Redusere klimaendringer: Skattesystemet

Av: Codex Advokat

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Bærekraftsmål 13 oppfordrer til å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem. Skattesystemet kan bidra til dette.

Viktige forhold du trenger å vite om skattesystemet som middel for klimaet:

Skattesystemet kan påvirke adferd
Hva er dagens tiltak for klimaet?
Forslag til tiltak
Dette kan Codex Advokat bistå deg med

Skattesystemet kan påvirke adferd

Skattesystemet er et godt system for å påvirke adferd gjennom bruk av både pisk og gulrot i form av både avgifter og skattelettelser.

Skatte- og avgiftssystemet blir brukt til dette i dag. Det er for eksempel et prinsipp i dagens avgiftssystem om at forurenser betaler.

Dette innebærer at de som forbruker miljøgoder også skal belastes for kostnadene ved miljøskadelig aktivitet.

Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det likevel viktig at ikke all miljøskadelig aktivitet straffes gjennom høye avgifter.

På nasjonalt nivå påvirker politikerne hvordan de ved en økt bruk av klimabegrunnede avgifter og reduksjon i andre skatter og avgifter, kan oppnå både lavere utslipp av klimagasser, et bedre miljø og en god økonomisk utvikling. I NOU 2015-14 Sett pris på miljøet ble det vurdert og foreslått ulike tiltak for at Norge skulle oppnå vedtatte klimamål.

Det grønne skatteskiftet går i korte trekk ut på at miljøskadelige utslipp skattlegges hardere, samtidig som statens inntekt fra disse avgiftene brukes til å lette det generelle skattenivået. På denne måten vris beskatningen over mot miljøskadelige aktiviteter.

Det er imidlertid viktig at et slikt system med avgifter og skattelettelser virker etter hensikten, og at de reglene som fremmes er treffsikre endringer i skattesystemet som kan fremme utvikling og bruk av klimavennlig teknologi.

Les mer på regjeringen.no: NOU 2015-14
Les mer om: Etablerer klima- og bærekraftnettverk

Hva er dagens tiltak for klimaet?

Det er i dag allerede iverksatt flere tiltak for å bidra til å vri adferd i en mer klimavennlig retning. Noe av dette er kjent politikk, slik som merverdiavgiftsfritaket for elbiler, andre tiltak er mer subtile endringer i skatteberegningen som er motivert av miljøpolitiske hensyn.

Dette er for eksempel endringer i bunnfradraget for arbeidsreiser (pendlerfradraget). Tidligere var bunnfradraget kr 8500 (2000) i dag er det på kr 23 100 (2020). Reisefradraget er ment å være en støtte til arbeidstakere med særlig lange arbeidsreiser og skal bidra til større mobilitet i arbeidsmarkedet.

Fradraget forankres også i distriktshensyn da det til at det blir rimeligere å bo i distriktene og jobbe langt unna bostedet. På den annen side bidrar reisefradraget til å redusere kostnadene ved arbeidsreiser og bidrar på denne måten til økt transportbruk med tilhørende miljøskadelige utslipp.

Regjeringen har besluttet at subsidieringen av lange arbeidsreiser er uheldig av miljøhensyn, og derfor er fradraget for arbeidsreiser redusert.

På denne måten kan man gjøre det mindre attraktivt å bosette seg lang vei fra arbeidsstedet med tilsvarende pendlebehov.

Et annet tiltak som er gjennomført er reduserte kilometersatser ved bruk av privat bil i arbeid.

Kjøregodtgjørelse ved bruk av egen bil på tjenestereiser er skattefri innenfor visse satser og grenser. I 2015 var satsen 4,10 kroner per kilometer for de første 10.000 kilometer, mens den for inntektsåret 2020 er sunket til 3,50 kroner.

Begrunnelsen er at satsen i 2015 var høyere enn de reelle variable kostnadene, noe som ga insentiver til bruk av bil fremfor for eksempel tog og buss. Dermed ble de miljøskadelige utslippene høyere enn hva de ellers ville ha vært.

Forslag til tiltak

Noen vil argumentere at regjeringen kan innføre mange flere tiltak for å påvirke vår adferd i en mer klimavennlig retning, slik som verdsettelsesrabatter for grønne verdipapirer, skattefradrag for kjøp av månedskort på kollektiv transport og diverse tilskuddsordninger som insentiv for grønne løsninger.

Det er imidlertid mange hensyn som må tas, og det kan virke som regjeringen ikke ønsker å bruke skattesystemet da det kan være komplisert å lage rettferdige og effektive regler.

Et eksempel på dette er at det har vært foreslått skattlegging av fri parkering på arbeidsplassen. Tilgang til gratis parkeringsplass er i utgangspunktet en fordel som skal skattlegges som lønn, men i dagens skattesystem er dette en naturalytelse som ikke skattlegges, og dermed kan gjøre det mer attraktivt å velge bil som transportmiddel fremfor kollektiv transport.

Det er imidlertid vanskelig å lage en rettferdig regel for skattleggingen av gratis parkeringsplass, da man må ta høyde for at flere arbeidstakere deler en parkeringsplass. Hvis skatteplikten knyttes til faktisk bruk av plassen, vil dette være krevende for skattemyndighetene å kontrollere.

Et annet eksempel er forslaget om at kollektivtransportkort betalt av arbeidsgiver ikke skal skattlegges. Dette er også en naturalytelse som i dag er underlagt skatteplikt. Det har blitt argumentert for at dersom denne naturalytelsen ikke ble skattlagt, ville det være et insentiv til å velge kollektiv transport.

I denne forbindelse er det argumentert at det er usikkert hvor mange som ikke allerede reiser kollektivt som vil benytte seg av en slik ordning, slik at miljøeffekten kan være begrenset. Det vil med andre ord ikke være et treffsikkert tiltak.

Det er med andre ord krevende å lage rettferdige og treffsikre regler som er enkle å kontrollere for skattemyndighetene.