Hjem

Vannkraft og vindkraft — Hva er viktigst: Natur eller energi?

Av: Codex Advokat

Dato: 11.12.20

Hver person i Norge slipper i gjennomsnitt ut omkring ni tonn CO2 hvert år. Det jobbes mot et nullutslipp, og på veien mot nullutslipp trenger vi mer fornybar energi for å erstatte olje, gass og kullproduksjon.

Vannkraft og vindkraft er nettopp essensielle kilder til fornybar energi, men de medfører også store naturinngrep som skader og i noen tilfeller ødelegger natur og dyrelivet på stedet. Så hva er viktigst: natur eller energi?

Ung jente nyter fin natur ved en foss.

Dette får du vite mer om:

Bærekraftsmål 7: Ren energi for alle

FNs bærekraftsmål 7 har som mål å sikre tilgang til pålitelig, bærekraftig og moderne energi til en overkommelig pris og alle skal ha tilgang til energi.

I dette er det åpenbart at vi ikke kan slutte å produsere energi, eller at vi har nok energiproduksjon i dag, vi trenger mer i et verdensperspektiv. For å oppnå bærekraftsmål 7 er opprettelsen av vindkraftverk og vannkraftverk et middel for å nettopp sørge for en bærekraftig og ren energi i fremtiden.

Bærekraftsmål 14 og 15: Liv under vann og liv på land

Bærekratsmålene 14 og 15 går imidlertid ut på å bevare livet på land og livet under vann.

I henhold til disse målene skal man blant annet beskytte, bevare, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer og natur på land og under vann, og forhindre tap av artsmangfold.

Hva gjør du når bærekraftsmål strider med hverandre?

Det er nettopp i krysningen av disse bærekraftsmålene det oppstår motsetninger hvor man oppfyller et bærekraftsmål på bekostning av et annet.

Flere miljøorganisasjoner og lokalsamfunn har tatt til ordet for at utdelingen av konsesjoner ikke bygger på gode nok utredninger eller er gitt på steder som er særlig sårbar og medfører store arealangrep og naturødeleggelser. Motstanden mot utbygging av særlig nye vindturbiner i urørt natur har blitt stor i mange lokalsamfunn i landet.

Bruk av sivil ulydighet er ikke sjelden dekket i mediene som et tiltak fra enkeltmennesker, lokalsamfunn og organisasjoner for å beskytte naturen. På den annen side er også de fleste enige om at det haster med å fase ut olje og gass, og at produksjon av fornybar energi er helt nødvendig for å oppnå nullutslipp.

Stortingets vedtatte Verneplan

For å illustrere balansen mellom bærekraftsmålene i praksis, kan det vises til Stortingets vedtatte Verneplan.

Verneplanen for vassdrag gjelder først og fremst om vern mot vannkraftutbygging, der hensikten også er å sikre nedbørsfelt i sin helhet med sin dynamikk og variasjon.

Men selv i vernede vassdrag har Stortinget åpnet for at det kan konsesjonsbehandles kraftverk med installert effekt opp til 1 MW (tilsvarer strøm ti. ca. 186 hus).

Hvert enkelt miljøtiltak må derfor vurderes grundig gjennom gode prosesser, gjeldende regler og ha et solid kunnskapsgrunnlag. Det er nettopp uenighet om regler, prosesser og faktagrunnlag som skaper grobunn for de mange konflikter en ser nå i nyhetsbildet. Det er helt avgjørende at vi sammen arbeider mot oppnåelse av bærekraftsmålene.

Samtidig er det også helt avgjørende at den prosessen som gjøres i dette arbeidet er grundig, korrekt og etterrettelig, og at det fortsetter å være mulig å prøve slike saker for domstolene dersom et bærekraftsmål går på bekostning av et annet.

Grunneiers rett til å utnytte sin eiendom?

Midt i kampen mellom energi og natur står grunneieren. Det kan være grunneieren som ønsker å utnytte ressursene på eiendommen sin ved å bygge ut småkraftverk i elva, eller det kan være grunneieren som blir utsatt for et ekspropriasjonsvedtak fordi et selskap ønsker å bygge et vindkraftverk på heia.

En grunneier som ønsker å utnytte eiendommens ressurser ved å bygge småkraftverk vil gjerne gå sammen med naboene om slik utbygging, sjelden er én grunneiers kraftressurser så store at han kan bygge ut alene.

For å kunne utnytte ressursene best mulig, og på den måten bidra til det grønne skiftet, kan det være fornuftig å få jordskifterettens bistand til å danne et falleierlag, slik at man har en organisasjon som kan inngå i forhandlinger med en utbygger om man skulle ønske det.

Utbygging av vindkraftverk fører til store inngrep i naturen, særlig gjelder dette i anleggsfasen. Utbygger må inngå avtaler med grunneier om bruk av areal til selve vindparken, men også til adkomstveier o.l.

Det vil ofte være nødvendig å bygge nye veier til et vindkraftverk. Avtaler inngås frivillig, eller gjennom ekspropriasjon. Uansett vil grunneier ha krav på vederlag eller erstatning for inngrepet.

Selv om vindkraftverk og vannkraftverk er inngrep i naturen, kan det også føre til at både grunneier og allmennheten får enklere tilgang til en utmark som tidligere var vanskelig tilgjengelig ved at det bygges nye driftsveier. Men det er også et dilemma: hvor mye av uberørt natur skal man ofre for å produsere ren energi?

Dette kan Codex Advokat bistå deg med

  • Juridisk rådgivning
  • Bistand i sak
  • Spørsmål knyttet til din situasjon

Har du spørsmål knyttet til eiendomsrettslige problemstillinger? Snakk med oss.

Del