeringen har et uttrykt ønske om å strupe arbeidslivskriminalitet og har i den anledning forslått økning i gebyrsatsene ved brudd på arbeidsmiljøloven med flere millioner. Forslaget ble sendt på høring 21. oktober 2023 og hadde høringsfrist 22. desember samme år.

Per i dag kan Arbeidstilsynet gi gebyr på inntil 15 G (kr 1 779 300,-), mens forslaget innebærer å øke den maksimale satsen til 50 G (kr 5 931 000,-) eller 4 % av omsetningen til selskapet (eller konsernet). For virksomheter/konsern med høy omsetning kan dette innebære en økning på mangfoldige millioner.

I høringsnotatet sitt viser Arbeids- og inkluderingsdepartementet til at det har skjedd en betydelig utvikling siden gjeldende maksimalsats ble innført i 2013, både med hensyn til den generelle bruken av overtredelsesgebyr som virkemiddel og til beløpsbegrensningene for overtredelsesgebyr på andre rettsområder. I tillegg blir det vist til at Stortinget har hatt spørsmålet om beløpsbegrensning til behandling i 2021, og gjennom anmodningsvedtak har Stortinget bedt «regjeringen betydelig heve den øvre grensen for ileggelse av overtredelsesgebyr samt sørge for at arbeidslivskriminalitet av grov karakter skal rutinemessig politianmeldes.»

Av høringssvarene ser vi at majoriteten av høringsinstansene er positive til lovforslaget. Det er på bakgrunn av dette derfor sannsynlig at forslaget vil bli vedtatt, og det kan videre forventes at Arbeidstilsynet også vil øke de faktiske bøtene de pålegger når den maksimale gebyrsatsen heves.

Dagens situasjon

Bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 18-10 gir Arbeidstilsynet hjemmel til å ilegge en virksomhet overtredelsesgebyr dersom noen som har handlet på vegne av virksomheten har overtrådt bestemmelser som nevnt i arbeidsmiljøloven § 18-6 første ledd. Dette inkluderer brudd på helse, miljø og sikkerhetskrav (HMS), regler om varsling og kontrolltiltak, arbeidstidsbestemmelser, innleieregler og regler om allmenngjøring av tariffavtaler. Arbeidstilsynet tar hensyn til alvorlighetsgraden av bruddet, om det er gjentatt og virksomhetens økonomiske kapasitet når de vurderer om det skal ilegges overtredelsesgebyr, og i hvilken størrelsesorden.

I alvorlige tilfeller vurderer Arbeidstilsynet om bruddet bør følges opp med politianmeldelse, eller om det er tilstrekkelig å pålegge overtredelsesgebyr. Det er viktig å unngå dobbeltstraff for samme lovbrudd, og derfor er det regler om samordning av sanksjonssaker i forvaltningsloven § 47.

Den øvre gebyrrammen er i dag som nevnt 15 ganger folketrygdens grunnbeløp (G).

Hva innebærer lovforslaget?

Lovforslaget innebærer at den øvre grensen for overtredelsesgebyrer økes til enten 50 ganger folketrygdens grunnbeløp (1G er kr 118 620,- pr. mai 2023) eller 4 % av virksomhetens/konsernets årsomsetning, avhengig av hvilken av de to som er høyest. Dette representerer en betydelig økning for virksomheter med stor omsetning.

For virksomheter tilknyttet et konsern, vil de nye reglene innebære at årsomsetningen og den maksimale størrelsen på overtredelsesgebyret skal baseres på konsernets samlede omsetning for foregående regnskapsår. Den nye definisjonen av konsern i arbeidsmiljøloven som trådte i kraft 1. januar i år vil bli benyttet. Dette betyr blant annet at norske datterselskaper med utenlandsk morselskap vil regnes som en del av et konsern. Overtredelsesgebyret vil likevel kun kunne pålegges den virksomheten som faktisk har begått bruddet.

I departementets høringsnotat fremheves det at overtredelsesgebyr som virkemiddel i forvaltningen generelt har blitt mer utbredt, og at bruken av administrative sanksjoner har økt over flere år. Dette er i tråd med prinsipper etablert i tidligere utredninger og lovarbeid, hvor siktemålet er at politi og påtalemyndighet skal håndtere de mest alvorlige lovbruddene, og at straff idømt av domstol bør forbeholdes saker der andre typer reaksjoner eller sanksjoner ikke vil være tilstrekkelige. I denne konteksten er det departementets oppfatning at det da er viktig at den øvre rammen for overtredelsesgebyr ikke settes for lavt.

Departementet mener videre at gebyrrammen bør stå i et rimelig forhold til rammene i sammenlignbar lovgivning. De øvre rammene for overtredelsesgebyr i norske lover har gjennomgående økt de senere år, blant annet som følge av utviklingen i EU-retten. Personopplysningsloven, konkurranseloven og markedsføringsloven er eksempler på dette.

Da overtredelsesgebyr ble vedtatt innført i arbeidsmiljøloven uttalte departementet at arbeidsmiljøloven, som beskyttelseslov for arbeidstakere, burde ha en noe høyere maksimumsgrense for gebyr enn den som gjaldt for personopplysningsloven. I dag er den øvre rammen for brudd på personopplysningsloven betydelig høyere, opptil 20 millioner euro eller, dersom det dreier seg om et foretak, på opptil 4 % av den samlede globale årsomsetningen i forutgående regnskapsår, der det høyeste beløpet angir den øvre rammen.

I tildelingsbrevet fra departementet for 2023, ble Arbeidstilsynet bedt om å prioritere overholdelse av nye regler for innleie, avdekke og bekjempe arbeidslivskriminalitet, føre tilsyn med dokumentasjon på nye regler om heltidsnorm, ha en streng reaksjonsbruk og i større grad benytte seg av overtredelsesgebyrer. På bakgrunn av signalene fra Stortinget og departementets egne uttalelser i høringsnotatet, så er det nærliggende å tenke at Arbeidstilsynets prioriteringer vil få økt betydning i tiden fremover, og man vil trolig da også se at saker følges opp enda strengere enn tidligere.