Privat Bedrift Bærekraft
Hjem
icon

Sivil tvist - sak i domstolene?

Forretningskvinne ser inn i kameraet

Saksbehandlingsreglene for sivile saker reguleres i hovedsak av tvisteloven. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hvordan sivile saker håndteres i domstolene.

Viktige forhold du trenger å vite om tvist og sak i domstolene:

Hva er en sivil tvist?

Det skilles mellom straffesaker og sivile tvister.

Sivile tvister er alle tvister som ikke er av strafferettslig karakter.

Hvis partene ikke kommer frem til en enighet, er det ofte hensiktsmessig å søke bistand hos en advokat. Du har også anledning til å føre din egen sak for domstolene, der retten har en utstrakt plikt til å veilede deg. Selvrepresentasjons anbefales likevel ikke.

Blir dere ikke enige om en løsning?

Hvis partene ikke klarer å finne frem til en løsning ved forhandlinger, vil saken som regel bringes inn for domstolene eller Forliksrådet. I noen tilfeller kan saken bringes direkte inn for domstolene. Normalt må saken først inn til Forliksrådet. Dette avhenger av tvistesummen og om partene har fått bistand fra advokater og lignende.

Hvis tvistesummen er på mer enn 200 000,- kroner, og begge parter i saken har fått advokatbistand, må saken bringes inn for tingretten.

Det finnes imidlertid flere saker som er unntatt fra forliksbehandling, jf. tvisteloven § 6-2.

Den parten som hevder å ha et krav skal sende ut et varsel om kravet til motparten, der det skal redegjøres for kravets grunnlag, jf. tvisteloven § 5-2. I tillegg skal motparten få angitt en rimelig frist til å svare på kravet før saken bringes inn for domstolene.

Hvis en sak bringes inn for domstolene vil dette skje ved stevning.

Saksforberedelser

Krav til stevning reguleres etter tvisteloven § 9-2. En stevning skal redegjøre for sakens parter, krav, hvilke rettsregler saksøker bygger kravet på og en påstand som angir sakens resultat.

Videre skal partene legge frem bevis og argumenter.

Stevningen skal forkynnes for motparten. Motparten får en frist for å inngi skriftlig tilsvar. Motparten må svare innen fristen for ikke å risikere fraværsdom etter tvisteloven § 16-10.

Planmøte og videre saksgang

Etter stevning og tilsvar, vil dommeren og partenes advokater som regel gjennomføre et planmøte.

I planmøte gjennomgås flere praktiske forhold knyttet til saken. Blant annet skal det planlegges antall dager som bør avsettes til hovedforhandling, om det skal føres sakkyndige vitner, andre bevis og lignende.

Omfanget av saksprosessen vil baseres på flere faktorer. Blant annet om saken skal følge reglene om allmennprosess eller småkravprosess.

Hvis tvistesummen er mindre enn 250 000,- kroner, vil dette som regel behandles som småkravsprosess.

Det finnes regler som begrenser saksomkostninger hvis saken føres etter bestemmelsene om småkravprosess.

Partene har mulighet til å avtale rettsmekling. Da får partene mulighet til å møte i retten med en rettsmekler (vanligvis en dommer), for å forsøke å forlike saken.

Hvis partene fortsatt ikke blir enige, blir saken ført videre til hovedforhandling eller sluttbehandling.

Vanligvis avsluttes saksforberedelsene to uker før hovedforhandlingen.

Ofte vil retten pålegge partene om å inngi et skriftlig sluttinnlegg som kort forklarer partenes synspunkter og sakens faktum. I tillegg skal det legges ved en oversikt over bevismateriale og en tidsplan.

Det er som regel ikke tillatt å legge ved nye beviser etter at sluttinnlegget er innlevert, jf. tvisteloven § 9-16.

Hovedforhandling

Det er dommeren som innleder saken ved en hovedforhandling. Deretter vil saksøker holde et innledningsforedrag. I foredraget skal saksøker redegjøre for faktum i saken. Dokumenter som viser til bevis, skal også gjennomgås og vises.

I utgangspunktet skal ikke advokaten prosedere i innledningsforedraget. Men advokaten kan forklare for retten hva man hevder å kunne utlede juridisk basert på dokumentbevisene, og faktum for øvrig.

Det skal bli redegjort for jussen i prosedyren. Unntaksvis kan jussen redegjøres for tidligere, dersom det ikke kan forventes at dommeren har kjennskap til området. Innledningsforedraget skal avsluttes med en formell påstand. Deretter får så saksøkte ordet med korrigerende innledningsforedrag.

Partsforklaring

Når retten har hørt partenes innledningsforedrag, avgir partene normalt sine partsforklaringer.

Forklaringene begynner med at retten lytter til saksøkers forklaring i vitneboksen (hvis forklaringen foregår i rettens lokaler). Retten vil deretter forsikre seg om at parter og vitner forklarer den fulle og rene sannhet.

Rettens stiller som regel følgende spørsmål: Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe, så gjenta etter meg ”det forsikrer jeg på ære og samvittighet”

Deretter gjentar parten som skal avgi forklaring følgende: «det forsikrer jeg på ære og samvittighet».

Det er dommeren som bestemmer hvem som kan stille spørsmål både til parter og vitner. Mens parten står i vitneboksen, vil partens advokat som regel få lov til å stille klienten spørsmål. Motpartens advokat får som regel også anledning til å stille noen oppfølgingsspørsmål.

Etter saksøkers forklaring, vil som regel saksøkte gi sin forklaring.

Vitneforklaring og prosedyre

Vitnene skal normalt gi sin forklaring etter partsforklaringene er ferdige. Det er vanlig at saksøkers vitner skal vitne først.

Etter vitneforklaringene holder partene sine prosedyrer. En prosedyre er et foredrag der advokatene begrunner sine oppfatninger av hva som de anser er rett, hvordan klientens forklaring av faktum må legges til grunn og rettsvirkninger. Avslutningsvis skal det nedlegges en påstand.

Etter begge parter har holdt sine prosedyrer, er det tillatt med tilleggsbemerkninger.

Det skilles mellom replikk og duplikk, i forhold til om det er saksøker eller saksøkte som får bemerkning.

Er du misfornøyd med dommen?

Hvis du ikke er tilfreds med dommen som ble avgitt, kan den som regel ankes. Det er viktig at du da anker skjer innen ankefristen.

Hvis saken oppfyller vilkårene for å bringe saken inn for lagmannsretten, vil saken bli behandlet på nytt.

Dette kan Codex Advokat bistå deg med

  • Støtte i rettssak
  • Forhandlinger
  • Tvisteløsning
  • Spørsmål knyttet til sak i domstolene
  • Juridisk rådgivning

Har du spørsmål knyttet til sivile tvister og sak i domstolene? Snakk med oss.