Nyhetsbrev
Jussen påvirker liv og relasjoner. Nyhetsbrevet handler om privatrettslige utfordringer, som familie, skatt, hjem, arbeid, og ulykke/personskade.
Vi produserer jevnlig innhold for deg, i form av artikler, video og podkast.
Av: Codex Advokat
Nye lovkrav om at store og mellomstore selskaper skal ha minst 40 prosent kjønnsbalanse i styret trådte i kraft fra 1. januar 2024, med gradvis innføring mellom 2024 og 2028. Om lag 20 000 selskaper forventes etterhvert omfattet av lovendringene. Hvordan ligger virksomheten deres an i dette arbeidet?
Gjennom de siste 20 årene har det vært en beskjeden utvikling i antallet kvinnelige styremedlemmer i norske aksjeselskaper, fra ca. 15 % til 20 %. Dette har regjering og storting ønsket å gjøre noe med, og det er derfor vedtatt krav til kjønnssammensetningen i norske styrer. Lovforslaget ble utarbeidet i samarbeid med NHO og LO.
Hovedformålet med lovendringen er å øke kvinneandelen i norske styrer, men er også ment å ha en positiv effekt på kjønnsbalansen i norske selskapers ledelse, hvor kvinneandelen er enda lavere enn i styrerommet. Regjeringens vurdering er at likestilling og mangfold i næringslivet på lang sikt vil skape mer innovasjon, bedre arbeidsmiljø, bedre beslutninger og øke verdiskapingen.
I første omgang gjelder lovendringen selskaper med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter. Dette omfatter om lag 8 000 selskaper. Deretter vil reglene utvides årlig frem til 2028 og vil trolig totalt gjelde om lag 20 000 selskaper.
Beregninger viser at det vil bli behov for å rekruttere om lag 6 600 nye styrerepresentanter ved gjennomføring av første trinn i 2024, og nesten 13 000 nye styrerepresentanter totalt frem mot 2028, de fleste av disse kvinner.
Forslaget vil innebære krav til styresammensetningen i følgende foretak:
Beregningen av antall ansatte skal gjøres likt som for reglene om når de ansatte kan velge styremedlemmer. Det er egne regler for behandling av deltidsansatte.
Kjønnsbalansen skal beregnes separat for varamedlemmer og styremedlemmer. For å hensynta personer med et tredje juridisk kjønn er regelen utformet som maksimalrepresentasjon fra ett kjønn, fremfor minimumsrepresentasjon av kvinner og menn.
Kravene til kjønnsbalanse gjelder også ansatterepresentanter. For foretak med over 200 ansatte skal kjønnsbalansen beregnes separat, slik at styrerepresentanter valgt blant ansatte alene oppfyller kravene til kjønnsbalansen.
Senioradvokat Arbeidsrett |
19.06.24
Høyesterett avsa nylig en avgjørelse i en sak om felleseieskifte, hvor mannen fikk holde en tilbakekjøpsrett utenfor på skiftet.
29.04.24
For arbeidslivet har Arbeidsmiljøloven egne regler som regulerer varsling, og det klare utgangspunktet er at alle ansatte har rett og krav på å kunne si ifra om kritikkverdige forhold knyttet til virksomheten der man jobber.
25.04.24
Foreløpig siste avgjørelse i en rekke saker om arbeidstakervernet er nylig avsagt av Borgarting lagmannsrett.