Foreldelse ved etterinnmelding i pensjonsordning

Spørsmål om foreldelse er omdiskutert

Spørsmålet om foreldelse har vært mye omdiskutert i det arbeidsrettslige fagmiljøet. Det har videre vært flere avgjørelser i rettspraksis omkring disse spørsmål.

Dom fra Høyesterett

I en nylig avsagt Høyesterettsdom (HR-2023-1637-A) ble det konkludert med at krav om etterinnmelding i arbeidsgivers tjenestepensjonsordning og betaling av pensjonspremie foreldes etter hovedreglene i foreldelsesloven, hvor den alminnelige foreldelsesfrist er 3 år. Selv om saken gjaldt en spesiell pensjonsordning, må en avgjørelse fra Høyesterett som den foreliggende, anses som rettsavklarende og prinsipielt viktig. Arbeidsgivere kan som utgangspunkt derfor legge til grunn at krav om etterinnmelding i pensjonsordning foreldes 3 år tilbake i tid, uavhengig av tidspunktet for ansettelse.

Feilaktig klassifisert som oppdragstaker

Saken handlet om en kirkesanger ved Ishavskatedralen i Tromsø. Både i tingretten og lagmannsretten ble det slått fast at han feilaktig hadde vært klassifisert som oppdragstaker av Tromsøysund sokn. Lagmannsretten la særlig vekt på at kirkesangeren i stor grad var underlagt menighetens ledelse og kontroll. Ordningen var at det ble inngått ettårige kontrakter uten rett til fornyelse. Det var også soknet som satt opp turnusplaner som sangeren måtte følge. At sangeren hadde en viss adgang til å bytte bort konserter fikk ikke avgjørende betydning.

Retten fremhevet at menigheten hadde en sterk styringsrett og at maktbalansen mellom partene fremstod som skjev. Retten fastslo derfor at det i realiteten forelå et arbeidstakerforhold og at kirkesangeren var fast ansatt i en 63% stilling. Lagmannsretten kom også til at kirkesangeren hadde krav på etterbetaling av lønn og feriepenger fra 2018, samt etterinnmelding i soknets tjenestepensjonsordning fra 1. januar 2013, dvs. fra ansettelsestidspunktet. Soknet fikk ikke medhold i at etterinnmeldingskravet var gjenstand for foreldelse. Sangeren ble også tilkjent 100.000kr i erstatning og dekning av sakskostnader. Saken illustrerer at det kan bli dyrt for arbeidsgiver å velge feil tilknytningsform.

Lagmannsrettsdommen ble anket

Lagmannsrettsdommen ble anket i sin helhet, men Høyesterett slapp kun gjennom spørsmålet om betaling av pensjonspremie. Det betyr at spørsmålet om hvorvidt vedkommende var arbeidstaker eller oppdragstaker, ble rettskraftig avgjort ved lagmannsrettens avgjørelse. I saken for Høyesterett var det springende punkt om kravet på etterinnmelding i pensjonsordning skulle ha virkning fra ansettelsestidspunktet i 2011 eller om 3 års-regelen for foreldelse kom til anvendelse, slik at etterinnmelding kun ville ha virkning fra 2018.

Fordring på penger

Det sentrale var om kravet på etterinnmelding var å anse som en "fordring på penger" etter foreldelsesloven § 1. Høyesterett la særlig vekt på nærheten mellom kravet om etterinnmelding og utbetaling av pensjonspremier. Ifølge Høyesterett var etterinnbetalingskravet en så dominerende virkning av etterinnmeldingen at det måtte anses som en fordring på soknet om å yte et formuesgode til arbeidstakers fordel. Kravet om etterinnmelding måtte derfor anses som en "fordring på penger", med den konsekvens at arbeidsgiver kun måtte betale pensjonspremie for kirkesangeren i perioden tre år forut for stevningen.

Har du spørsmål knyttet til arbeidsrett? Snakk med oss.

Sara Brede Mosand Advokatfullmektig Arbeidsrett