Fersk dom vedr. arbeidstakerbegrepet og andre tilknytningsformer i arbeidslivet

Bakgrunnen er et omfattende sakskompleks over flere år, der omsorgsselskapet Stendi (tidligere Aleris) har blitt tvunget til å legge om driften fra ulovlig bruk av oppdragstakere til ordinære ansettelsesforhold. I 2021 slo lagmannsretten fast at Stendis bruk av oppdragstakere var ulovlig, og gav arbeidstakerne faste ansettelser og etterbetaling av diverse arbeidsrelaterte ytelser (Stendi I).

Siden da har domstolene også måttet behandle spørsmål om hvorvidt krav om etterinnmelding i pensjonsordning er gjenstand for foreldelse. I 2022 fikk en kirkesanger i Ishavskatedralen i Tromsø medhold av Hålogaland lagmannsrett i at han skulle ha vært klassifisert som arbeidstaker i stedet for som selvstendig oppdragstaker. Feilklassifiseringen medførte at kirkesangeren fikk medhold i fast ansettelse, etterbetaling av lønn og feriepenger, samt oppreisningserstatning for ikke-økonomisk tap. I tillegg konkluderte lagmannsretten med at kirkesangeren skulle etterinnmeldes i tjenestepensjonsordningen. I ettertid behandlet Høyesterett spørsmålet foreldelse knyttet til pensjon, og konkluderte med at kravet om etterinnmelding må anses som en fordring, som vil foreldes etter foreldelsesreglene. Etterinnmeldingen skulle derfor skje fra tidspunktet tre år før foreldelsen ble avbrutt ved stevning, og ikke fra tidspunktet for fast ansettelse.

Den nyeste avgjørelsen i Borgarting lagmannsrett (Stendi II) ble avsagt 5. april i år, og gir foreløpig avklaring både hva angår spørsmål om hvorvidt feriepengekrav også foreldes på samme måte som etterinnmelding i pensjonsordning, og om det er kurant å sluse selvstendig næringsdrivende fra enkeltpersonforetak over i bemanningsselskaper eller i andre selskapsformer fremfor å ansette disse på vanlig måte.

Etter konkrete vurderinger av bevisene i saken konkluderte retten med at «det er sannsynlighetsovervekt for at innleieforholdet hadde ett avgjørende formål – nemlig fortsatt bruk av arbeidskraften til ankemotpartene uten å måtte ansette dem i Stendi.

(…)

Etter lagmannsrettens syn viser dette at Stendi bevisst forsøkte å få den enkelte feilklassifiserte arbeidstaker til å fortsette å jobbe for selskapet under en annen organisasjonsform for å omgå at den enkelte måtte anses som ansatt i Stendi.»

Når det gjelder saksøkernes (de ansattes) krav på feriepenger, så fastholdt lagmannsretten rettsanvendelsen i Stendi I – dvs. at feriepengene blir anses overført fra år til år og kommer først til utbetaling når tilhørende ferie avvikles i samsvar med ferielovens system, eller når det arbeidsforholdet avsluttes. Dette innebar i saken at ingen av de ansattes feriepengekrav ble ansett foreldet.

Domsavgjørelsene fra lagmannsretten og Høyesterett er tydelige påminnelser om at bedrifter som engasjerer selvstendige oppdragstakere, bør nøye vurdere om disse faktisk kan anses som ansatte. En feilaktig klassifisering av en oppdragstaker kan føre til at vedkommende blir betraktet som fast ansatt, med krav på etterbetaling av lønn, feriepenger, pensjon og erstatning.

Fra og med 1. januar 2024 har arbeidsmiljøloven inneholdt en klarere definisjon av begrepet arbeidstaker, noe som er ment å gjøre det lettere å avgjøre om det faktisk foreligger et arbeidsforhold eller ikke. Vi har sett at denne presiseringen har ført til økt bevissthet rundt forskjellen mellom arbeidstakere og oppdragstakere, og vi anbefaler at bedrifter både gjennomgår eksisterende avtaler med oppdragstakere/konsulenter, og at evt. nye tilsvarende avtaler vurderes nøye i forkant.

Har du spørsmål? Snakk med oss.

Lasse Groven Egeberg Senioradvokat Arbeids­rett